Sponsorjegeren posisjonerer seg

Etter vel et halvt år i stillingen har ikke UiOs nye gave- og donasjonsansvarlige alene fått inn nye penger til universitetet. Men Ingunn Wiig er ikke bekymret: – Dette er et langsiktig arbeid, forklarer hun.

ETISKE DILEMMAER: Gave- og donasjonsansvarlig Ingunn Wiig medgir at UiO ikke kan gardere seg fullt ut mot vanskelige situasjoner som følge av private gaver: – Samtidig sitter jeg med et inntrykk av at dette til dels er et medieskapt problem, sier hun.

Foto: Ola Sæther

– Jeg kunne bare sittet hele dagen og tatt telefoner. Men folk vil ikke gi til noen som maser. Giverne må velge det selv, sier Ingunn Wiig i Kommunikasjonsavdelingen.

I januar startet hun i en nyopprettet stilling med ansvar for gaver og donasjoner. Visstnok den eneste i sitt slag ved norske universiteter.

– Ofte sier man at man har liten tradisjon for dette i Norge. Men i UiOs 200-årige historie finnes lange tradisjoner for gaver fra private. De har bare ligget nede de siste 50 årene, kan Wiig fortelle.

– Langsiktig arbeid

Etter vel et halvt år har ikke den nye stillingen alene resultert i flere penger til UiO. Men Wiig er ikke bekymret:

– Dette er et langsiktig arbeid, det tar 2–3 år å bygge en organisasjon som kan jobbe med dette. Til nå har jeg arbeidet mest med å få rutiner og retningslinjer på plass.

– Jobben min er veldig variert: Jeg har en del kontakt med forskningsmiljøer og andre som ønsker støtte. Så samarbeider jeg med Forskningsadministrativ avdeling, som i likhet med meg også jobber opp mot næringslivet. I tillegg skriver jeg pengesøknader til fond og stiftelser, og representerer UiO i Sponsor- og eventforeningen. Jeg bruker også en del tid på å sette meg inn i hva ulike bedrifter jobber med – og ikke minst på å bli kjent med UiO.

Ingen mål

– Har dere satt noen mål for hvor mye du skal samle inn?

– Nei. Det har vi ikke foreløpig. Det er altfor tidlig å anslå hvor mye det er realistisk å få inn i året.

– Men i 2009 fikk vi inn 65 millioner, blant annet fra Kreftforeningen og en tiårig gave fra Stein Erik Hagen. Ellers fikk vi en del fra fond og legater, men lite fra næringslivet. Der er det nok et potensial, tror Wiig.

Oversikten over hvem som har donert penger gjennom årene, finnes først og fremst i UiOs regnskap. Men etter hvert kan det bli aktuelt å lage en egen database med gavehistorikk.

Etiske dilemmaer

I 2009 stanset Olav Thon sin økonomiske støtte til NTNU da universitetets styre diskuterte akademisk boikott av Israel. Også blant andre BI og Universitetet i Stavanger har opplevd situasjoner der private penger har satt enkeltforskere eller institusjonen under press.

– Vi må selvsagt vurdere hvilke prosjekter vi søker støtte til, og hvem vi søker støtte fra. Men retningslinjene våre burde sikre at vi har vår integritet på plass, mener Wiig. 

Hun medgir likevel at heller ikke UiO kan gardere seg fullt ut mot vanskelige situasjoner.

– Samtidig sitter jeg med et inntrykk av at dette til dels er et medieskapt problem: At avisene blåser opp enkeltsaker som ikke nødvendigvis er representative.

Mest til medisin

Et historisk tilbakeblikk på gaver til UiO viser at det i tillegg til forskningsstøtte har vært gitt gaver blant annet til bygninger, opprettelse av institutter og utsmykning. Wiig trekker spesielt fram Aulaen, som i sin tid ble fullfinansiert ved hjelp av gaver i anledning UiOs 100-årsjubileum.

I dag har ikke Wiig noen spesielt definerte satsingsområder, men ser tendenser til at det kan være lettest å få penger til medisinsk forskning.

– Den berører ofte folk på en helt spesiell måte. Humanioraforskning føles kanskje ikke like akutt viktig. I alle fall ikke når det gjelder bidrag fra privatpersoner.

– Hos private givere handler det ofte om et personlig engasjement, forklarer Wiig, som tidligere har jobbet med inntektsarbeid og næringslivssamarbeid i Kreftforeningen.

– Det er nok lettere å samle inn givere til Kreftforeningen enn til akademia. I Kreftforeningen kan du appellere direkte til hjertet, poengterer hun.

– Lodder stemningen

Selv om det ifølge Wiig ikke er bare å ringe opp en bedrift og be om penger, har hun likevel gjort det noen ganger, for å ”lodde stemningen”.

– Noen har syntes det har vært spennende å bli spurt, men til nå har ingen takket ja. Ofte har det ikke passet inn i deres sponsorstrategier.

– Hva sier du når du lodder stemningen?

– Før jeg ringer har jeg satt meg inn i bedriftens kjerneaktiviteter, mål og verdier og strategier. Så det jeg forsøker å formidle, er hvorfor dette er relevant for dem. For eksempel kan jeg appellere til bedriftens omdømmebygging eller kunnskapsutveksling. Potensielle givere blir selvsagt også påvirket av trender ellers i samfunnet, og av UiOs eget omdømme.

Å skape et engasjement for UiO er en viktig del av Wiigs hverdag:

– Men det er lett å legge planer. Vi kan jo ikke forutse responsen i den andre enden.


 

Emneord: Økonomi, Næringsliv Av Helene Lindqvist
Publisert 1. sep. 2010 10:40 - Sist endret 7. sep. 2010 09:30
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere