– Løsrivelse er ingen god idé

Dekan Stig Slørdahl ved Det medisinske fakultet ved NTNU har liten sans for å løsrive de medisinske fakultetene og overføre forskning og legeutdanning til helseforetakene.  – Ingen god idé, mener Slørdahl om utspillet.

FRUSTRASJON: Frustrasjon over manglende prioritering fra universitetenes side var bakgrunnen for at landets fire medisindekaner diskuterte løsriving, skal vi tro dekan Stig Slørdahl ved NTNU.

Foto: Tor H. Monsen, Universitetsavisa

Dekanen ved Det medisinske fakultet (DMF) mener det er flest fordeler ved å være en del av de store breddeuniversitetene, og at man ønsker å være nærmest mulig de andre fagmiljøene.

– Tilknytningen til den akademiske tradisjonen er svært viktig for oss, sier Stig Slørdahl til Universitetsavisa.

- Langsom struping

Det var professorene og overlegene Amund Gulsvik og Anna Midelfart som før helgen tok til orde for å løsrive de fire medisinske fakultetene i landet, og i stedet overføre forskning og legeutdanning til helseforetakene. De to er henholdsvis leder og styremedlem i Leger i Vitenskapelige stillinger (LVS). De begrunner sitt syn med at dagens todeling ikke kan tilby den nødvendige integreringen mellom forskning og helsetjenestene.

– Innenfor akademia vil medisinsk forskning langsomt strupes. Innenfor helseforetakene vil forskning og høyere utdanning ha bedre vekstvilkår, sa de to til Universitetsavisa på fredag.

Leger i vitenskapelige stillinger (LVS) er et yrkesforbund innenfor Den norske legeforening. Organisasjonens 20 første år ble feiret med konferanse på Medisinsk-teknisk forskningssenter på Øya utenfor Trondheim før helgen.

Tverrfaglighet og akademisk tradisjon

Å tre ut av universitetsfolden har vært diskutert tidligere. Det var Det medisinske fakultet ved Universitetet i Oslo som reiste diskusjonen på det nasjonale dekanmøtet for alle de fire medisinske utdanningene i landet.
Bakgrunnen er - etter hva Universitetsavisa kjenner til - Hollands gode erfaringer med denne organisatoriske omleggingen for forskningen i landet og for helsetjenestene. En nederlandsk delegasjon delte tidligere i år sine erfaringer med medisinere i Oslo.

Konklusjonen blant de fire medisindekanene ble likevel et nei til å gå videre med ideen.

– Alle vi fire ble enige om at det beste er om vi fortsetter å være en del av de store breddeuniversitetene. Hovedargumentet for dette er at medisin er veldig avhengig av multidisiplinært, tverrfaglig samarbeid, slik at vi ønsker å være nærmest mulig de andre fagmiljøene. Tilknytningen til den akademiske tradisjonen er svært viktig for oss, sier Slørdahl.

Frustrasjon blant fakultetene

– Hva var bakgrunnen for å reise diskusjonen i det hele tatt?

– Årsaken til at diskusjonen om organisasjon kom opp, var en frustrasjon over at medisinske fakultet ikke ble høyt nok prioritert innenfor universitetene. Jeg vil legge til at jeg ikke deler denne frustrasjonen på DMFs vegne. Fra historisk å ha vært litt på siden i universitetsstrukturen, opplever jeg at vi nå er godt integrert og at vi blir godt ivaretatt av NTNU.

 

Emneord: Universitetspolitikk, Medisin, Forskningspolitikk Av Tor H. Monsen i Universitetsavisa
Publisert 18. okt. 2010 11:35 - Sist endret 18. okt. 2010 11:51
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere