Publiseringspoeng: Omstridt fordelingsverktøy

Når en forsker ved Matematisk institutt publiserer, beholder instituttet gevinsten. Ved Institutt for informatikk føres pengene tilbake til forskergruppen. Publiseringsindikatoren i tellekantmodellen skal evalueres. Camilla Serck-Hanssen, forskningsdekan ved Det humanistiske fakultet, deltar i referansegruppen.

ULIK PRAKSIS: Også instituttene på Det humanistiske fakultet (HF) har en stor grad av autonomi i bruken av publikasjonspoeng som styringsverktøy, opplyser vikarierende forskningsdekan og filosofiprofessor Camilla Serck-Hanssen .

Universitetet i Oslo mottok ca 129 millioner kroner fra Kunnskapsdepartementet på bakgrunn av publisering i 2013. Av disse ble rundt 86 millioner fordelt videre til fakulteter og andre enheter.

– UiO sentralt legger ingen føringer på hvordan fakultetene disponerer disse pengene, forteller økonomidirektør Marianne Mancini.

– Rammestyring er hovedprinsippet for økonomisk styring ved UiO. Det betyr at enhetene selv kan bestemme hvordan den økonomiske rammen skal fordeles videre til enhetene og til konkrete aktiviteter. Vår holdning er at enhetene selv er best egnet til å vurdere hvordan midler skal viderefordeles, forklarer hun.

Ulike publiseringstradisjoner

Matematisk institutt har valgt å la pengene fra publiseringspoeng gå inn i instituttets basisbevilgning. Det er flere grunner til dette, ifølge instituttleder Arne Bang Huseby.

– Vi er opptatt av at våre forskere skal ha mulighet til å satse på krevende og utfordrende forskningsprosjekter fremfor prosjekter som raskt genererer publikasjonspoeng. Det skal altså være faglige vurderinger og kvalitet som ligger til grunn for forskningen, ikke kortsiktige gevinster.

– For det andre er det til dels betydelige forskjeller i publiseringstradisjon mellom de ulike forskningsfeltene ved instituttet. Det er derfor vanskelig å fordele disse inntektene ned til enkeltforskere eller grupper på en rettferdig måte, sier han, og legger til at det typisk ikke vil være noen direkte sammenheng mellom når en forsker publiserer og når man faktisk har behov for støtte.

– Vi kan ikke ha et system der man må avlyse viktige faglige reiser hvis inntektene blir forsinket et år eller to, eller der man får penger på tidspunkter der man ikke har fornuftig anvendelse av dem.

Arne Bang Huseby understreker likevel at publiseringsaktivitet tillegges vekt i forbindelse med lønnsforhandlinger og ved fordeling av forskningsmidler, sabbatsår og reisestøtte.

– Poenget er at det i slike sammenhenger er lettere å gjøre en totalvurdering av forskernes innsats over tid.

Belønner ikke undervisning

Ved Institutt for informatikk føres en andel av pengene for publiseringspoengene direkte tilbake til de ansvarlige forskergruppene.

– Vi har i 20 år hatt et system hvor vi fordeler forskningsmidler til grupper ut fra kriterier som produksjon og antall ansatte, forklarer instituttleder Knut Liestøl.

Han nedtoner betydningen av publiseringsgevinstene for gruppenes økonomi og viser til at både fakultetet og instituttet tar en viss andel av pengene før den resterende summen overføres til forskergruppen.

At pengene nedkortes handler ifølge Liestøl om en generell skepsis til publiseringspoeng som fordelingsverktøy.

– Å bruke publiseringspoeng som grunnlag for fordeling av penger, er problematisk fordi tradisjonene rundt publisering er så forskjellige fra fag til fag, understreker han.

Liestøl er skeptisk til å bruke publiseringspoeng til å premiere individer.

– Vi skal belønne gode forskere, men bør unngå å rangere etter for enkle kriterier.

Liestøl ønsker en evaluering av systemet velkommen.

– Jeg mener det er et alvorlig problem at vi ikke verdsetter folk som gjør en fremragende innsats i undervisningen. I dag er holdningen at det kan oppfattes negativt å få omtalen dyktig foreleser, fordi det er forskning som gir prestisje.

For detaljert system

Biologiprofessor og leder for den anerkjente forskergruppen Centre for Ecological and Evolutionary Synthesis, Nils Christian Stenseth er ikke redd for å belønne individer.

– Jeg er tilhenger av å gi insentiver til forskere som skaper resultater. Er universitetet et vellykket universitet, så er det først og fremst fordi universitetet har dyktige forskere og ansatte, understreker han.

– Det er viktig å tenke bredde og spissing samtidig. Vi må bruke spissene og spissmiljøene til å stimulere bredden.

Også Stenseth ønsker en evaluering av tellekantsystemet velkommen.

– Systemet er etter min mening for detaljert. I stedet for å premiere publisering, bør universitetet belønne forskere og forskergrupper som lykkes i å bringe inn eksterne midler. Bak en slik tildeling ligger det allerede en vurdering av forskeren eller forskergruppens arbeid og potensiale. Dette gir en bedre helhetsbehandling enn vi får ved premiering av publiserte artikler. Hovedfokus bør være å støtte opp under forskere som er aktive og synlige på den internasjonale arena, poengterer han.

Tellekantmodellen

Universitets- og høgskolesektoren tok i 2006 i bruk den såkalte tellekantmodellen. Modellen innebærer en økt konkurranse mellom institusjonene, fordi man i tillegg til basisbevilgningene fordeler penger på bakgrunn av resultater i form av studiepoeng, doktorgrader og forskningspublikasjoner.

Universitets- og høgskolerådet har tatt initiativ til en evaluering av publiseringsindikatoren. Evalueringen skal utføres av Dansk Center for Forskningsanalyse.

Likestiller ulik forskning

Også instituttene på Det humanistiske fakultet (HF) har en stor grad av autonomi i bruken av publikasjonspoeng som styringsverktøy, ifølge vikarierende forskningsdekan og filosofiprofessor Camilla Serck-Hanssen.

Flere av instituttene bruker poengene aktivt ved tildeling av såkalte småforskmidler til sine forskere, men for øvrig er det ikke mange som bruker poengene på individnivå. Et unntak er Institutt for filosofi, ide- og kunsthistorie og klassiske språk, der forskere som produserer nok til å få såkalte småforskmidler, også får ekstra driftsmidler.

Camilla Serck-Hanssen ser på dette som en god ordning.

– Alle får noe, men jeg syns det er rimelig at de som bidrar mest, får mest.

Hun advarer likevel mot å gi for mange spesialordninger til enkelte ansatte.

– Dugnadsånden står ikke så veldig sterkt på Det humanistiske fakultet. Det er noe spesielt undervisningsprogrammene lider under, påpeker hun.

Camilla Serck-Hanssen er en av fem representanter i en referansegruppe som er nedsatt i forbindelse med Universitets- og høgskolerådets evaluering av publisering som insentivmiddel og fordelingsverktøy.

– Instituttene har i dag mulighet til å premiere dyktige forskere med forskningsmidler og forskningstid. Kanskje er det også andre ting vi bør premiere, som populærvitenskapelig formidling.

– Den direkte tildelingen til UH-sektoren basert på publiseringsindikatoren utgjør kun to prosent av budsjettet. Man kan også spørre seg om all registreringen er verdt bryet. Fra HFs ståsted er det viktig å huske på at tellekantsystemet setter humanistisk grunnforskning like høyt som forskning der det, i hvert fall retorisk sett, er enklere å peke på en direkte nytteverdi.

 

.

 

Av Grethe Tidemann
Publisert 20. sep. 2013 14:32 - Sist endret 23. sep. 2013 09:24
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere