Aasland: – Rydd opp!

UH-sektoren har dobbelt så høy andel midlertidige tilsettinger som landsgjennomsnittet ellers i arbeidslivet. Statsråd for forskning- og høyere utdanning Tora Aasland krever opprydning.  

SEKTOREN MÅ TA ANSVAR: – Noen tiltak kan settes i gang med en gang, for eksempel at alle institusjonene går gjennom alle midlertidige tilsettinger over fire år. Institusjonene må gjøre en opprydding som kan gjøres raskt, sa Aasland i går, da hun la frem en ny rapport om midlertidige tilsettinger i akademia.

Foto: Martin Toft

Bruken av midlertidige tilsettinger i arbeidslivet som helhet har i snitt ligget på ni prosent eller lavere for 2008, 2009 og så langt i 2010, ifølge SSB. I universitets- og høyskolesektoren er situasjonen en ganske annen. For tilsatte i undervisnings- og forskerstillinger var andelen midlertidig ansatte 19,8 prosent i 2009, mens den blant administrative stillinger var på 17,8 prosent, ifølge en ny rapport. Da er rekrutteringsstilinger som stipendiater, postdoc-stillinger og åremålsstillinger trukket ut av statistikken.

Bruken av midlertidig tilsetting i gruppene nevnt over har vært stabilt høy i perioden 2002-2009.

Alt for høy, mener forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland, ifølge Uniforum. Hun mottok rapporten ”Tall og tiltak” mandag fra den regjeringsoppnevnte arbeidsgruppen ledet av Magnus Rindal, direktør ved Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA). Siden juni har gruppen gått gjennom tall for midlertidighet i sektoren, og utredet tiltak for å redusere andelen ansatte på midlertidige kontrakter.

– Noen tiltak kan settes i gang med en gang, for eksempel at alle institusjonene går gjennom alle midlertidige tilsettinger over fire år. Institusjonene må gjøre en opprydding som kan gjøres raskt, sa Aasland i går, da hun la frem rapporten på Forskerforbundets seminar om midlertidig tilsetting i Oslo.

Nær 4000 midlertidige

Regjeringen har som mål at andelen midlertidig tilsetting i universitets- og høyskolesektoren skal ned. Men utfordringene er store. I UH-sektoren er det i alt 3876 midlertidige årsverk, når rekrutteringsstillinger ikke er medregnet. De midlertidige stillingene fordeler seg slik: 
* 2322 midlertidige årsverk i undervisnings- og forskerstillinger – et snitt på 19,1 prosent av alle ansatte i denne kategorien.
* 1033 midlertidige årsverk i saksbehandler-/utrederstilling – et snitt på 17,1 prosent.
516 midlertidige årsverk i støttestillingene for undervisnings-, forsknings- og formidlingsstillinger – et snitt på 14,5 prosent, fordelt på 36 midlertidige årsverk i bibliotekstillinger (et snitt på 7,1 prosent), 389 midlertidige årsverk i ingeniørstillinger (et snitt på 14,6 prosent) og 91 midlertidige årsverk tekniske stillinger (et snitt på 23,3 prosent).

Les hele rapporten her (pdf)

Arbeidsgruppen har i hovedsak analysert statstikk fra Database for høyere utdanning (DBH) og Statistisk sentralbyrå (SSB). Rapporten skal nå ut på høring i sektoren.

– For mange midlertidige

Rapporten avdekker at andelen midlertidig ansatte i ordinære vitenskapelige stillinger ved alle universitetene har økt jevnt siden 2002, fra 18 prosent til 22,4 prosent i 2009. Da er rekrutteringsstillinger holdt utenfor regnestykket. For UiB utgjør økningen i perioden 3,8 prosentpoeng, og for 2009 er andelen midlertidige ansatte på 20,4 prosent. Til sammenlikning har Universitetet i Oslo (UiO) 24,7 prosent midlertidige i forskerstillinger, mens NTNU har 21,7 prosent.

For midlertidig tilsatte i ordinære administrative stillinger har andelen gått ned i samme periode. Mens det for alle universitetene i 2002 var 23,6 prosent midlertidige administrativt ansatte, var andelen redusert til 18,8 prosent syv år senere. For UiB er nedgangen på 4,2 prosentpoeng, til 11,9 prosent. UiO hadde et tilsvarende andel på 23,9 prosent i 2009, mens NTNU er nede på 14,4 prosent.

– Vi er enige i at det er for høyt, både for vitenskapelige og administrativt tilsatte, selv om UiB ligger noe bedre an enn gjennomsnittet, særlig for administrative stillinger. Det problematiske er når det blir for mange av midlertidig ansatte i andre stillinger enn rekrutteringsstilinger, som forskerstillinger og universitetslektorstillinger. Vi er innstilt på å arbeide for å få redusert tallet på problematisk midlertidighet mest mulig, sier rektor Sigmund Grønmo.

Han har ledet en referansegruppe som har gitt innspill i prosessen. Grønmo understreker at UiB har mange midlertidige i stipendiat- og postdoc-stillinger, og at universitetet fortsatt skal arbeide for å få flest mulig av denne type midlertidige stillinger.

Midlertidige tar risikoen

Rindal-rapporten erkjenner at en organisering av aktivitet i prosjekter begrenser forutsigbarhet og en langsiktig planlegging. Ofte ansettes prosjektmedarbeidere på midlertidige kontrakter, og det gjelder både for vitenskapelig, og teknisk- og administrativt ansatte. Likevel mener arbeidsgruppen at det på flere områder er mulig å redusere andelen midlertidige.
Slik situasjonen er nå er risikoen knyttet til usikkerhet om aktivitet i fremtiden i urimelig stor grad veltet over på arbeidstakerne, ifølge rapporten.

I tjenestemannsloven er prosjektarbeid nevnt som et konkret eksempel på en lovlig ansettelse i midlertidig stilling. Men samtidig er det satt begrensninger for i hvor stor grad man kan legge risikoen for endrede forhold over på den enkelte. Det at arbeidet er organisert i prosjekt er ikke i seg selv tilstrekkelig for å begrunne at tilsatte får midlertidige kontrakter. ”Det må stilles krav som kan begrunne midlertidig behov utover det at arbeidet er organisert i prosjekt”, ifølge Ot.prp nr. 49 (2004-2005).

Grønmo vil ikke tallfeste hva et sunt nivå av midlertidig ansatte vil si for UiB. Han peker på at sektoren har noen særegne grunner til at det blir mange midlertidige ansatte i forskerstillinger, fordi eksternt finansierte prosjekter ofte gir et tidsbegrenset behov for ekstra forskningskapasitet.

– Dette er en forklaring, men vi må drøfte ulike måter å håndtere denne utfordringer på. Nå må vi sette oss ned og se nærmere på hvorfor det har blitt slik, og få en oversikt over tallene, før vi kan gå nærmere inn på tiltak for å få dette ned, sier Grønmo.

Inkluderer stipendiat-år

To tidligere stipendiater ved UiO saksøkte universitetet i sommer, med krav om fast ansettelse. Saksøkerne mente de hadde blitt tilsatt i ulovlige midlertidige stillinger, blant annet fordi de hadde gått direkte fra doktorgradsstipendiater til nye midlertidige kontrakter.

Ifølge arbeidsmiljøloven og tjenestemannsloven kan man kreve styrket stillingsvern etter sammenhengende arbeid i over fire år. Et av hovedpoengene i søksmålet var at man mente hele stipendiatperioden skulle telle med i den opptjente tjenestetiden, fordi de hadde gått direkte fra et stipendiat til ny midlertidig kontrakt. UiO var uenig, men inngikk likevel forlik med stipendiatene i september og tilbød dem fast jobb.

I ettertid har ledelsene ved fakultetene i Bergen vært usikre på om det nå ligger an til en endring i praksis. Men et knapt flertall i arbeidsgruppen mener at kun det siste pliktåret av en fireårig stipendiatperiode bør telle med når man beregner samlet arbeidstid, og det er statsråd Tora Aasland enig i.

– Jeg ser at flertallet mener at de tre første årene ikke skal telles med. Jeg har sympati for denne holdningen. Det vil gjøre det lettere for en institusjon å ansette en stipendiat like etter avsluttet disputas, påpeker Aasland.

 

Emneord: Universitetspolitikk, Stipendiat, Rekruttering, Arbeidsforhold Av Guri Gunnes Oppegård i På Høyden
Publisert 3. nov. 2010 10:01 - Sist endret 3. nov. 2010 10:29
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere