Færre kvinner blant nyutnevnte professorer

Kvinneandelen blant nyutnevnte professorer i Norge gikk ned ifjor og er nede i 33 prosent.

MINKER: Færre kvinner blir utnevnt til professorer. I fjor var 33 prosent av de nye professorene kvinner.

Foto: Grafikk: Sølvi Waterloo Normannsen i Universitetsavisa Kilde: Tilstandsrapporten 2014/Kunnskapsdepartementet

Tall fra Tilstandsrapport for høyere utdanning viser at andelen kvinner blant nyutnevnte professorer går nedover. Mens andelen var på 36 prosent i 2012, gikk den ned til 33 prosent i fjor, melder Khrono.

Ved statlige høgskoler var nedgangen enda større. Her gikk andelen kvinner blant nyutnevnte professorer ned fra 39 prosent i 2012 til 30 prosent ifjor, går det fram av tall som NIFU/Forskerpersonalregisteret har levert til Kunnskapsdepartementets Tilstandsrapport i høyere utdanning 2014.

Les også: Viktig å holde trykket for flere kvinner oppe

Totalt av alle professorer i Norge er andelen kvinner nå på 25 prosent, etter å ha økt med cirka ett prosentpoeng hvert år siden 2004. Hvis andelen fortsetter å øke i samme tempo, vil vi skrive 2028 før andelen kvinnelige professorer er på måltallet 40 prosent.

Til sammenligning nådde andelen kvinner blant førsteamanuensene i Norge 40 prosent i 2012. De fleste professorer rekrutteres blant disse.

Store variasjoner

Tilstandsrapporten har ikke detaljerte tall for alle institusjoner på hvor stor andel av de nytilsatte professorene som er kvinner, men universitetene i Bergen, Oslo og Tromsø hadde alle nedgang i kvinneandelen totalt fra 2012 til 2013.

Derimot steg andelen ved NTNU og ved de nye universitetene sett under ett (Universitetene i Agder, Stavanger og Nordland).

Det er store forskjeller mellom fagområdene, og spesielt innen teknologi (13 prosent) og matematisk-naturvitenskapelige fag (21 prosent) er andelen nye kvinnelige professorer lav.

Forskerforbundet overrasket

Petter Aaslestad er leder i Forskerforbundet. Han er overrasket over nedgangen i kvinneandel blant nyutnevnte professorer.

— Det er en overraskende utvikling først og fremst fordi tallene ellers  viser at kvinneandelen blant professorer har steget jevnt og trutt de siste årene, også fra 2012 til 2013 som er det siste året vi har tall fra foreløpig. Som tallene viser blir det stadig flere kvinnelige professorer, men dersom det viser seg at andelen nyutnevnte kvinnelige professorer går ned er det uheldig. Dersom kvinneandelen ikke viser ytterligere fremgang i 2014 vil institusjonene måtte vurdere om det er nødvendig med ytterligere tiltak for å legge til rette for at flere kvinner kvalifiserer seg, sier Aaslestad.

Han legger til at forskerforbundet lenge har ment at høy bruk av midlertidig tilsetting og lite tid til FoU innen normalarbeidsdagen går ut over rekrutteringen av kvinner til toppstillinger.

— Vi er derfor opptatt av at akademia i større grad tilsetter i faste stillinger samt lager arbeidsplaner for de ansatte som lar seg gjennomføre innenfor en vanlig arbeidsuke, sier Aaslestad.

— Hvordan skal man jobbe for å holde trykket oppe så en eventuell økning av andelen nytilsatte kvinnelige professorer ikke stagnerer?

— Ved å følge med på utviklingen og bidra til oppmerksomhet om saken. Oppdatering av tallgrunnlaget er et slikt virkemiddel. Hver enkelt institusjon har vel også en strategiplan for likestilling hvor denne problemstillingen bør ha en naturlig plass, sier Aaslestad.

(Grafikk: Sølvi W. Normannsen, Universitetsavisa, kilde: Tilstandsrapporten 2014/Kunnskapsdepartementet)

Emneord: Arbeidsforhold, Universitetspolitikk, Likestilling, Forskningspolitikk Av Hege Larsen og Eva Tønnessen i Khrono
Publisert 11. aug. 2014 13:40 - Sist endret 11. aug. 2014 14:18
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere