Onsdag stenger NTNU muligheten for at du kan registrere dine forskningsresultater i Frida. Alle Frida-data overføres til Cristin, som skal være i rapporteringsmodus fra 30. november.
Endret akademisk landskap
I IT-verdenen er seks års levetid ansett som en respektabel alder. Databasen for forskningsdokumentasjon – Frida – ble implementert i 2004 for de fire ”gamle” universitetene som grunnlaget for Kunnskapsdepartementets fordeling av den resultatbaserte forskningspotten.
Seks år etter er ikke bare antall universiteter fordoblet seg og høyskolene blitt mer ambisiøse, men helse-Norge er inndelt i foretak med egen forskningsvirksomhet. I tillegg kommer instituttsektoren. Det store hopen av disse kunnskapsprodusentene rapporterer ikke til Frida, men inn i det parallelle systemet Forskdok.
Cristin skal nå bli enerådende i forsknings-Norge. Er det offentlig finansiert forskning, skal alle og enhver finne den igjen i den nye databasen. Bedre data, enklere rapportering, og bedre synliggjøring av forskningen er viktige oppsider for myndighetene og institusjonene.
NTNU: En tredjedel registrert hittil
Cristin-ansvarlig ved NTNU Randi Tyse Eriksen kan berolige eventuelle forskere som allerede nå river seg i håret med tanke på enda et rapporteringssystem med uransaklige veier.
– I første omgang er det stort sett bare logoen som er annerledes på registreringssidene. Husker man hvordan man gjorde registreringen i Frida, er Cristin betryggende gjenkjennelig, mener Dragvoll-bibliotekaren.
Ca to tredjedeler av de vitenskapelige NTNU-bidragene er til nå inne, opplyser Tyse Eriksen. Mye av dette er hentet inn fra andre baser. Forutsetningen er at årets registrering er på samme nivå sammenlignet med 2009. Tar vi med annen formidling, er imidlertid kun rundt én tredjedel inne. Av dette er mesteparten egenregistreringer.
Vær tidlig ute!
Alt for mange velger å registrere på tampen av året, eller de første par ukene på nyåret før fristen 20. januar. Da kan det bli trangt i døren. En del kan spare seg mye frustrasjon ved å være litt tidligere ute, mener Tyse Eriksen.
Forskernes skippertak inn mot fristen gir også NTNUs Frida-kontakter rundt omkring på institutter og fakulteter uforholdmessig mye å gjøre på kort tid. Alle data skal kvalitetsikres, og forskere skal ha support.
– Legg inn før jul, oppfordrer hun innstendig. – Så kan dere ta juleferie med god samvittighet!
Første land med full oversikt
Universiteter, høyskoler, helseforetak og institutter samles til et forskningsrike i løpet av 2011.
Flere land utenfor har lært av Norge og etterlikner nå indikatorsystemet som Norge innførte for forskningsfinansiering i 2002. Universiteter i land som Danmark, Finland, Belgia og delvis Sverige registrerer forskningsresultater til myndighetene, som blir poengvektet og grunnlaget for budsjettildelinger, forteller Gunnar Sivertsen ved NIFU STEP.
Sivertsen har vært engasjert i bibliometrien bak systemet siden Frida ble opprettet, og ledet arbeidsgruppen som gikk inn for å opprette Norsk vitenskapsindeks i 2008 – grunnlaget for databasen Cristin.
– Norge blir dermed det første land i verden med et system for en samlet oversikt over all offentlig finansiert forskning, sier Sivertsen.
Økte ressurser
Driftsteamet bak Frida teller i dag 13 årsverk. Dette skal økes til 19 med Cristin, opplyser styreleder professor Curt Rice, som til daglig er prorektor ved Universitetet i Tromsø.
Cristin blir betydelig dyrere å holde i drift enn Frida var. Driftsbudsjett for neste år er på 19,2 millioner kroner, sammenlignet med Fridas 8,6 millioner for inneværende år.
– Cristin har betydelig flere funksjoner enn Frida-organisasjonen hadde, understreker Rice.
Forutsetningene for å få alle institusjonene med på rikssamlingen, er absolutt til stede, mener han. Hva gjelder økonomisk uttelling, er det ingen vei utenom et besøk hos Cristin:
Organisatorisk krever vertsdepartementene Kunnskapsdepartementet (universiteter, høyskoler og instituttsektoren) og Helse– og omsorgsdepartementet (helseforetakene) at institusjonene deres rapporterer gjennom det nye systemet.
– Rapporteringen vil dessuten bli betydelig enklere, og medføre reelle ressursbesparelser for institusjonene, tror Rice.
Alle de tre sektorene er representert i styret som Rice leder.
Åpent for allmennheten
Til neste år får Cristin en ekstrem ”makeover”. Ikke de store endringene for forskerne fra universitetene, men en liten revolusjon for media og den del av befolkningen med tilbøyeligheter mot ny viten. Frida har vært bortimot ubrukelig som en fritekstlig søkebase for allmennheten.
– Det ligger i dette styrets mandat å følge opp at innholdet blir bedre synliggjort i den nye løsningen. Å bidra til åpenhet omkring hva forskningsbevilgningene går til, er et grunnleggende prinsipp for prosjektet, sier han.
Nye nettsider skal være på plass en gang i løpet av neste år.
Logg inn for å kommentere
Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere