Makt og avmakt ved UiO

Faren er at forskere uansett ikke våger å ytre seg åpent av frykt for å komme på kant med sine mektige sjefer, skriver medisinprofessor Johan F. Storm og professor i molekylærbiologi Kristian Gundersen .

I et intervju i Uniforum 15. mars avviser rektoratet at ansatte ved UiO ikke åpent skulle våge å si sin ærlige mening om kritikkverdige forhold ved universitetet. Det forbauser oss at ledelsen ikke innser at selvsensur som undergraver reell ytringsfrihet, er et iboende problem i enhver hierarkisk organisasjon, og UiO er nå mer hierarkisk enn noen gang tidligere i institusjonens historie.

I intervjuet avviser Ottersen og viserektor Hennum at ansatte føler seg «kneblet». De ber om «empiri» og «et konkret eksempel på at noen faktisk har blitt forbudt å uttale seg». Universitetet har en lovbestemt plikt til ikke bare tillate akademisk frihet, men til å fremme den. Så vi lurer på om ledelsen er villige til å undersøke saken? Det mangler ellers ikke på krav om «ledelsesinformasjon».

Vi snakker ikke om formelle ytringsforbud. Faren er at forskere uansett ikke våger å ytre seg åpent av frykt for å komme på kant med sine mektige sjefer. Hvor alvorlig problemet er, kan være vanskelig å oppdage, og varierer sannsynligvis mellom institutter og avdelinger. F.eks. er det kanskje mindre alvorlig der forskningen ikke er avhengig av betydelig finansiell og institusjonell støtte. Men på noen institutter vet alle meget godt at de er avhengige av ledernes godvilje for å få tildelt hardt tiltrengte forskningsmidler, lønnsmidler til stipendiater, utstyr eller andre nødvendige ressurser. En frykt for at opposisjon eller konflikt lett kan slå uheldig ut ved neste tildeling, er god nok grunn for mange til å ligge lavt og ikke si for mye.

Vi tror det er på tide at akademisk frihet overføres fra festtalene til konkrete tiltak. Hva mener rektor om å etablere et uavhengig ombud for de vitenskapelig ansatte ved UiO, slik man har innført bl. a. i Danmark?  Der har umyndiggjøringen av forskerne gått enda lenger enn i Norge, og ombudsmannsordningen er innført for å sikre dem mot overgrep fra en stadig sterkere ledelse.

Dersom ytringsfrykt og selvsensur skulle være blitt så utbredt i universitetssamfunnet som noen av oss har inntrykk av, er det meget alvorlig. En kunnskapsinstitusjon som UiO er helt avhengig av åpen og kritisk debatt, om både vitenskapelige og andre forhold. En bagatellisering av dette fra en ledelse som ikke selv har skoene på, vitner om en urovekkende selvtilfredshet.

 

 

 

 

 

 

Emneord: Arbeidsmiljø, Arbeidsforhold, Personalpolitikk Av medisinprofessor Johan F. Storm og professor i molekylærbiologi Kristian Gundersen
Publisert 16. apr. 2013 10:12 - Sist endret 2. sep. 2014 14:05
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere