Plantedød førte til mammutdød

Klimaendringer førte til plantedød. Dermed mistet mammuten maten sin. Det viser funn forskere ved Naturhistorisk museum, UiO har gjort.

PRØVETAGNING i SIBIR: Fra flere arktiske områder i Russland og Canada, fant forskere rester av utdødde planter, som hadde vært føde for mammuten. Her er forskerne i Tsjukotka, helt øst i Sibir i Russland.

Foto: James Haile

Forskere fra Naturhistorisk museum (NHM) ved Universitetet i Oslo er sentrale i  en studie som gir en ny forklaring på hvordan klimaendringene førte til at store planteetere som mammut og ullhåret neshorn døde ut.

At det var endringer i klimaet som førte til at mammuten døde ut, har vært akseptert en stund. Men hvordan det skjedde har ikke vært klart, går det fram av en pressemelding fra Naturhistorisk museum, UiO.

Klimaendringer reduserte plantebestandene

Et storstilt, mangeårig og internasjonalt samarbeidsprosjekt som underveis har involvert et titalls forskere fra NHM, har avdekket at endringer i klimaet reduserte bestandene av lettfordøyelige planter som planteeterne levde av.

Med utgangspunkt i pollenanalyser av sedimenter fra innsjøer har man til nå trodd at mammuten levde på en såkalt «mammutsteppe», dekket av gulbrunt gress.

Men «mammutsteppen» har aldri eksistert. DNA i jordprøver fra permafrosten rundt hele Arktis, og fra fossilt mageinnhold og avføring fra dyr som har blitt bevart i permafrosten, viser derimot at beiteområdene var dominert av urteaktige planter som tilhører andre familier enn gress. Dette er planter som skjermplanter, korgplanter, erteplanter som mjelt, harerug, skrubbær, maure, forglemmegei, skogstjerne, mure, primula, og mange flere.

 

– Dette gir en helt ny forklaring på hvordan mammuten ble utryddet. Dette har bare vært mulig ved å sammenligne DNA fra permafrosten med DNA fra naturhistoriske samlinger, sier Christian Brochmann, professor i biosystematikk ved Naturhistorisk museum, UiO. (Foto: Yngve Vogt, Apollon, UiO)  Herbariemateriale fra NHM har vært utgangspunktet for studien, supplert med materiale fra herbarier i andre arktiske nasjoner, som Canada og Russland.

Studien publiseres i Nature torsdag 6. februar. Forskere fra Universitetet i Tromsø har også bidratt.

Emneord: Klima, Miljø, Realfag
Publisert 6. feb. 2014 00:10 - Sist endret 6. feb. 2014 10:04
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere