– Forskningen trakk svarteper

Regjeringens forslag til statsbudsjett står ikke i forhold til forskningsløftene i Soria Moria II, hevder Forskerforbundet. Administrerende direktør i Forskningsrådet Arvid Hallén mener Norge taper muligheter på de lave investeringene i forskning.

SKUFFET: – Investeringer i utdanning og forskning er det mest fornuftige man kan gjøre, selv om man ellers må stramme inn. Det er skuffende at vi ikke kan lese et slikt perspektiv ut av budsjettet, selv om det inneholder positive elementer, mener administrerende direktør i Forskningsrådet Arvid Hallén.

Foto: Forskningsrådet

Forskerforbundet mener forskningen har trukket svarteper i statsbudsjettet som ble lagt fram i dag.

– Vi beklager at forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland ikke fikk utdelt bedre kort på hånden, uttaler leder Bjarne Hodne i en pressemelding.

Ifølge Forskerforbundet står regjeringens forslag til statsbudsjett ikke i forhold til forskningsløftene i Soria Moria II.

– Faktisk er det en tilnærmet nullvekst i forskningsinnsatsen i statsbudsjett for 2011. Og en slik politikk er lite fremtidsrettet, heter det i pressemeldingen.

– Ingen av løftene følges opp

– Regjeringen lovte etter valget å styrke basisfinansieringen og grunnforskningen. Videre skulle de øke forskningsbevilgningene og sikre studentene forskningsbasert undervisning av høy kvalitet. Men ingen av disse løftene er fulgt opp, beklager Hodne.

– Dermed svekker regjeringen sitt eget mål om å styrke landets verdiskapning gjennom økt innsats på forskning og utvikling, poengterer han.

Også administrerende direktør i Forskningsrådet Arvid Hallén er bekymret over verdiskapningens kår.

– Norge taper muligheter når regjeringen ikke velger å investere mer i forskning enn den gjør i budsjettforslaget for 2011. Statsbudsjettet innebærer en svak realnedgang i forskningsbevilgningene, noe som betyr at vi ikke utnytter vår sterke stilling til å investere i fremtidig verdiskaping, sier han i en pressemelding.

Særlig skuffet er Hallén over bevilgningene til energi- og klimaforskningen.

– Det er fare for at den manglende satsingen signaliserer at forskningspolitikken har liten felles oppmerksomhet i Regjeringen, mener han.

Utdanning prioriteres framfor forskning

Universitets- og høgsklerådet (UHR) har også merket seg budsjettets løftebrudd:

– Vi registrerer at det verken i budsjettet for 2010 eller budsjettet for 2011 er noen nye rekrutteringsstillinger. Dette bryter med Soria Moria II, hvor det står at regjeringen vil arbeide for å styrke forskerrekrutteringen, sier leder Jan I. Haaland i en pressemelding.

UHR påpeker ellers at budsjettet ser ut til å prioritere utdanning tydeligere enn forskning, men er positive til at regjeringen tar grep for å møte den kommende studentveksten.

– Vi er glad for at bare omlag halvparten av studieplassene er detaljstyrt fra regjeringen, og plassert innenfor bestemte kategorier slik at institusjonene selv kan avgjøre hvilke studier de ønsker å satse på, sier Haaland

Forskerforbundet er redd den manglende styrking av budsjettene til universitetene og høgskolene vil kunne føre til at en vitenskapelig karriere blir mindre attraktiv, gjennom dårlige arbeids- og lønnsvilkår:

– Jeg frykter at akademia ikke vil klare å nå opp i konkurransen om de beste talentene, og dette kan få fatale konsekvenser for forskerrekrutteringen i fremtiden, advarer Hodne.

Var forberedt

Hallén i Forskningsrådet medigir at han var forberedt på at det ikke kunne bli et sterkt budsjett:

– Investeringer i utdanning og forskning er det mest fornuftige man kan gjøre, selv om man ellers må stramme inn. Det er skuffende at vi ikke kan lese et slikt perspektiv ut av budsjettet, selv om det inneholder positive elementer, mener han.

Det mest positive i budsjettet sett fra Forskningsrådet er Kunnskapsdepartementets økning til åpen arena for fremragende forskning. Både Forskningsrådet og forskningsmiljøene har lenge bedt om vekst til den tematisk uavhengige forskningsstøtten, såkalt fri prosjektstøtte (FRIPRO).

Negativt er det at budsjettforslaget ikke følger opp målsettingen om å styrke forskningen i næringslivet.

– En svak økning til BIA og SFI endrer ikke inntrykket av et nullvekstbudsjett hvor blant annet den svært interessante ordningen for nærings-PhD kuttes. Denne ordningen er godt innrettet for å sikre forskningsorientering og kompetanseheving i næringslivet, og i en tid hvor vi må sikre kompetansegrunnlaget for videre verdiskaping er dette vanskelig å forstå, sier Hallén.




 

Emneord: Universitetspolitikk, Forskningspolitikk, Økonomi Av Helene Lindqvist
Publisert 5. okt. 2010 14:48 - Sist endret 5. okt. 2010 14:57
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere