– Kvinner trenger realfag

– Hvis kvinner har andre prioriteringer enn menn, må de på banen der teknologien utvikles og forskningsmidler bevilges, mener leder for Vilje-con-valg, Ellen Karoline Henriksen. På et debattmøte på Blindern sist uke listet hun opp fire grunner til at jenter bør studere realfag.

SKJULT ARGUMENT: – Innen helseforskning er det mye snakk om at forskning på menns sykdommer prioriteres. Og det kan tenkes at dette kan overføres til flere arenaer, blant annet teknologi, sier førsteamanuensis Ellen Karoline Henriksen.

Foto: Ola Sæther

– Gjør det så mye da? spurte paneldeltaker Elin Ørjasæter under debatten ”Er det viktig med flere kvinner i realfagene?” som ble arrangert på Blindern sist uke.

Dersom kvinner stormer inn på biologi, medisin og farmasi fordi det er der interessene ligger, så er det kanskje ikke så farlig om de holder seg unna fysikk, mente den kjente kommentatoren.

Professor i naturfagsdidaktikk Svein Sjøberg påpekte at de nordiske landene er de mest likestilte i verden.

– Norden ligger på topp i verden i andelen kvinner i viktige posisjoner i samfunn og demokrati. Kvinnene vil ikke bli ingeniører og matematikere, men de blir sannelig alt mulig annet, poengterte han.

En tredje paneldeltaker var bekymret for at tiltak rettet mot jenter kan virke undertrykkende på gutter. For det er ikke bare jenter som trenger å løftes fram, mente førsteamanuensis i matematikkdidaktikk Anne Birgitte Fyhn fra Universitetet i Tromsø.

– Mange gutter i barneskolen er kreative, nysgjerrige og vil ikke sitte i ro. Dessverre blir de møtt av kvinnelige lærere som ikke skjønner hvordan de skal stimulere guttene til å bli gode ingeniører, advarte hun.

– Matematikk er vanskelig

Tidligere i år kom Kunnskapsdepartementet med strategirapporten Realfag for framtida. Blant målene med strategien er å øke interessen for realfag og teknologi hos begge kjønn, og å øke rekrutteringen av jenter spesielt til matematikk, fysikk, kjemi og teknologifagene.

Kvinners underrepresentasjon i fag som fysikk, kjemi, matematikk og IT er for øvrig ikke bare et norsk fenomen. EU-rapporten She Figures 2009 viser at EUs kvinner står for bare om lag en tredjedel av ph.d.-gradene i fysikk, matematikk og ingeniørfag, og en femtedel av doktorgradene i IT-fag.

Norge mangler imidlertid ikke bare kvinnelige realister. Vi mangler også mannlige. Ifølge Kunnskapsdepartementet er det i Norge rundt 1000 realister per 100 000 arbeidstakere i alderen 25–34. OECD-snittet er til sammenligning 1600.

Paneldeltaker Sjøberg bemerket at norsk ungdom og nordmenn generelt elsker ny teknologi, de vil bare ikke ha det som jobb. Men hvorfor ikke? Her hadde Elin Ørjasæter en teori:

– Jeg tror vi har så få realister her i Norge fordi vi er for rike og har det for godt. Matematikk er vanskelig, og det gidder vi ikke når vi har det så bra, mente hun.

Marianne Eidem Fostervold fra KUN senter for kunnskap og likestilling var ikke helt enig.

– Jeg blir provosert over alle dere som sier at matte og fysikk er så vanskelig. Det finnes faktisk flere fag på universitetet som er vanskelige. Jeg tror det handler mer om interesse. Hvis du er interessert er det lettere, hvis ikke er det kjempevanskelig.

Fire gode grunner

Studier viser ingen eller marginale forskjeller mellom kjønnene når det kommer til ferdigheter i realfag. Likevel er det mange jenter som velger vekk realfag fordi de synes det er vanskelig, forteller Ellen Karoline Henriksen. Hun er førsteamanuensis ved Fysisk institutt og prosjektleder både for det internasjonale, EU-finansierte prosjektet IRIS: Interests & Recruitment In Science, og søsterprosjektet Vilje-con-valg – valg og bortvalg av realfag. Sistnevnte undersøker hvorfor jenter og gutter foretar ulike utdanningsvalg, for slik å kunne bidra til økt realfagsrekruttering generelt, og økt jenteandel spesielt.

Før paneldebatten holdt Henriksen foredraget ”Det annet kjønn i realfagene?”.

– Hvorfor skal vi bry oss? Er det ikke sånn at så lenge det utføres god forskning, er det ikke så viktig hvem som forsker? spurte hun, og kom selv med fire svar:

1. Realfagene trenger flere kvinner fordi de trenger flere utøvere.
2. Verdiene, interessene, erfaringene og tilnærmingene som kvinner bringer inn i realfagene, er forskjellige fra menns, og kan føre realfagene og teknologien i nye retninger.
3. Kvinner trenger realfagene for å påvirke sitt eget liv og utviklingen i samfunnet. Hvis de har andre prioriteringer enn menn, må de på banen der teknologien utvikles og forskningsmidler bevilges.
4. Stereotypiene om hva jenter skal være og drive med, og hva realister er og driver med, er veldig sterke. Derfor har ikke jenter alltid et reelt fritt valg når de velger utdanning.

– Et demokratisk spørsmål

I etterkant av foredraget trekker Henriksen spesielt fram de to siste punktene:

– Noe det snakkes lite om i rekrutteringssammenheng, er at kvinner ved å velge hva det skal forskes på, kan tilføre faget noe nytt. Dette vil jeg nesten kalle et demokratisk spørsmål. Innen helseforskning er det for eksempel mye snakk om at forskning på menns sykdommer prioriteres. Og det kan tenkes at dette kan utvides til å gjelde flere arenaer, blant annet teknologi.

GUTTEJENTER?: Stipendiatene Liv-Elisif Kalland (t.v.) og Torgunn Karoline Moe tror mange jenter er redde for at det ikke er kvinnelig nok å studere realfag. – Men det er lov å pynte seg, også som realfagsjente forsikrer Moe.


Foto: Ola Sæther

– Ellers synes jeg det er beklagelig at mange jenter velger vekk realfagene på grunn av fordommer og feilaktige stereotypier, som at realister ikke arbeider kreativt, eller at de stort sett arbeider alene, framhever førsteamanuensen.

– Ungdom i senmoderne samfunn er opptatt av å bygge egen identitet. Ikke bare gjennom klær og musikk, men også gjennom utdanning. Dermed blir utdanningsvalget også et identitetsvalg, og en måte å fortelle til omverdenen hvem man er, fortsetter hun.

Fordi mye av forklaringen på hvorfor jenter velger vekk realfag ligger i kulturen og hvordan realfagene oppfattes, mener Henriksen det også er mulig å påvirke valgene. Og i januar kommer Vilje-con-valg med rapporten ”Hva nytter?”, der de vurderer effekten av ulike tiltak som er iverksatt for begge kjønn.

Kvinnefritt ”Fysikkspesial”

Et av realfagene med størst mangel på kvinner er fysikk. Nylig utga Fysisk institutt ved UiO i samarbeid med forskningsmagasinet Apollon et ”Fysikkspesial”. Et av hovedformålene med utgivelsen er å bidra til rekrutteringen av nye studenter, og bladet skal blant annet distribueres til videregående skoler i regionen. Slående med spesialutgaven er ikke bare at den inneholder spennende innblikk i fysikkens verden. Mange vil også finne det nesten totale fraværet av kvinnelige intervjuobjekter påfallende.

– Er dette særlig egnet til å rekruttere unge jenter?

– Her ved Fysisk institutt er rundt 85 prosent av de ansatte menn, så det er grenser for hvor mange kvinner vi kan vise fram. Men jeg er enig i at det ikke er sikkert at fysikkbilaget vil virke positivt inn på jenterekrutteringen, sier Henriksen.

– Samtidig er det ikke kun personer av det samme kjønn som kan lokke jenter til realfagene. Like viktig er det med folk som brenner for faget sitt. Undersøkelser viser også at mange jenter er inspirert av faren sin og lærere når de velger utdanning.

– Hvem er det realfagene skal rekruttere fra? Er det dem som ikke velger høyere studier, eller ønsker dere for eksempel å stjele sykepleierspirene?

– Noen grupper peker seg mer ut enn andre. Jeg ser for meg at mange av de flinke jentene på medisin og farmasi like gjerne kunne studert hos oss. Målene de ofte har om å arbeide med utviklingsland eller helse kan faktisk også nås gjennom realfagsstudier. I tillegg kunne vi rekruttert flere av dem som søker seg til handelshøyskolene. Dette er unge som allerede ønsker en utdannelse med krav til mattekunnskaper.

– Lov å pynte seg

Stipendiat i materialkjemi og tidligere formann for studentforeningen Realistforeningen Liv-Elisif Kalland mener det viktigste rekrutteringsgrunnlaget finnes hos jenter som ikke tør, eller som mener det å studere realfag ikke passer sosiale krav.

– Det er ikke viktig å dytte inn de som ikke er interessert, men de som er på vippen, sier hun. I likhet med matematikkstipendiat Torgunn Karoline Moe trives hun godt med valget sitt.

– Realfag er både morsomt og utviklende, og slett ikke stagnerende, reklamerer Moe.

– Føler dere et ansvar for å bidra til jenterekrutteringen?

– Jeg føler et ansvar for å ta imot nye, kvinnelige masterstudenter og vise at vi har det bra, sier Moe, som også er med i et nettverk for kvinnelige gruppelærere på matnat. Kalland har gitt sitt bidrag blant annet gjennom å stå på stand for videregående elever, og mener en slik synlighet er veldig viktig.

Begge to er vokst opp med foreldre som var realfagslærere, noe som passer med antagelsen om at jenter påvirkes av foreldre. Men det å ta doktorgrad, var ikke noe de planla helt fra starten av:

– På videregående var jeg usikker, og vurderte både interiørdesign og studier ved NTNU. Valget falt likevel på Blindern, og der ble jeg, sier Kalland. Moe så også først til Trondheim, og begynte på teknisk design på NTNU.

– Kanskje jeg var preget av kjønnsstereotypier om at kvinner må være opptatt av slike ting, funderer hun.

– Fordi studievalget er en del av identitetsbyggingen, kan det være vanskelig å velge realfag for jenter som er redd for å skille seg ut, samtykker Kalland, som mener det er viktig at jenter ser at de ikke må ”bli gutt” for å studere realfag. Moe synes det å skille seg ut er en del av moroa, men er samtidig enig:

– Jeg tror jenter har et sterkt sosialt trykk på seg, noe som gjør det vanskelig å velge fag som ikke harmonerer med det som regnes som kvinnelig. Men det er lov å pynte seg, også som realfagsjente. Selv har jeg kjole annenhver dag, og har alltid hatt husmorinteresser som strikking og baking. Nå er jeg gravid og gleder meg veldig til å bli mor.

 

 

Emneord: Studentsaker, Forskning, Likestilling, Fysikk Av Helene Lindqvist
Publisert 20. okt. 2010 12:48 - Sist endret 20. okt. 2010 13:26
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere