Frikjente forskere kan dømmes

Birgitte Moesgaard Henriksen, tidligere postdoc ved Det odontologisk fakultet ved Universitetet i Oslo, tar nå sin påstand om forskere har plagiert hennes doktorgradsarbeid til det nasjonale Granskingsutvalget med ønske om en ny gransking utenfor institusjonen.

UiOs eget Forskningsetisk utvalg frikjente egne forskere for Moesgaard Henriksens beskyldninger om vitenskapelig uredelighet.

Moesgaard Henriksens ”anke” et hakk opp i granskingshierarkiet kommer kort tid etter at Granskingsutvalget selv besluttet å åpne ny undersøkelse av en sak hvor Universitetet i Bergen har konkludert frikjennende.

Dermed sitter Nasjonalt utvalg for uredelighet i forskningen (Granskningsutvalget) nå med to uredelighetssaker på bordet hvor universitetene har frikjent egne forskere. Kommer Granskingsutvalget til motsatt konklusjon, blir forskere dømt av en nasjonal instans, samtidig som har status som frikjent av et lokalt organ ved eget universitet.

– Mandat uheldig samordnet

– Det ryddigste burde være om det nasjonale utvalget fikk en overprøvende myndighet med mandat til å sette institusjonenes tidligere beslutninger til side, sier professor i offentlig rett, Henning Jakhelln ved Universitetet i Oslo.

Det nasjonale utvalgets mandat sier at utvalget kan åpne saker på eget initiativ – uavhengig av om universitet eller høyskolen selv allerde har gransket mistanker om vitenskapelig juks. Samtidig er ikke utvalget en ankeinstans. Det har heller ingen sansjonsmyndighet overfor verken forskere eller institusjoner. Utvalgets konklusjoner overprøver ikke instistusjonens, og setter heller ikke tidligere avgjørelser på lavere nivå til side, om Granskingsutvalget skulle komme til en annen konklusjon.

– Det virker som det er flere hensyn her som ikke er særlig godt samordnet, sier Jakhelln.

Utvalgets leder, professor Johan Giertsen, er ikke fremmed for problemstillingen, men har foreløpig ikke konkludert med om utvalgets mandat bør endres.

– Sakstilganget er foreløpig for spinkelt og erfaringsbasen for liten til å kunne si om det finnes et slikt behov, sa Giertsen til Universitetsavisa.

På Google 20 år etter

Det handler om forskernes rettssikkerhet. En ”dom” for vitenskapelig uredelighet kan henge ved lenge i fagmiljøet – selv om straffereaksjonen ikke er ment å være evig eller innebærer et yrkesforbud. Tjenestelige tilrettevisninger, oppsigelser eller andre sanksjoner er det arbeidsgiver som er ansvarlig for.

Amerikanske forskere opplever å bli brennemerket på livstid i en tid hvor mye av informasjonen er elektronisk og ikke forsvinner, og hvor tilbakelagte synder havner øverst på Google-resultatet når noen søker på navnet.

– Uholdbar situasjon

Professor Dag Bratlid ved Institutt for laboratoriemedisin ved NTNU reagerer på vilkårligheten forskere kan risikere å bli utsatt for. Bratlid var på nittitallet innblandet i bitre og langvarige uredelighetssaker. Ved universitetet i Oslo forsøkte han og kolleger å varsle om juks – uten å få gehør. Bratlid og hans doktorgradskandidat ble også varslet på av en kollega.

– For en forsker er det ikke til å leve med hvis universitetet ikke finner noe klanderverdig, og et nasjonalt utvalg finner forskningen klanderverdig, sier Bratlid.

– Hensikten med et nasjonalt utvalgt bør være at det har en overprøvende myndighet. Om det nasjonale utvalget skulle komme til en motsatt konklusjon av den lokale granskingen, bør institusjonen trekke sin tidligere beslutning, og beklage, mener Bratlid.

Nasjonalt utvalg kan overprøve

Forskere ved Universitetet i Bergen (UiB) har protestert på om utvalget har forvaltningsmessig kompetanse til å åpne en sak som institusjonene allerede har konkludert på. Kunnskapsdepartementet har i en tolkingsuttalelse gitt støtte til Granskingsutvalget rett til å åpne saker ubegrenset. Det er viktig av Granskingsutvalgets mandat til å åpne saker er ubegrenset, nettopp for å ikke levne noen tvil om utvalgets objektivitet, uttalte departementet.

Oslo avviser plagiatanklager

Moesgaard Henriksen mener Odontologisk fakultet og UiO har gransket seg selv i denne siste saken.

Hennes doktorgradsarbeid fra 2004 omhandlet tannhelsen blant eldre i Norge. Hun mener et prosjekt i regi av Sosial- og helsedepartementet har kopiert hennes idé, forskningsdesign, spørreskjema og metode uten hennes godkjenning.

UiO avviste beskyldningene på grunnlag av at prosjektet ikke er å anse som forskning, men en rapport.

– Flere utganger

Granskingsutvalget har nettopp mottatt denne siste saken, og har ikke ennå tatt stilling til hva som skjer videre.

– For Granskingsutvalget foreligger det i alle fall fire ulike utganger på slike varslinger, sier Torkild Vinther, sekretariatsleder for utvalget, på generelt grunnlag.

– Vi kan avvise saken på grunnlag av at den er fyllestgjørende behandlet av institusjonen. Vi kan stille oppfølgende spørsmål omkring uavklarte punkter i behandlingen. Vi kan be institusjonen behandle saken på nytt. Endelig kan det nasjonale Granskingsutvalget åpne en ny behandling på eget initiativ, sier Vinther.