Det gjelder å være likt av sin leder

– Er det en knute på tråden, kan den fort bli avgjørende i en situasjon hvor det gjelder, sier HF-professor Janne Bondi Johannessen . Hun støtter forslaget om et eget forskerombud på UiO.

HELDIG REKTOR?: Professor Janne Bondi Johannessen tror rektor er nødt til å si at han ikke kjenner seg igjen i påstander om frykt og selvsensur blant forskere, i kraft av sin stilling. Om han derimot virkelig ikke kjenner seg igjen, har han vært heldig, mener hun.

Foto: Ola Sæther

Matnat-professor og Universitetsstyremedlem Kristian Gundersen har signalisert at han i løpet av høsten kommer til formelt å foreslå at UiO oppretter et forskerombud.

Nå får han støtte fra et helt annet fagfelt enn sitt eget.

– Jeg tror det er en veldig god idé. Rett og slett fordi det vil være en nødvendig sikkerhetsventil, sier Janne Bondi Johannessen. Hun er professor i lingvistikk og tilknyttet SFFet MultiLing.

– Mennesker er mennesker

«Vi snakker ikke om formelle ytringsforbud. Faren er at forskere uansett ikke våger å ytre seg åpent av frykt for å komme på kant med sine mektige sjefer.» skrev Gundersen og professorkollega Johan F. Storm i et debattinnlegg i Uniforum i vår.

– Jeg er fullstendig enig i det de sier, man er jo i en utsatt posisjon. Dersom man for eksempel har et enkeltfag man gjerne vil undervise i, eller trenger støtte til videre forskningsprosjekter, og vet at de målene man har kan bli forpurret av et enkeltmenneske med makt, så er det klart man er forsiktig.  
 
Det gjelder at din leder liker deg?

– Ja, helt klart. Mennesker er mennesker. Er det en knute på tråden, kan den fort bli avgjørende i en situasjon hvor det gjelder, sier Johannessen.

– Rektor ser ut til å mene at det ikke er sånn?

– Det tror jeg han er nødt til å si, fordi han er rektor. For dersom han skulle si at han var klar over at det skjer uheldige ting på hans universitet, så måtte han jo begynne i en helt annen ende. Om han faktisk ikke har sett negative utslag av systemet, så betyr det at han har vært heldig.

Stor forskjell på enhetene

Johannessen understreker at hun er klar over at situasjonen ikke er den samme overalt ved universitetet.

– Det som kjennetegner universitetet nå, er at det er veldig stor forskjell på enhetene. I mange miljøer er det helt utenkelig at man skulle ha behov for noe forskerombud. Selv har jeg sett både gode og dårlige ledere, så jeg mener jeg har en god bakgrunn for å mene det jeg mener.

For å illustrere viser hun til avskjedssaken til tidligere professor Arnved Nedkvitne.

– Jeg kjente ikke Nedkvitne, men bet meg merke i noe som kom fram under rettssaken: Instituttet hadde over tid fungert under flere typer ledelse. Dette hadde skapt ulike typer miljø, og professorens framferd slik jeg forsto det, varierte med ledelsen.

Savner medbestemmelse

Det er selve organiseringen i en maktsentrert linje, via ledersjiktene og oppover, som skaper et behov for et forskerombud, slik Johannessen ser det.

Som menige, vitenskapelige ansatte har vi ikke så stort innsyn i saker før de har kommet så langt at det som regel er for sent. Det kan være for eksempel i omorganiseringsprosesser eller i spørsmål om undervisningstilbud. Dette er ting som betyr veldig mye for den enkelte, for faget og for miljøene, og hvor det er viktig at man er involvert fra første stund, sier hun.

– Du savner en form for medbestemmelse?

– Ja. I dag har ledere makt til å gjennomføre endringer uten egentlig å forhøre seg med fagmiljøene.

– Er det noe for et ombud?

– Et ombud vil kunne være et mellomledd mellom forsker og leder. Det kunne være snakk om å utsette en avgjørelse, eller bistå partene for få fram alle sider av en sak.

Ingen å gå til

I dag finnes det ingen arena for dette, forklarer professoren. Og dersom en forsker oppdager at noe de mener er galt er i ferd med å skje, så har de ingen å gå til.

– Ja, for du kan ikke gå til den lederen som du mener holder på å legge kortene på veldig gal måte, påpeker hun.

Johannessen mener slett ikke at ledere ikke skal kunne ta overordnede hensyn, for eksempel i spørsmål om hvilke fag det skal undervises i. Snarere at disse hensynene ofte er umulige å få øye på.

– Har du selv følt deg overkjørt i slike prosesser?

– Det tror jeg mange har følt her på universitetet.

Gundersen er verdsatt

– Vi som ikke er forskere, kan lure på om det du, Storm og Gundersen beskriver, egentlig er et marginalt problem, eller om også «vanlige» forskere deler oppfatningen?

– Jeg kjenner mange vanlige forskere som ikke ville drømme om å la seg intervjue av Uniforum, men som likevel er veldig enige. Og jeg har snakket med mange som lider under avgjørelser som er blitt tatt fort og brått, uten at de forstår hvorfor. Det er svært ødeleggende på et sted som universitetet, her skal jo kreativiteten blomstre. Vi forskere må løftes fram, ikke dyttes ned!

At Kristian Gundersen nylig ble valgt inn i Universitetsstyret som representant for de faste, vitenskapelige ansatte sier også sitt, mener Johannessen.

– Han ble valgt med klart flertall. Det er altså veldig mange som setter pris på hans syn.


Les også:

Professorer greier seg, skulle man tro 
* Fritt fram for å ytre seg på UiO
* Hvorfor behøver vi et forskerombud?
* Makt og avmakt ved UiO

Emneord: Arbeidsmiljø, Arbeidsforhold Av Helene Lindqvist
Publisert 18. sep. 2013 11:58 - Sist endret 18. sep. 2013 12:21
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere