Ingen krise for tyskfaget

Færre velger tysk både på universitetet og i videregående skole. Men nedgangen er svakere enn ryktet skal ha det til, og tysk er det nest største fremmedspråket på videregående i Norge. Er pendelen i ferd med å snu?

IKKE BEKYMRET. Praktikantene Ida Røisgård Pettersen og Carine Sveen Bjørnstad ved Norsk-Tysk Handelskammer bekymrer seg ikke for arbeidslivet etter tyskstudiene. – Det gjelder å knytte kontakter og få mest mulig arbeidserfaring, sier Carine (t.h.).

Foto: Ola Sæther

– Jeg synes det er helt forferdelig at nordmenn har glemt Tyskland. Tyskland er Norges nest største handelspartner, men nordmenn kan ikke tysk lenger, sier Carine Sveen Bjørnstad. Hun tar bachelorgrad i tysk områdekunnskap ved Universitetet i Oslo og har praksis ved Norsk-Tysk Handelskammer sammen med medstudent Ida Røisgård Pettersen.

De forteller at alle kjenner alle på tyskstudiet. Det er ikke mange som velger å ta tysk på bachelor- eller masternivå. Nedgangen i antall studenter som tar tysk, er en kjent trend over hele landet, og i videregående skole er spansk det største fremmedspråket etter engelsk.

– Vi som er så avhengige av Tyskland, må ta i et tak og ikke være så ovenpå hvis vi vil ha gode forretningspartnere, sier Carine Sveen Bjørnstad.

– Nordmenn blir for private

Begge studentene har bodd i Tyskland, Carine i fem og Ida i ett år. Onsdag fortalte de om sine erfaringer på Det humanistiske fakultets tysk-arrangement under Karriereuka.

– I Norge har man glemt bort viktigheten av tysk språk i norsk næringsliv. Det gjør at man mister mye av den kulturforståelsen som er nyttig i kontakten med forretningspartnere, sier Ida Røisgård Pettersen.

– Det er selvfølgelig ikke slik at du må kunne tysk for å delta i forretningslivet, men alt kan heller ikke foregå på engelsk. For eksempel er ikke engelskkunnskapene i tidligere Øst-Tyskland gode nok ennå. Tyskland bruker i dag penger for å styrke eksportmulighetene i øst, noe som også Norsk-Tysk Handelskammer er en del av, forteller studentene.

– Kulturforståelsen gjør dessuten at du vet hvordan du skal te deg i forretningssammenheng. Jeg tror den norske drikkekulturen har litt for lett for å komme ut i forretningslivet. Nordmenn har en tendens til å bli litt for private, mener Pettersen.

Pendelen kan snu

Ifølge Fremmedspråksenteret ved Høgskolen i Østfold er spansk det største fremmedspråket i videregående skole etter engelsk. Men avdelingsleder for fremmedspråk ved Oslo katedralskole, Julia Kagge, tror dette kan være er i ferd med å endre seg.

– Det viser seg jo for mange elever at spansk er mye vanskeligere enn de var forberedt på. I mange tilfeller er det heller ikke gode nok lærere. Derfor tror jeg pendelen kan være i ferd med å snu, sier Kagge.

– LETTERE Å FORSTÅ. – Tysk er lettere å forstå, fordi det ligger nærmere norsk enn de andre fremmedspråkene, sier Malene Helsem i Tysk 2-klassen på førsteåret.

Ved Oslo katedralskole lærer 42 vg1-elever tysk. Omtrent like mange lærer spansk, men fransk er det største fremmedsprå

ket etter engelsk, med 60 elever på vg1. I tillegg lærer 25 vg1-elever italiensk. Elevene som Uniforum snakker med, viser generelt stor forståelse for betydningen av fremmedspråk.

– Jeg valgte tysk fordi det virket morsommere enn fransk og spansk. Tysk er mye nærmere Norge og norsk, og derfor mer i

nteressant, sier Elise Anly. Hun er en av de få som kunne tenke seg å studere tysk i tredjeklassen, noe Oslo katedralskole ikke har kunnet tilby de siste årene på grunn av lav interesse. De få som er interessert, tar fordypning i tysk på Oslo handelsgymnasium, hvor dette tilbys til elever fra hele byen.

Ikke stor nedgang

Selv om tyskfaget mister studenter i videregående skole og i høyere utdanning, er det ingen krisestemning på Institutt for litteraturstudier, områdestudier og europeiske språk (ILOS) ved Universitetet i Oslo.

– Nedgangen har ikke vært stor de siste fire til seks årene, sier studieleder Irene Solvang Ryan.

Høsten 2003 ble det produsert 2140 studiepoeng i germanistisk ved Universitetet i Oslo. Høsten 2011 var antallet studiepoeng 1860, som er 13 prosent nedgang. Fransk har en nedgang på litt under 20 prosent, med 4515 studiepoeng høsten 2003 og 3620 studiepoeng høsten 2011.

Ifølge Ryan har instituttet gode påmeldingstall til årsstudiene. Problemet er å få studentene til å ta bachelor- og mastergrad. I høst begynte 30 studenter på 80-gruppen i tysk. På masternivå er det i alt 14 studenter.


Oppfordrer bedrifter

De to praktikantene ved Norsk-Tysk Handelskammer mener at bedrifter må være flinkere til å fortelle elever og studenter om behovet de har for tyskkompetanse.

– Men det er i språkopplæringa i skolen man bør begynne å vekke interessen for tysk. I tillegg bør elevene motiveres til å dra på utveksling. Du lærer utrolig mye på bare seks måneder, og med gode kunnskaper i tysk har du noe unikt, sier studentene.

– Samtidig er det humanister som sliter mest med å få jobb?

– Det kan ha noe å gjøre med at humanister ikke er flinke nok til å vise hvilke ferdigheter de har og hva disse kan brukes til. Jeg synes selv det er deilig å studere noe som ikke gir meg en tittel, svarer Carine Sveen Bjørnstad.

Svært få professorer i tysk

I dag er det én professor som underviser i tysk litteratur, og én som underviser i tysk områdekunnskap ved Institutt for litteratur, områdestudier og europeiske språk (ILOS) ved Universitetet i Oslo. Det ventes to avganger på instituttet, og ingen av disse ligger an til å kunne erstattes.

Instituttet har en stram økonomi, og det er færre tilsettinger enn avganger.

– Siden deler av finansieringen er knyttet til høy produksjon i studiepoeng, er det vanskelig å få økonomien til å gå opp, fordi vi tilbyr studier i mange språkfag, sier prodekan ved fakultetet, Gro Bjørnerud Mo.

– Situasjonen for tysk er ekstra problematisk, siden det faktisk er stor etterspørsel i samfunnet etter tyskkunnskaper.

– Naturlig valg

Samtidig understreker Bjørnerud Mo at situasjonen ikke må svartmales.

– Verden er i endring, og derfor er det naturlig at studenter også går til andre

språk enn tysk. På en annen side ligger Tyskland nært oss både kulturelt, geografisk og språklig. Derfor er tysk et språk man forholdsvis enkelt kan lære seg.

– Hva gjør instituttet for å rekruttere flere til å studere fremmedspråk, som tysk?

Det viktigste supplementet vi kan gi våre studenter, er å få dem til å reise på utveksling for å sikre kultur- og språkkompetansen. I videregående skole er tysk fremdeles et større fag enn fransk. Derfor tror jeg vi skal klare å rekruttere flere elever til å ta tysk på universitetet, sier Bjørnerud Mo.

 

Emneord: Tyskland, Tysk Av Helen Hillevi Ruud
Publisert 16. feb. 2012 13:19 - Sist endret 17. feb. 2012 09:57
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere