Dekanene vil gjøre HF-og SV-studentene mer selvsikre

En stor andel av HF- og SV-studentene er usikre på om de er attraktive for arbeidslivet, bekrefter en ny rapport. Dekanene vil oppmuntre studentene til å tenke strategisk ved valg av utdanningsløp og gjøre dem mer bevisste på egne ferdigheter.

KJENNER SEG IGJEN: HF-studentene Vilde Sollund og Sofie Bjørneng er usikre på om kompetansen de tilegner seg, er attraktiv for arbeidslivet.

En undersøkelse utført av Norsk Studentorganisasjon viser at over 40 prosent av studentene innenfor humaniora og samfunnsvitenskap (HumSam), er usikre på om de er attraktive for arbeidslivet, eller oppfatter at de ikke er det.  

Kun 37 prosent av studentene svarer ja på spørsmålet om de tror kompetansen de tilegner seg er kjent for arbeidslivet. I undersøkelsen kommer det fram at engasjerte studenter, dvs. studenter som driver med ikke-faglige aktiviteter ved siden av studiene, har størst tillit til egen kompetanse, dens arbeidslivsrelevans og til arbeidslivets kjennskap til kompetansen.

I rapporten trekkes det også fram som et problem, at studenter og ansatte mangler faglig stolthet.

Kjenner seg igjen

HF-studentene Sofie Bjørneng og Vilde Sollund er ikke overasket over funnene i rapporten.

– Dette semesteret studerer jeg Retorikk og språklig kommunikasjon fordi jeg syns faget er ekstremt interessant, men jeg har ingen planer om å bli kommunikasjonsrådgiver. Jeg vil jobbe med film og TV og tenker at dette kan være en god tilleggskompetanse, røper Sofie Bjørneng.

Sterk interesse var også utgangspunktet da Vilde Sollund valgte å studere på programmet Allmenn litteraturvitenskap.  Hun forteller at målet er å bli forlagskonsulent, men vet at veldig mange litteraturstudenter har det samme ønsket. Sollund er dessuten glad i å skrive, og håper at også dette kan bli en inntektskilde.

Demotiverende

Begge berømmer fakultetet for å gi studentene mye informasjon om arbeidsmarkedet for humanister.

– Jeg var på et arbeidslivsseminar i fjor. Der fikk jeg fikk vite hva slag jobber det er mest sannsynlig at vi vil få. Det var litt demotiverende, for de jobbene det er mest sannsynlig at jeg får, er ikke de jobbene litteraturstudenter flest oppfatter som mest lukrative, bemerker Vilde Sollund.

– Deltar dere i utenomfaglige aktiviteter som kan gi andre ferdigheter enn de teoretiske?

Vilde Sollund forteller at hun har fått tips om at hun bør engasjere seg i relevante studentaktiviteter og skaffe seg relevant arbeidserfaring. Hun nevner deltakelse i studentavisen og helgejobb i bokhandel som eksempler på aktuelle arenaer.

– Dette er mitt første semester på universitetet og foreløpig har jeg nok med å sette meg inn i hvordan det er å være student, men jeg vurderer å bli mer aktiv i studentlivet, svarer Sofie Bjørneng.

Tross alt UiO

– Er foreleserne flinke til å bevisstgjøre studentene på evnene de tilegner seg gjennom studiet?

– Nei, men det hadde jeg jeg heller ikke forventet. Dette er tross alt universitetet i Oslo, svarer Sofie Bjørneng.– Seminarlederne er flinkere til å fokusere på kompetansen vi tilegner oss. Foreleserne snakker bare fag, konkluderer hun, men legger til at kanskje handler det om at retorikk er et relativt nytt fag på universitetet.

Undersøkelsen utført av Norsk studentorganisasjon viser at Universitetet i Oslo skiller seg fra de andre universitetene når det gjelder studentenes oppfatning av hvilke ikke-faglige ferdigheter de opparbeider gjennom studiet. UiO-studentene skiller seg positivt ut blant annet når det gjelder evne til analytisk tenkning.

Færre av UiOs HumSam-studenter oppgir imidlertid at de tilegner seg evne til å samarbeide og til å arbeide produktivt i team. Her er UiO-studentene mindre selvsikre enn gjennomsnittet.

Vilde Sollund kjenner seg ikke igjen på dette punktet.

– Dette semesteret er to av de tre oppgavene jeg må levere, gruppeoppgaver, forteller hun.

Medisin gir mer status

– Er dere stolte av å studere på universitetet i Oslo?

– Personlig er jeg det, men jeg vet ikke om vennene mine synes jeg har noe å være stolt over, svarer Sofie Bjørneng.

– Vi studerer på fag hvor det er lett å komme inn, påpeker Vilde Sollund.

– Det gir ikke den samme status å studere allmenn litteratur som å studere psykologi eller medisin.

UBEGRUNNET: – Arbeidsgivere som ansetter HF-kandidater, verdsetter kompetansen deres høyt. Her er det et gap mellom studentenes oppfatninger og de reelle holdningene i arbeidslivet, påpeker dekan ved Det humanistiske fakultet Trine Syvertsen.

Strømlinjeformede utdanningsløp

Heller ikke dekanen på Det historisk filosofiske fakultet Trine Syvertsen er overrasket over funnene som viser at mange HumSam-studenter er usikre på om de opparbeider seg kompetanse og ferdigheter som er attraktive for arbeidslivet.

– Dette kjenner vi igjen. Vi har flere undersøkelser som viser det samme.

– Hva gjør fakultetet for at studentene skal bli bedre rustet til å møte arbeidslivet?

– Vi er opptatt av å informere studentene om hvilke karrieremuligheter som finnes, og samtlige studenter får tilbud om veiledning med en programkonsulent, opplyser dekanen.

Men målet om å få studentene til å tenke mer strategisk når de velger fag og emner byr også på dilemmaer.

– Vi ønsker å tilby mer strømlinjeformede utdanningsløp, særlig på lavere grad. Men reduserer vi studentenes valgfrihet for mye, reduserer vi også de ansattes mulighet til å undervise i det de kan, påpeker Syvertsen og viser til prinsippet om forskningsbasert undervisning.

Praksis i arbeidslivet

Hun forteller at fakultetet jobber for å styrke kontakten mellom arbeidslivet og studentene blant annet gjennom ulike karrierearrangementer.

– Ikke minst forsøker vi å bevisstgjøre studentene tidlig i studieløpet om betydningen av praksis og engasjement. Stadig flere studenter får mulighet til å velge praksis i arbeidslivet som en del av studiet.

– Det mangler ikke på vilje eller tiltak, konkluderer hun.

– Hva skyldes det at så mange HF-studenter til tross for disse tiltakene er usikre på om kompetansen de tilegner seg, er attraktiv for arbeidslivet?

– Vi kan alltid bli bedre, påpeker dekanen.

Verdsetter kompetansen

– Rapporter viser at HF-studentene bruker litt lengre tid enn andre studenter på å finne relevant arbeid etter utdanningen. Er det et manglende samsvar mellom studentenes interesser og samfunnets behov?

– Nei, jeg vil heller si at allmennkompetanse er viktigere enn noen gang, svarer dekanen og trekker fram språk- og tekstkompetanse som eksempel på ferdigheter som er essensielle for vår evne til å tolke stadig mer komplekse omgivelser.

– Undersøkelser viser at arbeidsgivere verdsetter kompetansen deres høyt. Her er det et gap mellom studentenes oppfatninger og de reelle holdningene i arbeidslivet, fastslår hun.

At HF-studentene bruker litt lengre tid på å finne seg en relevant jobb, synes hun er naturlig.

– Vi tilbyr en allmennutdanning.  Det er ikke overaskende at HF-kandidater bruker litt lengre tid på å finne seg en jobb enn kandidater som har utdannet seg til et spesifikt yrke som lege eller ingeniør. Det er heller ikke er så rart at studenter på profesjonsstudier som medisin og jus, er mer bevisste på hva de ønsker å bli.

Individualistisk kultur

– Hva tror du det skyldes at studentene ved Det humanistiske fakultetet i Oslo skiller seg negativt ut i forhold til andre studenter i undersøkelsen når det gjelder evne til samarbeid og evne til å arbeide i team.

– Vi er et fakultet med allmennprofil og store vitenskapelige ferdigheter. At ansatte og studenter arbeider mer individuelt og mindre i team, er en del av en kultur det tar tid å endre, erkjenner hun.

– Gjør fakultetet noe for å øke den faglige stoltheten til studenter og ansatte?

– Det er ikke mitt inntrykk at studenter og ansatte mangler faglig stolthet, tvert i mot, kommenterer Syvertsen.

Relevans i arbeidslivet

At mange studenter er usikre på om utdannelsen deres er attraktiv for arbeidslivet, er også et problem dekanen på Det samfunnsvitenskapelige fakultet Fanny Duckert tar på alvor.

– Vi har allerede satt i gang tiltak, forsikrer hun.

Flere av tiltakene har fakultetet samlet i Plussprosjektet, et prosjekt som rulles ut for fullt denne høsten, og hvor målsettingen er å gjøre hverdagen til nye studenter bedre.

Duckert forteller at prosjektet blant annet innebærer at ferske studenter får invitasjon til en individuell veiledning med studiekonsulent. I det andre semesteret på bachelorprogrammet får studentene tilbud om å delta på en workshop med studiekonsulenter og representanter fra Karrieresenteret. Her er  utdanningens relevans i arbeidslivet et tema.

I likhet med HF-fakultetet inviterer fakultetet arbeidsgivere til ulike arrangementer. Fanny Duckert trekker også fram et utvidet alumnisamarbeid som et viktig tiltak for å styrke kontakten med arbeidslivet.

Mer fokus på ferdigheter

De ikke-faglige ferdighetene studentene tilegner seg gjennom studiene, er ifølge dekanen kommet mer i forgrunnen enn tidligere. Flere muntlige presentasjoner med tilbakemelding er et av tiltakene. Prosjekt- og gruppearbeid er også noe fakultetet ønsker å legge mer vekt på.

– Foreleserne må bli flinkere til å formulere hva som er våre spesielle ferdigheter og kompetanse. Å øke studentenes selvtillit og bevissthet om egen kompetanse er en viktig utfordring, understreker Fanny Duckert.

Også SV-dekanen ser dilemmaer knyttet til målsettingen om få studentene til å velge mer strømlinjeformede utdanningsløp.

– Det er en økende tendens til å redusere valgfriheten. Samtidig vet vi at samfunnet endrer seg. Vi kan ikke alltid vite hvilke fagkombinasjoner som vil være mest relevante for arbeidslivet i framtiden.

Gjør fakultetet noe for å øke den faglige stoltheten til studenter og ansatte?

– Der har vi fortsatt en vei og gå, innrømmer Duckert.

– Som dekan har jeg som ambisjon å synliggjøre samfunnsfagenes betydning i samfunnet sterkere, sier hun og trekker fram fakultetets deltakelser på årets forskningstorg som eksempel.

– Vi vil benytte alle mulige anledninger til å vise hvem vi er og hva vi gjør.

Selvrealisering må ikke bli et mål i seg selv

UiO-student Runa Næss Thomassen leder Faglig komité for Humaniora i Norsk studentorganisasjon som sammen med komiteen for samfunnsvitenskaplige fag, står bak undersøkelsen.   

– Det kommer ikke fram i undersøkelsen hvorvidt attraktivitet i arbeidslivet var et kriterium for humsam-studentene ved valg av utdanning.  Tyder undersøkelsen på at studentene ved disse fakultetene er motivert av lyst i større grad enn av nytte?

– I Norge er vi veldig heldige, som har muligheten til å legge vekt på begge deler, kommenterer Runa Næss Thomassen.

– Vi ser at studenter med HumSam-bakgrunn får jobb, og det er dermed et faktum at de er attraktive for arbeidslivet, fastslår hun og viser til UiOs arbeidslivsundersøkelse.  Hun refererer også en artikkel i den britiske nettutgaven av The Guardian hvor det kommer fram at 60 prosent av toppledere i Storbritannia har bakgrunn i fra HumSam.

Thomassen vedgår imidlertid at det kan være et problem dersom fokuset på selvrealisering overskygger fokuset på karriere.

– Vi i komiteene mener det er negativt om studenter utdanner seg kun for å utdanne seg. Gjennom denne kampanjen ønsker vi å bevisstgjøre studenter på kompetansen deres.

Mangel på faglig stolthet

– I undersøkelsen trekker dere fram mangel på faglig stolthet som en utfordring. På hvilken måte henger dette sammen med funnene i undersøkelsen?

– Statistikk fra UiO viser at studenter ved Det humanistiske fakultet er mindre motiverte, produserer færre studiepoeng og faller fortere fra sammenlignet med UiOs andre fakulteter. Dette handler nok i aller høyeste grad om at studentene ikke vet hva de kan gjøre når de er ferdigutdannet, og ender opp med å studere så mye som mulig, mener Thomassen.

– Problemet er at dette er helt feil. Studentene har misforstått. De får jobb. På denne måten går mangel på faglig stolthet utover budsjettet til Det humanistiske fakultetet.  Det er på tide å bryte en del myter om HF- og SV-studenter, konkluderer hun.

 

Av Grethe Tidemann
Publisert 25. sep. 2012 12:14 - Sist endret 25. sep. 2012 13:57
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere