Berør en gjenstand fra vikingtiden

En ridesal fra 800-tallet er den første av oldtidsgjenstandene i Vikingskipshuset som du kan snu og vende på med egne hender.  

OLDTIDENS STATUSSYMBOL: I alt femten hester ble ofret og gravlagt sammen med de to kvinnene i Oseberghaugen. Ridesalen ble funnet i selve gravkammeret, sammen med andre av kvinnenes personlige ting.

Ridesalen er av løvtre og bestod opprinnelig av tre deler festet sammen med trenagler og snører. Huller langs kanten av sidestykkene avslører at undersiden var foret, sannsynligvis med puter av stoff eller lær. Formen er ulik dagens sadler. Rytteren satt med nesten vannrette lår, og stigbøyler var enda ikke blitt vanlige.

– Ridesalen ble funnet i gravkammeret til de to kvinnene som ble hauglagt i Osebergskipet og har sannsynligvis tilhørt en av dem, opplyser arkeolog Ellen Marie Næss.

Sensor som leser bevegelser

I likhet med alle de andre skjøre gjenstandene i museet, er den godt beskyttet mot nysgjerrige menneskefingre. En litt unnselig plassering gjør at den er lett å overse blant alle skattene på museet.

Men nå har ridesalen fått en framtredende plass, det vil si ikke selve gjenstanden, men en digital, tredimensjonal versjon på en skjerm i Vikingskipshuset.

Sammen med Norsk Regnesentral  har arkeologisk seksjon ved Kulturhistorisk museum utviklet en prototyp for tredimensjonal framvisning av arkeologiske gjenstander.

Ved hjelp av en sensor som leser bevegelsene dine, kan du bruke hendene til å snu og vende på salen, splitte den opp i de enkelte delene og zoome inn detaljer.

– Målet er å få til en digital kopling mellom gjenstandene og menneskene på museet. Du kan ikke ta på en gjenstand som er over tusen år gammel, men du kan berøre den digitale gjenstanden på skjermen, påpeker Ellen Marie Næss, som har ansvaret for utstillingsdelen av prosjektet.

Oldtidshesten i myter, kult og krig

Hun har sett på denne ridesalen i årevis, men forteller at det var først da hun fikk studere den i digital versjon at hun la merke til at den har ornamenter.

– At akkurat denne gjenstanden ble valgt, er litt tilfeldig, røper hun. 

Museet er i gang med et større prosjekt rettet mot å finne ut hvordan de gamle alunkonserverte gjenstandene best skal bevares for ettertiden. Et ledd i prosjektet er å kartlegge gjenstandenes forfatning ved hjelp av tredimensjonal skanning.

Fordi ridesalen skulle være med på utstillingen «Horsepower» – oldtidshesten i myter, kult og krig,  som nylig åpnet på Kulturhistorisk museum, var dette en av gjenstandene som tidlig ble skannet. 

– Norsk Regnesentral har bidratt med kunnskap om hvordan de skannede tredimensjonale bildene kan kombineres med kinect-teknologi, en teknologi som gjør det mulig å bevege gjenstander på en skjerm ved hjelp av håndbevegelser, forklarer Næss.

Ønsker seg Tuneskipet

Prosjektet er finansiert av Norsk Kulturråd og Sparebankstiftelsen DNB NOR.

Foreløpig er det kun salen som kan studeres på nært hold ved hjelp av denne teknologien, men Næss håper museet i framtiden vil få mulighet til å vise fram flere av gjenstandene på denne måten.

En tredimensjonal versjon av Tuneskipet står høyt på ønskelisten.

– Tuneskipet er det dårligst bevarte av skipene i museet. En digital versjon vil gjøre det lettere for de besøkende på museet å forstå hvilket staselig skip dette har vært, sier hun, og legger til at teknologien åpner for et utall av muligheter. Å supplere skipet med en rekonstruksjon som viser hvordan det framstod i sine glansdager, ville kunne gjøre det ekstra spennende.

 

Av Grethe Tidemann
Publisert 26. juni 2012 14:00 - Sist endret 3. juli 2012 13:38
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere