Forskningsbevilgnings-paradokset fortsetter

Rike Norges labre innsats på bevilgninger til forskning og utvikling (FoU) er etter hvert blitt velkjent som fenomenet «the Norwegian puzzle". Nye tall bekrefter paradokset: Økonomien går så det suser, men FoU-innsatsen stagnerer og vi ligger fortsatt lavere enn land vi liker å sammenligne oss med.

LIGGER ETTER: Kunnskapsminister Kristin Halvorsen må se at Norge ligger etter andre land når det gjelder bevilgninger til forsking og utvikling. Det viser Indikatorrapporten fra Norges forskningsråd. (Arkivfoto)

Foto: Martin Toft

Den foreløpige utgaven av Indikatorrapporten viser nok en gang frem forsknings-Norges hodepine: Vår samlede innsats på forskning og innovasjon fortsetter å ligge langt lavere enn land vi bruker å sammenligne oss med.

Vi har et høyt BNP, høy økonomisk vekst og lav arbeidsledighet. Allikevel; de samlede investeringene i FoU øker ikke mer enn land som langt tydeligere rammes av økonomiske nedgangstider, skriver Universitetsavisa.

Temperaturmål på innsats

Siden 1997 har Indikatorrapporten vært et temperaturmål på det norske forsknings- og innovasjonssystemet. Utgiver er Norges forskningsråd, som nå har lagt ut den foreløpige versjonen på sine nettsider.

Indikatorrapporten 2012 minner om at alle målinger av FoU som andel av BNP selvsagt avhenger av nivået på og utviklingen i BNP. For eksempel vil et høyt BNP-nivå «kamuflere» en høy FoU-innsats, hvis man kun ser på andelen FoU i forhold til BNP.

I 2010 bruker Norge 1,7 prosent av BNP, godt under gjennomsnittet i OECD. USA, de andre nordiske landene, Tyskland, Østerrike, Sveits, Israel, Japan, Korea og Taiwan bruker alle mer enn gjennomsnittet som var på 2,4 prosent i 2009.

Målt per innbygger har Norges BNP-nivå vært blant de høyeste i verden siden begynnelsen av 2000-tallet. Det er én viktig forklaring på vår relativt lave skår på FoU som andel av BNP.

Over snittet -per hode

Sett i forhold til folketall bruker Norge nærmere 9 000 norske kroner, som er godt over gjennomsnittet på 7000 kroner. Men igjen: De andre nordiske landene, Sveits, USA og Israel, samt Singapore bruker langt mer enn Norge. Finland ligger eksempelvis helt på topp med nærmere 13 000 NOK i FoU-utgifter per innbygger.

Offentlig sektor i Norge (dvs offentlig rettet del av instituttsektoren) står for 16 prosent av FoU-utgiftene, snittet for OECD-landene ligger på 12 prosent.

Høy BNP-vekst har altså vært brukt som forklaring på at Norge ikke har klart å øke FoUinnsatsen som andel av BNP de siste årene. "Derimot kan vår stagnasjon på den samme indikatoren de siste årene vanskelig forklares med at vi har hatt en særskilt høy BNP-vekst", heter det i rapporten.

Den viser også at land som Nederland, Tyskland, Danmark, Kina, Russland og Singapore har hatt en sterkere BNP-vekst enn Norge siden 2005 - og flere av dem har allikevel økt FoU-innsatsen.

Bildet preges av krisene

Det internasjonale bildet av FoU og innovasjonsinnsats preges av de økonomiske krisene som startet i 2008. Mange land har opplevd nedgang, spesielt i næringslivets FoU-innsats. Men bildet er langt fra entydig. Asiatiske land som Kina og Sør-Korea har klart å opprettholde en sterk satsing på FoU og innovasjon også etter 2008. Dermed fortsetter trenden med at framvoksende økonomier styrker sin posisjon i forhold til etablerte vestlige nasjoner.

I Europa er det store forskjeller i hvordan krisen har slått ut. Tyskland har styrket sin posisjon, og et kriseridd Portugal har også klart å styrke satsingen på forskning.

Viser nye trender

En viktig trend er at forskning og innovasjon i økende grad knyttes til andre samfunnsmål enn økonomisk vekst. Både EU, OECD og enkeltnasjoner legger økende vekt på at forskning og innovasjon også skal løse store samfunnsutfordringer. Klimaendringer, helseutfordringer, matvaresikkerhet og sosial ulikhet. Dette er områder som på mange måter sidestilles med økonomisk vekst som mål for FoU og innovasjon i en helhetlig strategi for bærekraftig utvikling.

Økt internasjonalt samarbeid om FoU er en annen hovedtrend. Norge står for bare 4 promille av verdens ressurser brukt til FoU. Samtidig er det anslått at 99 prosent av produktivitetsveksten i Norge skyldes FoU utført utenfor landets grenser.

Dermed er internasjonalt samarbeid helt sentralt for at Norge skal bidra til og utnytte verdens kunnskapsproduksjon, heter det i rapporten.

Jumbo i Norden

Sammenlignet med de fleste andre land står norsk foretakssektor for en lavere andel av landets FoU-utgifter. Vi ligger desidert lavest i Norden. Andelen har sunket fra nesten 60 prosent i 2001, til 51 prosent. Bare noen østeuropeiske land, New Zealand og Nederland lå lavere.

I Danmark har næringslivet stått jevnt for nærmere 70 prosent av danske FoU-utgifter. I Finland stod foretakssektoren for hele 74 prosent av FoU-utgiftene i 2008, men gikk litt ned i 2010. I Sverige har andelen sunket fra 78 prosent i 2001 til knappe 69 prosent i 2010.

Den endelige versjonen av Indikatorrapporten vil foreligge omkring 20. september. Det er Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) som utarbeider rapporten. Den bygger på FoU-statistikk for 2010, statsbudsjettdata for 2011 og innovasjonsundersøkelsen for 2008-2010 for de nordiske landene.

Emneord: Forskning, Forskningspolitikk Av Sølvi Waterloo Normannsen i Universitetsavisa
Publisert 6. aug. 2012 11:57 - Sist endret 7. aug. 2012 13:35
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere