IHR: – Det meste er bestemt på forhånd

– Jeg kan ikke se at noen andre prosesser ved UiO har vært mer involverende enn denne, argumenterte universitetsdirektøren på et allmøte om IHR. Men mange av de ansatte er usikre på hva som skjer.

EFFEKTIVISERING: – Bruker vi de midlene vi har, optimalt? Det er et betimelig spørsmål å stille i denne bedriften, som i alle andre bedrifter, slo universitetsdirektør Gunn-Elin Aa. Bjørneboe fast på et allmøte om IHR.  

Foto: Ola Sæther

– Det er leit å høre at du opplever det slik, svarte universitetsdirektør Gunn-Elin Aa. Bjørneboe en av de ansatte i Studieavdelingen under et allmøte om IHR nylig.

Rådgiver Else Momrak Haugann hevdet at til tross for stadige forsikringer om noe annet, er det aller meste i prosessen bestemt på forhånd.

– Vær heller ærlig på hva vi kan være med og påvirke, oppfordret hun, til stor applaus fra kollegaene i Sentraladministrasjonen (SA).

– Send en e-post

Universitetsdirektøren sto derimot på sitt.

Internt handlingsrom (IHR)

* Målet er å komme fram til systemer og rutiner og organisasjonsformer som gir en effektiv og profesjonell administrasjon som bidrar til å øke det interne økonomiske handlingsrommet for forskning og utdanning.
* IHR antas å gi en effektiviseringsgevinst på 30 prosent, målt i penger og/eller kvalitet.
* Det er vedtatt at organiseringen av de administrative oppgavene i framtiden skal skje etter en desentralisert modell. Dette vil medføre økt myndighet på lokalt nivå. Det skal imidlertid velges sentraliserte løsninger der det kan påvises stordriftsfordeler, eller der oppgavene krever særlig kompetanse.
 

– Ingenting er bestemt på forhånd i denne prosessen, sa hun, og viste blant annet til den omfattende høringsrunden i forkant av vedtakene som ble gjort i Universitetsstyret 23. oktober.

– Men det er viktig at vi får tilbakemeldinger dersom det er flere som opplever saken på denne måten, understreket hun.

Under allmøtet ble det flere ganger vist til muligheten for å sende inn ideer og innspill på e-post til IHR-sekretariatet.

– Jeg kan ikke se at noen andre prosesser ved UiO har vært mer involverende enn denne. Vi har en entydig støtte til prosessen både fra enhetene og fra Universitetsstyret, slo Bjørneboe fast.

Kunne brutt Hovedavtalen

23. oktober ble prosessens videre gang vedtatt i Universitetsstyret. De fleste vedtaksforslagene gikk rett igjennom slik de var foreslått. Ett av dem ble imidlertid endret i siste liten, etter at det var oversendt styremedlemmene. Fagorganisasjonene hadde nemlig gjort universitetsdirektøren oppmerksom på at det å vedta opprettelsen av en egen enhet for tjenesteleveranser på dette møtet, ville være et brudd på Hovedavtalen.

– Arbeidsgiver plikter å legge fram slike saker til forhandling med organisasjonene, det hadde de ikke gjort, og et vedtak slik de opprinnelig foreslo, ville vært et alvorlig brudd på Hovedavtalen, forklarer leder for NTL-UiO Ellen Dalen.

Saken endte med at styret vedtok at det skal vurderes å etablere en egen enhet for tjenesteleveranser.

Desentralisert modell

En særlig viktig prioritering som ble gjort på styremøtet, var valget av organisasjonsmodell. Her landet styret, i tråd med vedtaksforslaget, på den såkalte «nærhetsmodellen». Denne desentraliserte modellen vil medføre økt myndighet på lokalt nivå. I de tilfeller der det kan påvises stordriftsfordeler, eller der oppgavene krever særlig kompetanse, skal det velges sentraliserte løsninger.

Fakultetsdirektørene ved TF, JUS, UV, MN og OD, som Uniforum har vært i kontakt med i etterkant av styremøtet, virker tilfredse.

– Så langt mener vi det som er vedtatt, er relevant og treffende. Vi er rimelig fornøyde, men med de forbeholdene vi har om tilrettelegging for mindre enheter i nærhetsmodellen, sier Dag Myhre-Nielsen på universitetets minste fakultet, TF.

UV-fakultetets direktør Bård Kjos framhever at samtlige fakulteter landet på konklusjoner i området mellom nærhetsmodellen og den eksisterende.

– UV-fakultetet valgte tilnærmingen «utgangspunkt i eksisterende modell, med ønsket og forventet utvikling i retning av nærhetsmodellen». Jeg opplever personlig at styrets vedtak er fullt forenlig med dette, konkluderer han.

Usikre ansatte

På allmøtet i SA kom det fram at mange av de ansatte er usikre på hva som er i ferd med å skje: Hva innebærer nærhetsmodellen? Hvilke kriterier legges til grunn for hva som skal kuttes ut? Hva er forskjellen mellom det vi har i dag og en tjenesteleveranseenhet? Skal oppgaver outsources på sikt?

Til tross for at både IHR-prosjektleder Ingar Pettersen, universitetsdirektøren, HR-direktør Anita Sandberg og flere av direktørene i fagavdelingene i SA var til stede, var det ikke mange svar å få.

IHR er nemlig en pågående prosess. Fram mot styremøtet 5. februar 2013 skal prosjektet foreta en risiko- og konsekvensanalyse og gjennom det vurdere hva som bør ligge sentralt, desentraliseres, avvikles eller styrkes.

– Bruker vi de midlene vi har, optimalt? Det er et betimelig spørsmål å stille i denne bedriften, som i alle andre bedrifter, konstaterte universitetsdirektøren.

Lykkelig over IHR

Hun gjentok den tidligere beskjeden om at det ikke kommer til å bli noen oppsigelser som følge av IHR. Men: – For noen betyr det nye oppgaver, nytt arbeidssted, nye kollegaer og nye muligheter, understreket hun.

Mens noen av de frammøtte var misfornøyde, var andre glade.

– Jeg er lykkelig over IHR, sa lønningssjef Inger Ann Faye.

– IHR har gitt oss en åpning til å endre oss og gjøre ting bedre, roste hun, til nesten like stor applaus som SA-kollegaen som mente at alt var bestemt på forhånd.

 


 

Emneord: Arbeidsforhold, Administrasjon, IHR Av Helene Lindqvist
Publisert 7. nov. 2012 14:35 - Sist endret 7. nov. 2012 14:48
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere