Under pari på grønn rangering

Universitetene som er best på forskning, er også blant de ”grønneste”, viser en ny rangering av institusjonenes miljøprofil. Alle norske ender i bakleksen, og UiO unngår så vidt sisteplassen.  

IKKE BRA NOK PÅ MILJØ: Universitetet i Oslo unngår så vidt sisteplassen på en rangering over 20 utvalgte universiteter på en ny, grønn rangeringsliste. Undersøkelsen er bestilt av UiO. (Arkivfoto)

Foto: Ola Sæther

Mens USA ikke er kjent som staten som holder Kyoto-protokollen høyest over hodet i klimaforhandlinger, er likevel amerikanske universiteter øverst på en ny, grønn rangeringsliste. MIT (Massachusetts Institute of Technology) topper listen, sammen med Göteborgs universitet og University of British Columbia, med 48 av 50 mulige poeng. Andre rangeringskjenninger som Stanford, Harvard og Cambridge gjør det nesten like skarpt.

Norge i bakleksen

Norge er mindre grønn. Av de 20 undersøkte universitetene havner de tre norske i miljøbakleksen. NTNU ligger på 9. plass med 32 poeng, like foran Universitetet for miljø og biovitenskap med 30 poeng og Universitetet i Bergen med 18.
Noen av universitetene har fått like mange poeng. Rangeringen går derfor fra 1. ned til 12. og siste plass.

Bestiller av undersøkelsen - Universitetet i Oslo (UiO) – unngår med et nødskrik sisteplassen med sine 20 poeng.

– Se til Sverige

UiO har satset mye på å forbedre miljøprofilen sin de siste årene. ”Grønt UiO” er navnet på et forprosjekt som skal berede grunnen for bolde tiltak som skal gjøre Oslo til et ”grønt universitet med høye europeiske ambisjoner”. Om UiO vedtar og iverksetter planlagte tiltak, kommer landets største institusjon opp på 33 poeng neste år, ifølge prosjektleder Jorulf Brøvig Silde.

– Det arbeides mye mer med å møte de globale utfordringene på utenlandske universitet enn på de norske. Blant annet er Sverige i en helt annen liga. Også universitetssektoren har grepet tak i miljøutfordringene mye tidligere enn i Norge, sier han til Universitetsavisa med henvisning til Göteborgs universitet.

– Jeg tror amerikanske universiteter har studentenes perspektiv lengre framme, blant annet på grunn av konkurransen om studentene, forklarer han de private ”ivy league” universitetenes toppnoteringer med.

Nytt rangeringsfelt

Foreløpig er det ikke satt en standard for hvordan man måler miljøprofil i universitetssektoren. UiOs undersøkelse er gjort av masterstudent Maryam Faghihimani. Undersøkelsens design er basert på The Lüneburg Sustainable University Project in International Comparison. For UiO er hensikten med undersøkelsen å lære beste praksis av et utvalg av andre universiteter.

Utvalget består av 20 universiteter. De ti beste på THE-rangeringen for 2009 er valgt ut for å se om det er en sammenheng mellom vitenskapelig kvalitet og grønn tenkning. Dessuten tre utenlandske universiteter som har mottatt priser for miljøprofilen de siste årene, og tre norske universiteter. Dette er altså ikke en utfyllende liste over verdens grønneste universiteter.

Ser på forpliktelser, ikke resultater

– Det arbeides mye mer med å møte de globale utfordringene på utenlandske universitet enn på de norske, synes Jorulf Silde Brøvig, som er prosjektdirektør for Grønt UiO. (Arkivfoto: Ola Sæther)

Studien har sett på 50 indikatorer innenfor ledelse, undervisning, forskning, og daglig drift. De forskjellige indikatorene er ikke skalert, men fokuserer utelukkende på om et kriterium er oppfylt eller ikke. Resultatene gjenspeiler på denne måten universitetenes politiske forpliktelse til miljøtenkning mer enn grønn resultatoppnåelse.

Undersøkelsen har sett på konkrete miljøtiltak i driften, tilstedeværelsen av strategi- og handlingsplaner, og på hvor grønn institusjonens forskningsprofil og undervisningstilbud er.

NTNU har en utpreget grønn profil, med fremstående fagmiljøer og et eget senter for fornybar energi.

– En svakhet ved undersøkelsen er at en institusjon ikke får flere poeng enten den har ett eller 15 slike sentra, understreker Brøvig Silde.

 

Emneord: Miljøforskning, Strategisk plan, Universitetspolitikk Av Tor H. Monsen i Universitetsavisa
Publisert 12. nov. 2010 13:57 - Sist endret 12. nov. 2010 14:47
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere