To uker til endelig fuskedom

For en stappfull rettssal behandlet Høyesterett saken om eksamensjuks ved Universitetet i Bergen. Om to-tre uker faller den endelige dommen.

HØYESTERETT AVGJØR FUSK: Jusstudent Martin Seglen Baadshaug ble anklaget for fusk av Universitetet i Bergen. Han tapte saken først i tingretten og vant senere i lagmannsretten. Saken  var oppe i Høyesterrett den 25. august. Dom faller om to-tre uker. (Arkivfoto)

Foto: Hilde Kristin Strand i På Høyden

Jusstudenten fra Universitetet i Bergen (UiB), Martin Seglen Baadshaug, tapte først i tingretten og vant deretter i lagmannsretten etter å ha blitt tatt for fusk på en eksamen våren 2012.

Kunnskapsdepartementet anket deretter dommen til Høyesterett. Departementet mener at dersom dommen fra Lagmannsretten blir stående må definisjonen av fusk revurderes, og mange studenter som i dag blir dømt vil bli frikjent.

Saken var oppe til behandling i Høyesterett tirsdag 25. august. Dom i saken faller i løpet av et par-tre uker, melder Khrono.

Stappfull rettssal

Det var stor interesse for fuskesaken i Høyesterett og tilhørere måtte sitte i trappene i rettssalen. Det var regjeringsadvokaten ved Håvard H. Holdø som prosederte for departement. Studenten selv, Martin Seglen Baadshaug, var til stede og representert av advokat Halfdan Mellbye.

Blant tilhørerne var også studentombudet ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA), Anita Tøien Johansen.

— Dette er en veldig interessant og prinsipielt viktig sak som handler om studenter og deres rettssikkerhet. Derfor var både jeg og andre jurister fra HiOA og Universitetet i Oslo (UiO) til stede.

— Diskusjonen og framleggingen var meget interessant å følge. Det er jo ikke ofte studentsaker blir tatt opp i Høyesterett, legger Johansen til.

— Hva tror du utfallet blir?

— Det er veldig vanskelig å si noe om. To rettsinstanser tidligere har jo også kommet til forskjellig konklusjon. Det som er interessant her er at en dom vil kunne påvirke det fuskebegrepet som i dag legges til grunn i klagenemnder og lovverk, svarer Johansen.

Reglement, aktsomhet og fusk

Temaene for Høyesterett var om det har skjedd fusk, og om studenten handlet grovt uaktsomt eller ikke. Reglementet ved UiB ble også drøftet.

Advokat Halfdan Mellbye mener at det ikke er fusk når ulovlig hjelpemiddel og eksamensoppgave ikke har vært tilgjengelig samtidig. Han poengterte i sin prosedyre at det er umulig å vite om Baadshaug hadde til hensikt å fuske i dette tilfellet, men at det er svært lite sannsynlig.

— Dersom man har til hensikt å fuske legger man ikke et hefte tydelig på bordet: Man skjuler huskelappen mellom sidene i bøker, har den i lommen eller gjemmer den på toalettet - det er bare ikke en metode man anvender, sa Mellbye.

Regjeringsadvokat Håvard H. Holdø var i sin prosedyre tydelig på at studenten sannsynligvis ikke hadde til hensikt å fuske, men at det tvert imot - da arkene lå såpass synlige på pulten - er snakk om grov uaktsomhet fra Baadshaug, da han burde oppdaget det selv:

— Å glemme et ark på et bord ikke er uvanlig, men situasjonen ved eksamen er såpass skjerpet at det da vil være grovt uaktsomt, sa han.

Én høyesterettsdommer stilte spørsmål ved hva som hadde skjedd dersom notatene ikke hadde blitt oppdaget og Baadshaug selv hadde meldt om at han hadde dem.

— Dersom Baadshaug hadde innsett at notatene lå på pulten og meldt fra til kontrollørene ville det vært avgjørende for grov uaktsom fusk om klokken var to minutter på halv, eller om bokkontrollen var igang, svarte Holdø.

Forskjellig praksis?

Ifølge Baadshaugs advokat er saken fra UiB spesielt streng og henviser til to lignende saker fra UiO. Da var hjelpemiddelet var blitt inndratt og studenten informert om at dette var ulovlige hjelpemidler, uten noen videre konsekvens.

Regjeringsadvokat Holdø peker tvert imot på at det ikke finnes nok detaljer om disse tilfellene da de ikke har havnet i klagenenemnda og dermed blitt saksbehandlet.

— Det kan ha vært reagert strengere i Bergen, men det er vanskelig å si når vi ikke vet detaljene. I tillegg gjøres det konkrete vurderinger i hvert enkelt tilfelle, på eksempelvis hvor erfaren studenten er, sier han til Khrono etter tirsdagens forhandlinger.

— Hvorfor er denne saken så viktig for departementet?

— For det første har ikke lovtolkingen i dommen fra Gulating lagmannsrett dekning i rettskildene, og vi mener at reglementet til Universitetet i Bergen er innenfor lovens rammer. For det andre vil et krav om «uredelighet eller uhederlighet» gi en regel som ikke ivaretar hensynene bak reglene om fusk.

Hevdet grov uaktsomhet

Da Baadshaug skulle ta eksamen i forvaltningsrett i 2012 fikk han som vanlig gå inn i eksamenslokalet 40 minutter før eksamensstart.

— Jeg har alltid med meg et ark med relevante dommer som jeg leser på helt fram til eksamen. Denne dagen pakket jeg ut penner og sjokolade og det jeg ellers skulle ha på pulten under eksamen. På vei ut før bokkontrollen snakket jeg med en kamerat. Da jeg satt i garderoben tenkte jeg at jeg burde hatt arket mitt, men tenkte ikke på om det lå på pulten, i vesken eller om jeg hadde mistet det på Bybanen, sa Baadshaug til På Høyden i oktober 2013.

Da han kom tilbake til pulten lå det en lapp der som informerte om at arket var konfiskert. Han spurte hva det ville bety og fikk til svar at notatet ikke kunne benyttes, svarte at han visste det og at det aldri var meningen. Deretter gjennomførte han eksamen og trodde det ble med det.

Først etter sommerferien oppdaget han brevet som lå i postkassen der han ble informert om at det var opprettet fuskesak mot ham.

— Jeg fikk panikk, og snakket med en i administrasjonen. Deretter hadde jeg møte med ham og dekan Asbjørn Strandbakken. Jeg følte at jeg fikk fram at dette dreiet seg om en forglemmelse fra min side, og fikk beskjed om at jeg skulle høre fra fakultetet i løpet av uken, hevdet jusstudenten overfor På Høyden.

Etter tre uker kom forslaget om å annullere eksamen - Klagenemnda mente at han hadde handlet grovt uaktsomt.

Konsekvenser for fuskebegrep

Kunnskapsdepartementet (KD) sier i en uttalelse at saken har prinsipiell interesse da det vil kunne få store konsekvenser for gjennomføringen av eksamener ved universiteter og høyskoler i hele landet dersom lagmannsrettens tolkning av fuskebegrepet skal legges til grunn i framtiden. Og de skriver videre:

«Lagmannsretten har, etter statens syn, lagt til grunn en feil tolking av fuskebegrepet i universitets- og høyskoleloven. Når lagmannsretten skriver at fusk forutsetter “uredelig eller uhederlig atferd” fra studenten, mener departementet at dette er i strid med dagens lovbestemmelse som sier at fusk også kan være grovt uaktsomt. Altså at studenten ikke har vært påpasselig nok for å unngå fusk.»

Kort fortalt innebærer dette at dersom dommen fra lagmannsretten blir stående så vil ikke studenter lenger kunne bli tatt for fusk dersom man ikke blir funnet skyldig i å faktisk med viten og vilje ha forsøkt å jukse.

Rettssikkerhet

I dommen peker Gulating lagmannsrett ifølge Bergens Tidende på at fuske-begrepet «ikke er velegnet som angivelse av et objektivt gjerningsinnhold» og at «dette kan etter lagmannsrettens syn utgjøre et betydelig rettssikkerhetsproblem». Dommerne peker også på at loven mangler en skikkelig definisjon av hva fusk er, og at det heller ikke finnes eksplisitte vurderingskriterier eller nasjonale forskrifter.

Advokat Halfdan Mellbye, som representerer Baadshaug, vil ikke kommentere domsavsigelsen direkte, men har mye erfaring med slike saker på vegne av studenter:

— Ved tekstlikhet dømmes studenter for fusk uansett. Det strengeste jeg har sett var en student som hadde tre linjer som var like med kilden - kilden var nevnt, men disse linjene var ikke spesifikt henvist til.

Mellbye mener det ligger noe snodig i hvordan spørsmål om fusk fremstår på de forskjellige nivåene innen akademia:

— Fusk har sin parallell hos forskere i det som kalles vitenskapelig uredelighet. Her går man mye grundigere til verks og leter etter faktisk forsettlig fusk.

Emneord: Etikk, Jus, Studentforhold, Universitetspolitikk Av Øystein Fimland og Eva Tønnessen i Khrono
Publisert 26. aug. 2015 15:36
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere