SFF-ordningen har vært fremragende

Ordningen med Sentre for fremragende forskning (SFF) har vært vellykket med varige positive effekter, viser evalueringsrapporten som ble lagt frem i går. Resultatene av evalueringen blir viktige i arbeidet med slå fast prinsippene for den neste SFF-utlysningen, melder Forskningsrådets nettsider.  

FEIRET MED SJAMPIS: Instituttleder på Biologisk institutt, Trond Schumacher, skjenker i champagne for CEES-leder Nils Chr. Stenseth, da det i desember 2006 ble klart at de fikk tildelt et senter for fremragende forskning. (Arkivfoto)

Foto: Ola Sæther

SFF-ordningen har vært spesielt vellykket med tanke på rekruttering, og har bidratt til mer internasjonalt samarbeid. Den har også bidratt til mer nasjonalt og tverrfaglig samarbeid.

– Ikke minst er det positivt at SFF-ordningen har hatt varige effekter på arbeidsdelingen mellom norske universiteter, sier direktør Anders Hanneborg i Divisjon for vitenskap i Norges forskningsråd. Ny utlysning innenfor ordningen Sentre fremragende forskning (SFF) kommer våren 2011.

Det er NIFU Step som har gjennomført evalueringen på oppdrag fra Norges forskningsråd.

Vellykket finansielt grep

Forskningsrådets ordning med å gi noen utvalgte forskningsmiljøer ekstra gode finansielle rammer i en tiårsperiode, er i følge evalueringen en viktig forutsetning for sentrenes suksess. Ordningen har gjort det mulig å bygge opp sterke forskningsmiljøer og rekruttere høyt kvalifiserte forskere.

Sentrene gjør det godt internasjonalt, blant annet fordi de har anledning til å finansiere internasjonale prosjekter, kan ansette seniorforskere fra andre land i bistillinger, hente inn gjesteforskere, og har romsligere reisebudsjetter til egne forskere, går det fram av en melding på Forskningsrådets nettsider.

Evalueringen viser dessuten at statusen som ’fremragende’ er viktig for sentrene: Statusen bidrar til å sikre tilleggsfinansiering og tiltrekker høyt kvalifiserte forskere og partnere, i følge rapporten.

Skaper merverdier

Et utvalg av anbefalingene:

• Når SFF-ene velges ut, bør forventet varig effekt av senteret inngå som vurderingskriterium

• Større åpenhet rundt utvelgelsesprosessen anbefales

• Forskingsrådet bør kommunisere tydeligere hva som ligger i rammebetingelsene for SFF og hva institusjonens medfinansiering innebærer i praksis.

• SFF-ene bør ta nasjonalt ansvar for kvalitetsheving på sitt fagfelt.

SFF-ordningen skaper merverdi for sentrene og institusjonen de tilhører både i form av finansiering og forskerressurser. SFF-bevilgningen fra Forskingsrådet står i gjennomsnitt bare for 20 % av sentrenes totale inntekter, vertsinstitusjonens

medfinansiering står for 24 %. Andre bevilgninger fra Forskningsrådet er på 17 %, mens annen ekstern finansiering er nærmere 35 %.

SFF-ene innebærer hardere konkurranse om vertsinstitusjonens ressurser, og i noen tilfeller rapporteres det om reduserte ressurser for andre forskergrupper. Men i de fleste tilfellene er vertsinstitusjonenes medfinansiering av SFF lavere enn den normale basisfinansieringen i faget, viser evalueringsrapporten.Rapporten inneholder også en liste med flere anbefalinger om hvordan SFF-ordningen kan forbedres.

 


 

Emneord: SFF - Senter for fremragende forskning, Forskningspolitikk
Publisert 14. sep. 2010 11:12 - Sist endret 14. sep. 2010 11:30
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere