Bokstavelig talt eller i overført betydning?

Pippi står i bokhylla. Dreier det seg om jenta eller boka? Språkforsker Ingrid Lossius Falkum har fått sju millioner fra Forskningsrådet for å forske på hvordan barn lærer å bruke figurativt språk.

 

UUTFORSKET FELT:– Det er forsket relativt lite på hvordan barn oppfatter og bruker figurativt språk, forteller språkforsker Ingrid Lossius Falkum. Barns forståelse av ironi er et av temaene hun skal forske på de neste fire årene.

 

Foto: Ola Sæther

«Proust er krevende» eller «kyllingsalaten i hjørnet venter på regningen» er eksempler på metonymier. Begge utsagn forutsetter at samtalepartnerne har felles referanserammer og kjennskap til utsagnets kontekst. Partene forstår med andre ord at det dreier seg om innholdet i bøkene til forfatteren Proust, og at den som skal betale, er en restaurantkunde.

Språkforskerern Ingrid Lossius Falkum

Postdoktor Ingrid Lossius Falkum arbeider ved Institutt for filosofi, ide- og kunsthistorie og klassiske språk. Hun er også tilknyttet Senter for studier av rasjonell, språklig og moralsk handling (CSMN), et av UiOs sentre for fremragende forskning.

Nyttig strategi

Postdoktor Ingrid Lossius Falkum har studert hvordan barn i alderen tre til seks år forstår og produserer slike utsagn.

– I studien fant vi at barn tidlig forstår og bruker metonymier. Vi observerte også at de yngste barna produserte og forstod flere metonymier enn de eldre, forteller hun.

– For yngre barn, som ikke har like gode ferdigheter som eldre barn når det gjelder å uttrykke seg språklig, ser metonymi ut til å være en nyttig strategi, sier hun.

At de eldste barna i studien hadde en tydeligere tendens til å tolke de figurative utsagnene bokstavelig, tror hun i noen grad skyldes at disse har en større metaspråklig bevissthet, det vil si en bedre evne til å resonnere over ordvalg og språkbruk.

– Fem-seksåringene var mer oppmerksomme på ordvalgene våre og kanskje mer opptatt av å tolke utsagnene våre korrekt, det vil si i tråd med det som eksplisitt ble sagt.

Stipend for unge talenter

Ingrid Lossius Falkum er en av 17 forskere ved Universitetet i Oslo som er tildelt støtte fra Forskningsrådets Fri prosjektstøtte (FRIPRO) for unge forskertalent. Til sammen 45 forskere ved norske universiteter og forskningsinstitusjoner er denne måneden tildelt midler til sine prosjekter gjennom denne ordningen.

Falkum er tildelt sju millioner kroner over fire år. Støtten dekker i tillegg til hennes stilling, en toårig postdoktorstilling.

Konkurransen om FRIPRO er hard, og stipendet omtales av Forskningsrådet som stipendet for de beste forskerne med spesielt gode prosjekter.

At det er forsket relativt lite på barns bruk av figurativt språk, tror Ingrid Lossius Falkum kan være en medvirkende årsak til at hun har lyktes i å nå opp i konkurransen.

Tittelen på prosjektet hennes er «Acquiring figurative meanings: A study in developmental pragmatics».

Støtten fra Forskningsrådet vil Falkum bruke til å videreføre forskningen på hvordan barn tar i bruk metonymi. Hun vil også utforske sammenhengen mellom barns utvikling av metaspråklig bevissthet og evnen til å forstå figurativt språk.  Hvordan barn utvikler forståelse for ironi, er også et hovedtema i prosjektet.

Fri prosjektstøtter – FRIPRO

FRIPRO er en åpen, nasjonal konkurransearena som favner alle fag. FRIPRO skal fremme vitenskapelig kvalitet i internasjonal forskningsfront, dristig og nyskapende forskning, karriere for unge forskertalenter og mobilitet for forskere tidlig i karrieren.

FRIPRO har seks søknadstyper: forskerprosjekt, unge forskertalenter, personlig postdoktorstipend, FRIPRO mobilitetsstipend, utenlandsstipend og arrangementsstøtte.

Søknadsfristen for FRIPRO-midler er i mai/juni hvert år, med tildeling i desember samme år. Dette gjelder alle søknadstypene, unntatt utenlandsstipend som har løpende søknadsfrist.

Forskningsrådet gir 1,07 milliard kroner til 159 prosjekter i Fri prosjektstøtte fra 2015.

Fordeling på søknadstyper er 77 forskerprosjekter, 45 unge forskertalenter, 23 personlige postdoktorstipend og 14 mobilitetsstipend. I tillegg er det innvilget 22 søknader om arrangementsstøtte.

 

 

Ironiske barn

Mens barn tidlig tar i bruk metonymi, har tidligere studier vist at barn ikke er i stand til å forstå ironi før ved seksårsalderen.

– En av de store utfordringene i prosjektet blir å lage gode modeller for å teste barns forståelse av ironi, kommenterer Falkum.

En hypotese er at barn lettere vil forstå parodisk ironi, dvs. ironi hvor man også med stemme og kroppsspråk indikerer en form for latterliggjøring eller distanse til det man sier. Om evnen til å forstå ironi henger sammen med evnen til å forstå hvorvidt noen snakker sant eller usant, er en annen hypotese hun ønsker å teste ut.

Hva er ironi?

Men hvordan definerer man egentlig ironi?

– Hva ironi er, kan være uklart, vedgår Falkum.

Hun benytter et teoretisk rammeverk kalt relevansteori, utviklet av antropologen Dan Sperber og lingvisten Deirdre Wilson, begge tilknyttet Senter for studier av rasjonell, språklig og moralsk handling (CSMN).

– Vi definerer ironi som et utsagn som speiler et annet utsagn, en forventning eller en norm og latterliggjør denne, forklarer Falkum og trekker fram noen eksempler.

Utsagnet «Ja, dette været er jo strålende», kan f.eks. være en latterliggjøring av værmeldingen som lovte strålende solskinn, mens realiteten ble et voldsomt regnvær. Utsagnet «Hun er virkelig en solstråle» om et barn som hylskriker fordi hun ikke fikk is i butikken vil kunne latterliggjøre en forventning man har om at små barn er blide og søte.

Fruktbart miljø

Professor Deirdre Wilson, vil være en av Ingrid Lossius Falkums viktigste samarbeidspartnere i prosjektet.

Falkum gir Wilson og CSMN deres del av æren for at hun har lykkes i å nå opp i konkurransen om et FRIPRO-stipend.

– Jeg jobber i et spennende, tverrfaglig miljø hvor eldre forskere er flinke til å ta vare på de yngre, understreker hun.

 

 

 

 

 

Av Grethe Tidemann
Publisert 19. des. 2014 05:00 - Sist endra 19. des. 2014 10:37
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere