Pressen på gangen under dialogmøtene

Samtalene om det som kan bli tidenes reform i utdannings-Norge skal skje bak lukkede dører.

SIKRER DIALOGEN: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen skal snart på maratonturne der han skal snakke med 33 høgskoler og universiteter.

Foto: Ola Sæther

Kunnskapsdepartementet har avslått universitets- og høgskoleavisenes ønske om å være til stede under møtene mellom statsråden og de berørte partene.

I følge kommunikasjonssjef Anne Kristin Hjukse er KD «opptatt av en åpen og inkluderende prosess for å diskutere strukturen i UH-sektoren». I en epost til et samlet redaktørkorps skriver hun at departementet ser at det er stort engasjement, og er glade for at så mange vil delta i diskusjonene.

Så frimodig som mulig

Medieinteressen for den varslede reformen er stor. Beslutningen om å lukke dørene for offentligheten begrunnes slik:

"For at institusjonene skal kunne være så frimodige som ønskelig i dialogmøtene, vil ikke andre enn institusjonene bli invitert til disse møtene".

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen står nå foran et maratonløp, der han skal snakke med i alt 33 universitet og høgskoler på fem møter i løpet av 20 dager. Det første møtet holdes i Bodø 5. september.

LES MER: Varsler kvalitetsløft for forskning og høyere utdanning

Det er allerede kjent at kunnskapsministeren ønsker å legge ned alle høgskolene i Nord-Norge så fort som mulig og kun ha ett eller to universitet.

Departementet begrunner sitt avslag med at offentlighetsloven regulerer allmennhetens rett til innsyn i dokumenter hos staten, og ikke rett til deltagelse i møter.

- Vi har imidlertid stor forståelse for at det er interesse for dialogmøtene, skriver kommunikasjonssjef Hjukse, som varsler at kunnskapsministeren vil være tilgjengelig for media i etterkant.

Samtlige institusjoner er bedt om å skrive et énsides notat i forkant av møtene. Disse blir tatt med i en skriftlig oppsummering om veien videre. KD mener dette ivaretar behovet for informasjon.

LES MER: Snakker om fusjon med flere høgskoler

Berører titusener

Det var tidligere denne uken at landets uavhengige universitets- og høgskoleaviser, Khrono, På Høyden, Uniforum, Panorama og Universitetsavisa, ba Regjeringen om å praktisere åpenhetsprinsippet. Redaktørene skrev at prosessen regjeringen har initiert, ventelig får grunnleggende betydning for sektoren:

«Tusenvis av arbeidsplasser vil bli berørt. Titusener av studenter, nåværende som framtidige, vil få sine studier påvirket. (...) Vår oppfatning er at en slik debatt føres best for åpne dører, skrev redaktørene », skrev avislederne.

De bad statsråden snu beslutningen om å stenge dørene for pressen, og heller praktisere prinsippet om meroffentlighet i Offentlighetsloven.

LES MER: Lite aktuelt med NTNU-fusjon

Åpenhet på NTNU

Redaktør Tore Oksholen i Universitetsavisa, som førte brevet i pennen, sier:

- Poenget med dialogmøte er at folk snakker sammen. Om dette skal fungere inkluderende, må folket som berøres av samtalen bli innviet i hva det snakkes om.

- At den som tok initiativet til møtene, og som er den som bestemmer til slutt - statsråden - skal være den som formidler hva man har snakket om, er ikke uttrykk for åpenhet, sier Oksholen.

Universitetsavisas redaktør har de to siste dagene fulgt NTNUs styre sitt seminar om temaet: "Hvem bør NTNU samarbeide med? Hvor tett, og ut fra hvilke premisser?". Der har debatter og gruppearbeid pågått i full åpenhet.

LES: Drøfter hvem som er den beste partneren

- Dialogmøtene er KDs møter, og de foretar sine valg. Vi har valgt å kjøre våre møter åpne, sier NTNUs rektor Gunnar Bovim.

- Jussen på det tørre

Jussprofessor Jan Fridtjof Bernt ved Universitetet i Bergen sier at det juridisk sett ikke er noe å si på departementets vurderinger.

- Det ikke er noe allment prinsipp om åpne møter i offentlig forvaltning. Det gjelder bare der det er fastsatt særskilt i lov eller forskrift for bestemte kollegiale organer, slik som i Kommuneloven eller Universitets- og høyskoleloven, sier han.

- Når staten holder slike møter med folk fra universitet- og høgskolesektoren, er dette en del av departementets interne saksbehandling og dette avgjør da selv om møtene skal være åpne eller ikke. Man kan ønske åpenhet, men ikke forlange det, sier Bernt.

UiB-professoren sier han ikke kjenner prosessen rundt SAKS så godt. Rent allment er det klart departementet har behov for ikke-offentlige samhandlingsmøter i denne type saker. Han understreker at det i saker av denne typen er viktig å sørge for at synspunktene som er kommet fram i slike møter, og rammene for videre overveiing bringes ut i allmenheten, slik at dette ikke blir en lukket prosess.

- De dette berører, institusjonene, tilsatte, studenter og lokalsamfunn har et legitimt behov for å få vite hva som skjer, slik at de kan delta i debatten, sier UiB-professoren.

Emneord: Forskningspolitikk, Universitetspolitikk Av Sølvi Waterloo Normannsen i Universitetsavisa
Publisert 28. aug. 2014 13:05 - Sist endret 28. aug. 2014 13:22
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere