Ber om penger til organisasjonen for midlertidige

– De midlertidige tilsatte utgjør over halvparten av de vitenskapelige ansatte ved Universitetet i Oslo. Av disse utgjør ph.d.-kandidatene den største andelen, påpeker stipendiat Leonora Onarheim.

Ukjent organisasjon

Siden 2009 har Onarheim ledet organisasjonen Forum for midlertidige vitenskapelige ansatte ved Universitetet i Oslo (UiODoc). Dette er en organisasjon som skal arbeide for å bedre de midlertidige ansattes arbeidssituasjon og ivareta deres sosiale og faglige interesser. I dag er organisasjonen imidlertid langt fra å oppfylle disse målsettingene.

– UiODoc har et godt samarbeid med universitetsledelsen. Dette samarbeidet ønsker vi å formalisere. Ikke minst ønsker vi å inkludere flere av de tillitsvalgte for de midlertidige, vitenskapelige tilsatte. Men skal vi lykkes i å samle stipendiatene i en felles organisasjon, må vi få midler til å drive arbeidet og ikke minst mulighet til å informere om at vi finnes. I dag er det mange av doktorgradsstipendiatene som ikke kjenner til at vi eksisterer, og vi opplever at tillitsvalgte blir overrasket når vi tar kontakt, opplyser Onarheim.

Hun forteller at tanken er at UiODoc skal være både en sosial og en faglig møteplass, og en kanal mellom de midlertidige, vitenskapelige ansatte og ledelsen ved UiO.

– Her kan vi fylle et rom som ingen andre fyller, sier hun og presiserer at UiOdoc ikke er en fagforening eller en politisk organisasjon.

Det medisinske fakultet i tet

Onarheim, som nylig er gått ut i foreldrepermisjon, møter oss sammen Meryl Søndeby Lillenes, som skal lede UiODoc under Onarheims fravær.

Lillenes er stipendiat på Center for Molecular Biology and Neuroscience ved Det medisinske fakultet på UiO og på Rikshospitalet. Hun er også leder for MedDocs, et felles forum for de rundt 1300 stipendiater på Det medisinske fakultet.

Leonora Onarheim beskriver det medisinske fakultetet som et foregangsfakultet når det gjelder organisering av ph.d.-stipendiatene. På Det teologiske fakultet hvor hun selv er stipendiat, er situasjonen annerledes.

– Det teologiske fakultet har kun 13 ph.d.-stipendiater. Skal vi gjøre oss synlige, er vi avhengige av å samarbeide med andre, understreker hun.

Felles utfordringer

Stipendiatene møter, ifølge Onarheim, mange av de samme utfordringene på tvers av fakultets- og instituttgrenser.

– En felles møteplass vil gi oss verdifull trening i å fortelle om forskningen vår til personer utenfor vårt eget fagområde. Det vil gi oss mulighet til å skape nettverk og legge grunnlag for tverrfaglig samarbeid. En sosial møteplass vil også styrke doktorgradsstudentenes tilhørighet til UiO, og lette arbeidet for vår representant i Universitetsstyret, argumenterer hun.