Målet for Unio var å redusere lønnsforskjellene mellom sammenlignbare grupper av arbeidstakere i offentlig og i privat sektor. Det lyktes ikke å gå utover frontfagenes resultat på 3,3 prosent, imidlertid. Det betyr mellom 8000 og 24 000 kroner i tillegg, skriver På Høyden.
Anbefaler tilbudet, men sendes til uravstemning
– Unio er opptatt av at staten også framover skal beholde og rekruttere de beste. På den måten kan vi alle få gode velferdstjenester for våre barn, oss selv og våre foreldre. Da er lønn et helt nødvendig virkemiddel. Unio krevde avsetning til sentral justeringspott. Dessverre har Staten heller ikke denne gangen imøtekommet kravet. Dette ville ha vært et godt virkemiddel for rekruttere og beholde kompetente folk, sier Sigrid Lem i en pressemelding.
Unio var ikke fornøyd, men valgte å akseptere, ettersom de andre sammenslutningene godtok statens tilbud.
Resultatet går til uravstemning blant medlemmene i Unio.
Halvparten av tillegget vil være sentralt, den andre halvparten vil bli fordelt etter lokale forhandlinger, melder Kommunal- og moderniseringsdepartementet.
Det betyr en uvanlig stor lokal pott til fordeling senere i år.
Unio - med Utdanningsforbundet og Forskerforbundet - LO Stat, YS Stat og Akademikerne forhandlet et stykke inn mandag formiddag før partene kom til enighet.
Unios høyskoleutdannede medlemmer i kommunesektoren får med årets oppgjør gjennomsnittlig 13 500 kroner mer i året, lærere får et tillegg på 18 000 og lektorer 25 000 kroner mer å rutte med.
Om det hadde blitt streik på UiO, ville Unio ha tatt ut 285 personer i streik, mens 170 av medlemmene til NTL og Parat ville ha streiket.
Logg inn for å kommentere