Øgleforskere publiserer alle funn på Svalbard

Både en ny stor pliosaur og den eneste komplette fiskeøglen fra juratiden er mellom tingene som blir beskrevet i vitenskapelige artikler basert på åtte år med utgravninger på Svalbard. I dag blir funnene fra øgleforskerne på UiO publisert på Svalbard.

 

FOSSILSKATT: Bildet er fra utgravningen av fiskeøglen Cryopterygius kristiansenae i 2009.

Foto: Lene Liebe, Naturhistorisk museum, UiO

Det er et internasjonalt forskerteam ledet av Jørn H. Hurum og Hans Arne Nakrem fra Naturhistorisk Museum ved Universitetet i Oslo som står bak utgravningene på Svalbard. I dag ble de vitenskapelige resultatene fra åtte år med utgravninger på Svalbard publisert i et spesialvolum av Norwegian Journal of Geology, melder Naturhistorisk museum.

Fra mikroorganismer til 12 meter store øgler

 I hele 18 artikler tar forskerne for seg alt fra avsetningsforhold og mikroorganismer til 12 meter store øgler.  Alt stammer fra de samme lagene fra sent i juraperioden på Svalbard. Både virveldyr og virvelløse skiller seg fra de som finnes ved andre velkjente lokaliteter. Dette fordi de nordligste havområdene var isolerte i den siste delen av juraperioden.

Rikeste juraområdet for marine øgler

Svalbard har en av de beste lokalitetene for å studere livet i havet sent i jura. Det finnes knapt noen gode fossiler av marine øgler fra denne perioden andre steder i verden.  Antallet på 37 innsamlede funn gjør alene dette til den rikeste lokaliteten i verden for marine øgler fra jura.

 Oppkalt etter frivillige

 Av marine øgler beskriver forskerne:

- to nye fiskeøglearter i to nye slekter (Cryopterygius kristiansenae og Palvennia hoybergeti)

- tre nye svaneøglearter i to nye slekter (Djupedalia engeri, Spitrasaurus wensaasi og Spitrasaurus larseni)

- en ny pliosaurart (Pliosaurus funkei)

Artene er oppkalt etter frivillige som har brukt sommerferiene sine og tallrike timer frivillig liming siden 2004 for at denne øgleskatten skal bli utgravd og bevart for ettertiden.  Lena Kristiansen, Magne Høyberget, Øyvind Enger, Tommy Wensaas, Stig Larsen og May-Liss og Bjørn Funke har alle arter oppkalt etter seg.

 Får statsrådnavn

 Slekten Djupedalia er oppkalt etter Øystein Djupedal som trodde på prosjektet fra begynnelsen og bevilget startkapital i sin tid som kunnskapsminister i 2007.

 Slekten Spitrasaurus er oppkalt etter Spitsbergen Travel som har støttet prosjektet hvert år siden 2007.

 Slekten Palvennia er oppkalt etter PalVenn – Paleontologisk museums venner, en venneforening som bidrar til å øke fossilsamlingene på museet hvert år.

 Cryopterygius ble valgt fordi det betyr kald luffe – noe disse fiskeøglene sikkert følte da de svømte rundt i havet som dekket Svalbard for 147 millioner år siden.

 De mest oppsiktsvekkende funnene:

Forskerne beskriver den lengste halsen hos en svaneøgle fra jura noensinne (Spitrasaurus wensaasi).

Alle bakluffene er større eller like store som framluffene hos svaneøglene fra Svalbard. Hos alle andre kjente arter er det motsatt. Forkskerne aner ikke hvorfor det er slik. Forskerne har også funnet ekstra "fingre" i noen svaneøgleluffer. Dette er kjent hos fiskeøgler, men er lite kjent hos svaneøgler.

Dessuten beskriver forskerne den hittil eneste komplette fiskeøglen fra juraperioden i de nordligste havområdene. Forskerne mener også å gi svaret på en langvarig diskusjon om hvordan høyre og venstre bakluffe skilles fra hverandre på fiskeøgler fra sent i juraperioden. - ingen andre bakluffer fra denne typen fiskeøgler er funnet sammen med kroppen, forteller de to forskerne Jørn Hurum og Hans Arne Nakrem.

De beste metanoppkommer fra jordas middeltid

Under kartleggingen oppdaget forskerne også  de beste kalksteinsavsetningene etter metanoppkommer, fulle av fossiler, som noensinne er funnet - ikke bare fra jura, men fra hele jordas middeltid.

Barnebok om Svalbard-dinosaurer

Samtidig blir det for første gang lansert en barnebok som baserer seg på de vitenskapelige funnene på Svalbard. Boken er i fellesskap redigert av tidligere webredaktør ved Naturhistoriske museum, Torstein Helleve og dinosaurforsker Jørn Hurum.

Les mer om hele prosjektet:http://www.nhm.uio.no/fakta/zoologi/forhistoriske-dyr/marine-ogler/

 

Emneord: Forskning, Naturhistorisk museum
Publisert 12. okt. 2012 14:32 - Sist endret 14. okt. 2012 16:36
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere