Dømmes uten klageadgang

Om det nasjonale Granskingsutvalget feller deg for vitenskapelig uredelighet, kan du anke. Hvis ditt eget universitet gjør det, har du ikke klageadgang. Leder av Granskingsutvalget, professor Tore Lunde, tror det blir flere endringer i lov og forskrifter om vitenskapelig uredelighet.

PRESISERINGER: – Jeg tror det blir presiseringer av definisjonen av «vitenskapelig uredelighet», og en tydeliggjøring av plagiatbegrepet, tror leder av Granskningsutvalget og jusprofessor Tore Lunde ved Universitetet i Bergen.

Foto: Universitetet i Bergen

Universiteter og høyskoler har svært ulik praksis for håndtering av saker om forskningsjuks. Det viser en oversikt Kunnskapsdepartementet har fått utarbeidet.

– Jeg tror det blir presiseringer av definisjonen av «vitenskapelig uredelighet», og en tydeliggjøring av plagiatbegrepet.

Det er disse uklarhetene som har skapt flest problemer i konkrete saker, mener leder av Granskingsutvalget og professor på juridisk fakultet, UiB, Tore Lunde.

Men det er andre endringer på gang, som ikke alle vil bli fornøyd med.

«Etterkontroll» av loven om forskningsetikk
Eieren er skeptisk til hvordan etterlevelsen av forskningsetikkloven fungerer, og har gjennomført hva det kaller en «etterkontroll». Alle institusjonene er blitt bedt om å svare på seks spørsmål.

I praksis varsler KD endringer. Sannsynligvis blir det en høringsrunde til våren.

Av totalt 33 universiteter, vitenskapelige høyskoler, kunsthøyskoler og statlige høyskoler, klarte 24 å svare på departementets seks spørsmål om retningslinjer, praksis og etterlevelse av loven om forskningsetikk, mens 9 høyskoler ikke svarte innen fristen.

Mangler retningslinjer
Alle universiteter og statlige høyskoler skal ha et eget regelverk for håndtering av forskningsetiske spørsmål. Til tross for det, er det bare 13 av 24 institusjoner av dem som svarte, som har laget retningslinjer. Det gjelder ikke bare små høyskoler, men også et universitet som NTNU, skriver På Høyden.

Loven om forskningsetikk stipulerer at institusjonene selv har det primære ansvaret for å behandle påstander om vitenskapelig uredelighet. Omlag halvparten av dem som svarte, har behandlet saker om juks begått av egne forskere. Universitetene har naturlig nok de fleste, UiB har behandlet aller flest (13 saker).

Flest saker på UiB
Noen har vært alvorlige og omfattende, som saken om medisinstipendiaten som ble «dømt» av UiB, og som gikk helt til Sivilombudsmannen i to runder. 

Noen saker kan handle mer om personkonflikter enn juks. UiBs eget Redelighetsutvalg har også mottatt henvendelser som ikke er blitt behandlet som egne saker.

Totalt har Redelighetsutvalget konkludert med frifinning i seks av sakene, tre er blitt avvist, en sak ble løst av ett av fakultetene, to var fortsatt til behandling, og kun én konkluderte med at redelighetsnormen var brutt (plagiat).

Til sammenligning melder UiO om 8 til 10 saker, mens NTNU ikke har en sentral oversikt.

Trondheim har bestemt å nedsette et redelighetsutvalg nå i år.

Høyere skyldterskel for forskere enn studenter
Skyldgraden er formulert som forsett eller grov uaktsomhet i loven om forskningsetikk.

Greit nok, men det er visse formuleringer i forarbeidene til loven som legger strengere føringer på tolkningen, noe som er uvanlig, mener jusprofessoren. Forskere er oppegående folk som bør vite hva som er god akademisk praksis.

Det er for eksempel problematisk at studenter underlegges en strengere bedømmelse enn forskere hva skyldkravet angår, framhever Tore Lunde.

Jusprofessoren var nestleder av ad hoc-utvalget som KD opprettet som ankeinstans på en avgjørelse i Granskingsutvalget - i den såkalte BI-saken. Han ble senere leder av Granskingsutvalget.

Ønsker ikke å være klageinstans
KD ser på muligheten for å etablere Granskingsutvalget som ankeinstans for avgjørelser truffet lokalt. Noen ser på dette som en overprøving av universitetenes akademiske autonomi.

Granskingsutvalgets leder har selv vært svært skeptisk til at utvalget skal være ankeinstans.

Granskingsutvalget kan i dag bistå institusjonene med behandlingen, og være en rådgivingssentral. Da kan det vanskelig oppfattes som uhildet som eventuell klageinstans på avgjørelser de selv har bidratt til.

Medlemmene i Granskingsutvalget var entydig på at det vil havne i uheldige dobbeltrolle som ankeinstans. Det er imidlertid gode grunner til å etablere en klageordning. Dagens situasjon, med klageadgang på fellende dom i Granskingsutvalget, men ikke på tilsvarende uttalelse på egen institusjon, er svært uheldig.

– Spørsmålet er hvem som skal være ankeinstans, mener Lunde.

Noen har uttrykt bekymring for rettsikkerheten for forskere som bli anklaget for å ha jukset med vitenskapen. Om forskerens egen institusjon konkluderer med en uttalelser om vitenskapelig uredelighet, kan det være en karrierestopper. Slike lokale uttalelser er imidlertid ikke regnet som enkeltvedtak i offentlig forvaltning, og forskeren har ikke en formell ankeadgang.

– Ut fra svarene vi har mottatt, har vi tolket det som at enkelte institusjoner ikke har klageadgang på uttalelser om vitenskapelig uredelighet. Dette gjelder blant andre UiO, UiB og UiS, skriver Kunnskapsdepartementet etter gjennomgangen av svarene fra UH-sektoren.

Ønsker meldeplikt til Granskingsutvalget
Granskingsutvalget har tidligere klaget over mangelfull informering av pågående saker og avgjørelser truffet på institusjonene. Bildet av omfanget av forskningsjuks i Norge, er

Forskningsetikk:

Kunnskapsdepartementet vurderer endringer i loven om forskningsetikk, blant annet om institusjonene skal ha meldeplikt om saker, og hvorvidt det skal opprettes en formell ankeinstans for avgjørelser truffet lokalt.

 

Etterlevelsen av bestemmelsene i loven varierer betydelig mellom institusjonene. 13 av 24 institusjoner, forteller at det ikke har etablert retningslinjer for behandling av slike saker.

 

Granskingsutvalget er et uavhengig, statlig forvaltningsorgan for behandling av uredelighetssaker. Det dekker alle fagområder og består av syv faste medlemmer. Det kan konkludere med vitenskapelig uredelighet

 derfor begrenset. Departementet har oppfordret universitetene og høyskolene om å bli bedre på dette området.

Kun 7 av 24 har rutiner for å varsle Granskingsutvalget, og ingen av de store breddeuniversitetene. UiO mener at noe slikt ikke følger av dagens regelverk. UiB varsler heller ikke om pågående saker, men sender over årsmeldingene til Granskingsutvalget.

Informasjonsgrunnlaget er i dag for fragmentarisk. Blir kontroversielle saker til skade for institusjonens omdømme feid under teppet? Det kan vi ikke vite.

– Vi trenger en hjemmel i lov om at institusjonene har plikt til å informere Granskingsutvalget, sier Lunde.

Noen informerer, problemet er de forholdsvis mange som ikke gjør det.

Høring til våren
Både etablering av en klageinstans og en meldeplikt om pågående saker ved institusjonene, er endringer departementet ser på, ifølge seniorrådgiver Kari Bjørke. Om dette skal reguleres gjennom lov og forskrifter, er det ikke konkludert med. Departementet kommer sannsynligvis til å sende forslag ut på høring til våren, opplyser Bjørke.

 

 

Emneord: Etikk, Forskningspolitikk Av Tor H. Monsen i På Høyden
Publisert 11. nov. 2014 12:07 - Sist endra 11. nov. 2014 14:34
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere