Dansk forskerkomet mistenkt for grovt juks

En av Danmarks største forskertalenter, en mediefavoritt og en millionbutikk for sitt eget universitet, er under mistanke for omfattende juks på laben og for misbruk av forskningsmidler.  

UVISS FRAMTID: Det er nå opp til rektor Ralf Hemmingsen ved Københavns Universitet om Milena Penkowa (bildet) skal innklages for rederlighetsutvalget ved Danmarks største og Nordens best rangerte universitet.

Foto: Ministeriet for Videnskab Teknologi og Udvikling

I fjor vant forskerkometen Milena Penkowa (37) den danske eliteprisen for unge forskere og 1,1 millioner danske kroner. Hun har framstått som en mønsterforsker for regjeringen, en racerpubliserer med evne til å trekke millioner av danske kroner til Københavns Universitet (KU).

En ”komet” innen medisin

Det danske forskningsrådet omtalte henne som ”en komet i dansk medisinsk forskning” som har ført nevrovitenskap inn i anvendbar medisinsk forskning. Hennes forskningsfelt omhandler alvorlige sykdommer som Multippel sklerose, Alzheimers, epilepsi og malaria.

Den mørkere siden av hennes forskerkarriere har vært dominert av mistanker om fusk helt siden doktorgraden for åtte år siden.

Forskningsmillioner på avveie

Siste omdreining av skruen skjedde i forrige uke da det ble kjent at et privat forskningsfond mistenker at mellom to og tre millioner danske kroner er brukt på helt andre ting enn forskning. Klær, middager, private reiser og advokatregninger skal ha blitt finansiert av et forskningsbidrag på 5,65 millioner.

Det private IMK Almene Fond utbetalte forskerstipendet til Københavns universitet, som nå risikerer å bli gjort ansvarlig for misbruket. Det er vertsinstitusjonen som har godkjent Penkowas regnskap, ifølge den danske Weekendavisen.

Egne studenter slo alarm

Enda alvorligere for stjerneforskerens karriere er anklagene om hennes vitenskapelige etterrettelighet. Tidligere i år slo to av hennes egne studenter alarm etter å ha gjort seg kjent med hennes siste publikasjoner. Doktorkandidatene kunne ikke kjenne igjen resultatene fra analyser av vevsprøver de selv hadde jobbet med.

Ledelsen ved Institut for Nevrovidenskab og Farmakologi kom tidligere i år med en innstilling etter å ha gjennomgått denne siste forskningen.

Knusende konklusjon

To eksterne forskere har vurdert at 53 vevsprøver er av så dårlig kvalitet at det ikke er mulig å analysere dem. Det mangler dessuten logg over forsøkene. Innstillingen til fakultetet, som danske Weekendavisen har fått tilgang til, er knusende:

”Samlet set sandsynliggør forløbet dels en så groft uagtsom udøvelse af videnskabelig praksis, dels en så groft uagtsom udøvelse af praksis for vejledning og ledelse af yngre forskere og omgang med kolleger, at Milena Penkowas troværdighed som forsker og forskningsleder kan være varigt belastet.”

Det er nå opp til rektor Ralf Hemmingsen ved Københavns Universitet om Penkowa skal innklages for rederlighetsutvalget ved Danmarks største og Nordens best rangerte universitet.

Det er ikke første gang Penkowa har vært i søkelyset for tvilsom faglig praksis. I 2006 varslet en professor i cellebiologi på Penkowa. Et utvalg ved KU har imidlertid avvist denne anklagen.

I 2002 ble Penkowas doktoravhandling først underkjent av komiteen. Den tvilte på om Penkowa virkelig hadde gjennomført alle de 1000 rottetestene hun brukte i avhandlingen.

Rektor dras inn i saken

Rektor ved KU er i ferd med å få en personlig rolle i dramaet. Ralf Hemmingsen var på disputasens tidspunkt dekan ved Det sunnhetsvidenskablige fakultet. Han valgte å overprøve komiteen ved å invitere to utenlandske eksperter til å vurdere doktorgradsarbeidet på nytt. De valgte å tro på Penkowa som fikk mulighet til ny disputas.

I 2009 – da Penkowa ble nominert til eliteforskerprisen, var det rektor Hemmingsen som stod bak innstillingen til det danske forskningsrådet, ifølge avisen Politiken.

Ifølge Weekendavisens opplysninger krever faglige ansatte ved KU en gransking av rektorens rolle i saken om Penkowa.

Avslag i dansk forskingsråd

De danske forskningsråd har ikke delt begeistringen for Penkowas vitenskapelige arbeid. Til tross for å tilhøre det absolutte toppsjiktet av fremadstormende danske forskere, har ikke Penkowa fått en dansk krone, til tross for hennes 11 søknader de siste ti årene, ifølge Information.

Store forgreininger – ingen norske

Fredag 13. januar 2006 sprakk Norges største forskningsskandale – Sudbø-saken. Jon Sudbø hadde jukset med datagrunnlaget for en artikkel i The Lancet. Snart viste det seg at jukset hadde langt større omfang. Granskingskommisjonen gjennomgikk hele kreftforskerens karriere, fra 1993 til 2006, undersøkte 38 artikler og innhentet forklaringer fra 60 av medforfatterne. 13 artikler ble trukket tilbake.

Et søk på Scopus – database for vitenskapelige publikasjoner – viser at Penkowa er førsteforfatter av 35 publikasjoner, og medforfatter på 97 vitenskapelige oppføringer totalt i sin karriere. Skulle den danske forskeren bli avslørt som juksemaker, vil store deler av bibliografien måtte gjennomgås. Hun har sampublisert med en hel rekke institusjoner rundt i verden, deriblant svenske og finske. Universitetsavisa har ikke funnet norske institusjoner på listen.

Ukjent klinisk anvendelse

Penkowa vant Ung eliteforskerpris i Danmark i 2009. I begrunnelsen for tildelingen omtales hun som en ”komet” innenfor medisinsk forskning. Hun har publisert i noen av de mest prestisjetunge tidsskriftene på området. Hun har vunnet flere danske og internasjonale priser for sitt arbeid.

Hun har på meget kort tid klart å integrere basal nevrovitenskap og anvendt medisinsk forskning. Hun har på denne måten bygget bro mellom ”molekyl og menneske”. Hun var den første i verden som oppdaget at ”proteinet metallothionein har medisinsk potensial til behandling av en rekke alvorlige hjernesykdommer som disseminert sklerose, epilepsi og Alzheimers, og at det kan hemme celledød i hjernen i forbindelse med hjerneskader.”

Hennes arbeid har betydning for blant annet farmakologi. I begrunnelsen til det danske forskningsrådet opplyses det at hun har levert 15 ”betydningsfulle oppfinnelser” som resultat av sin hjerneforskning.

I hvilken grad Penkowas forskning har kommet til klinisk anvendelse og hatt konsekvenser for pasienter, er ikke klart.

Taust universitet

KUs ledelse vil ikke uttale seg om saken, og peker på at det dreier seg om en ”personalsak”. Professor Penkowa – som har uttalt seg gjennom sin advokat – mener at medienes fremstilling er ”ensidig og ukorrekt” men at hun ser fram til at anklagene blir behandlet i de rette fora. Hun har ledet 17 forskere ved det såkalte Panuminstitut i København, men er nå i permisjon.

 

Emneord: Forskningssamarbeid, Etikk Av Tor H. Monsen i Universitetsavisa
Publisert 30. nov. 2010 16:37 - Sist endret 30. nov. 2010 16:58
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere