Oppfordres til mediekontakt

En ny brosjyre fra Kommunikasjonsavdelingen skal bidra til å avmystifisere forskeres kontakt med journalister. Uniforum har snakket med fire UiO-forskere om deres erfaringer.

EKSEMPLARISK: Jørn Hurums mediestrategi for apefossilet Ida kan trygt kalles et eksempel til etterfølgelse. (arkivfoto)

Foto: Ola Sæther

– Det er dessverre mange forskere som vegrer seg for å stille opp i mediene. Det er ukjent for dem, og de vet ikke om de har noe å tjene på det, sier kommunikasjonsdirektør Marina Tofting.

I disse dager distribueres brosjyren «Når journalisten ringer» ut til UiOs fakulteter og enheter. Her får forskere tips og råd om hvordan de skal forholde seg i en intervjusituasjon og også litt om hva de selv bør tenke på før de forsøker å selge inn en nyhet.

– Brosjyren kan bidra til å avmystifisere mediekontakten og gjøre folk tryggere, oppsummerer kommunikasjonsdirektøren.

Skjult agenda?

Formidling i mediene er ikke meritterende. En skal i utgangspunktet ikke gjøre det i arbeidstiden, og en risikerer attpåtil å bli vurdert som en lettvekter av kollegaer. I noen tilfeller, som gjennom TV-serien Hjernevask, kan det bidra til å diskreditere et helt forskningsfelt. Den ferdige artikkelen eller nyhetssnutten kan vise seg å bli noe helt annet enn det forskeren hadde sett for seg på forhånd.

– Mange lurer på om journalisten kan ha en skjult agenda. Eller de kan være redd for at ting kan bli tatt ut av sin sammenheng, sier Tofting, og viser til biologiprofessor Dag Olav Hessen, som ikke helt etter eget ønske ble sitert i Dagsavisen på at folk på vestkanten er penere enn folk på østkanten.

I brosjyren slås det like fullt fast at det er viktig å være i mediene. Og forskerne oppfordres også til selv å ta initiativ til å bygge en relasjon til journalister: «I beste fall kan et godt intervju og en god sak i media bidra til å finansiere forskningen din», fristes det med.

Spør alltid de samme

– Har en forsker som ikke formidler i mediene, sviktet sin oppgave?

– Nei, det blir for sterkt å si. Vi kan ikke presse noen til dette. Det står riktignok i Universitets- og høgskoleloven at universitetet skal drive med formidling, men det er ikke sånn at all formidling skal foregå i mediene.

– Du har selv vært journalist. Er det noe spesielt med det å intervjue en forsker?

– Det går ikke an å generalisere og si at forskere er sånn eller sånn å intervjue. Men det er en grunn til at journalister alltid ringer de samme forskerne. Noen gir lette svar som enkelt kan brekkes ned til tittel og ingress. Men gjennom alltid å forholde seg til de samme, går både journalisten og samfunnet glipp av mye.

«Off record» eksisterer ikke

I brosjyren rådes forskeren til å gå ut ifra at det ikke finnes noe «off record». Selv det som er sagt etter at intervjuet er avsluttet, kan bli benyttet av journalisten.

– Kan en som har stilt opp i et intervju, i etterkant kreve å trekke seg?

– I så fall må man ha gjort en avtale om det på forhånd. Egentlig bør alt avklares på forhånd, også en eventuell sitatsjekk, oppfordrer kommunikasjonsdirektøren. Heller ikke i en sitatsjekk er det for øvrig fritt fram for forskeren.

– Skal de endre noe der, må det være fordi sitatene er feil eller upresist gjengitt, sier Tofting.
 


Fire UiO-forskere om formidling i media:

 

Ketil Røed
Førsteamanuensis i elektronikk, Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

 

– Har du noen gang blitt kontaktet av en journalist?

– Nei.

– Hvorfor tror du journalistene ikke ringer til deg?

– Godt spørsmål. Det er sikkert fordi jeg er ganske fersk. Jeg er et ukjent navn, og de vet ikke at jeg eksisterer. Så er det nok også noe med at fagområdet mitt, strålingseffekter i elektronikk, ikke er så aktuelt for norske journalister. Og skal de skrive om noe annet innenfor elektronikk, så vil det vel være andre å ringe til.

– Har du sendt inn og/eller hatt på trykk en faglig basert kronikk eller debattinnlegg i en avis?

– Jeg har aldri skrevet noe. Men jeg har holdt populærvitenskapelige foredrag i forbindelse med doktorgradsutdanningen.

– Har du et ønske om å formidle fagkunnskapen din i media?

– Det er ikke noe jeg tenker på hver dag, nei. Jeg har nok et generelt ønske om å formidle det jeg holder på med, men har ikke noe bevisst forhold til det å skulle formidle i media.



Christine Meklenborg Salvesen
Postdoktor i kontrastiv lingvistikk, Det humanistiske fakultet

– Har du noen gang blitt kontaktet av en journalist?

– Ja. Men da har de vært på jakt etter noen som kan noe jeg ikke kunne svare på.

– Hvorfor tror du journalistene ikke ringer til deg?

– Det er liten etterspørsel etter kompetanse på gammelfransk. Jeg har en viss forståelse for det.

– Har du sendt inn og/eller hatt på trykk en faglig basert kronikk eller debattinnlegg i en avis?

– Rundt utgivelsen av «Da Vinci-koden» skrev jeg flere kronikker om hvordan de språklige bevisene for den hellige gralen ikke holdt mål. Dermed trykket både VG, Vårt Land og Fædrelandsvennen kronikker om gammelfransk!

– Har du et ønske om å formidle fagkunnskapen din i media?

– Ja, jeg mener det er viktig de gangene jeg har kunnskap om et dagsaktuelt tema. Vi er en statlig institusjon og må bringe tilbake til samfunnet som finansierer oss. Dersom akademia ikke deltar i samfunnsdebatten, har vi sviktet vår rolle. Jeg synes ellers det er synd at forskere unngår mediene, fordi de er redde for å bli vurdert som lettvektere, eller de mener at journalistikken er forenklende. Journalistikk må respekteres som et eget fag på egne premisser.



Arne Skodvin
Førsteamanuensis i pedagogikk, Det utdanningsvitenskapelige fakultet


– Har du noen gang blitt kontaktet av en journalist?

– Ja, det hender jeg blir oppringt av Foreldre & barn og andre blader for foreldre.

– Hvorfor tror du journalistene ringer til deg?

– De ringer meg i forbindelse med ulike oppslag om det å ha barn, hvor jeg kanskje er en av flere eksperter som uttaler seg. En årsak kan være at jeg har noen bøker på samvittigheten, blant andre Å sette grenser for barn, som er skrevet for foreldre. Jeg er også blitt et kjent navn gjennom å ha deltatt på mellom 200 og 300 foreldremøter i barnehager.

– Har du sendt inn og/eller hatt på trykk en faglig basert kronikk eller debattinnlegg i en avis?

– Det har jeg nok vært for forsiktig til.

– Har du et ønske om å formidle fagkunnskapen din i media?

– Ja, jeg synes formidling for offentligheten er viktig. Det er en av universitetets fire oppgaver, som vi riktignok ikke får uttelling for. Selv det å skrive lærebøker er knapt meritterende. Jeg satt selv i en komité en gang som foreslo at formidlingsarbeid burde kunne godskrives som inntil fem prosent av arbeidstiden.



Karine Nyborg
Professor i samfunnsøkonomi, Det samfunnsvitenskapelige fakultet

– Har du noen gang blitt kontaktet av en journalist?

– Ja, men ikke så ofte. Kanskje én gang i måneden.

– Hvorfor tror du journalistene ringer til deg?

– Av to grunner: Den ene er at de vet at jeg har jobbet med et tema. Jeg skriver mange kronikker, og disse trigger gjerne senere mediehenvendelser. Den andre grunnen er at de ønsker svar på generelle, økonomiske spørsmål, og det vanligste er hva renta blir på neste rentemøte. Det har jeg ingen idé om, der kunne de like gjerne spurt mannen i gata. Ofte bærer spørsmålene preg av at de ikke vet hva jeg driver med. Men når jeg sier at jeg ikke kan svare, hender det de sier at kvinner er vanskelig å få i tale. Da tenker jeg, at når de skriver om ting jeg har forsket på i 20 år, så ringer de alltid noen andre.

– Har du sendt inn og/eller hatt på trykk en faglig basert kronikk eller debattinnlegg i en avis?

– Mange. I dag er jeg spaltist i Aftenposten, og jeg har tidligere vært spaltist i Dagens Næringsliv. Av og til har jeg også skrevet ting uten å bli spurt, men jeg liker press og faste deadlines.

– Har du et ønske om å formidle fagkunnskapen din i media?

– Det har jeg. Jeg har brukt en stor del av livet mitt på å bygge opp kompetanse, og jeg mener det er viktig at også andre kan ta del i den. Det trenger ikke være interessant for alle, det holder at det er interessant for noen.


 

 

 

Emneord: Forskningsformidling Av Helene Lindqvist
Publisert 12. nov. 2012 14:08 - Sist endret 28. jan. 2013 14:42
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere