Håkonshallen i Bergen var fylt med festkledde mennesker og feiende flott fanfare da de to prisvinnerne professor Natalie Zemon Davis og Johan Östling ble hedret onsdag i denne uken.
Det var en ydmyk og lykkelig vinner av Holberg internasjonale minnepris som takket for utmerkelsen.
– Jeg er dypt rørt over den ære som er tildelt meg i dag. Det er et høydepunkt i mitt akademiske liv, sa Natalie Zemon Davis.
– Med meg her i ånden er de menn og kvinner hvis liv og tid jeg har gjenfortalt – fra franske boktrykkere til karibiske slaver, fra jødiske handelskvinner til muslimske reisende. Med meg her i minnet er de akademikerne jeg har lært så mye av i årenes løp, og når jeg ser meg om her, er noen av dem faktisk til stede personlig, sa Davis.
Et håp om fred
Natalie Zemon Davis får prisen fordi hennes forfatterskap er nyansert, komplekst og preget av grundig dokumentasjon, ifølge styreleder i Holbergprisen professor Jan Fridthjof Bernt. I komiteens begrunnelse heter det at hun viser hvordan ”enkelthendelser kan fortelles og analyseres slik at dypere historiske tendenser og underliggende tanke- og handlingsmønstre blir tydelige.”
Nazismens konsekvenser
Historiker Johan Östling mottok Nils Klimprisen for unge forskere av statsråd Tora Aasland. Östling fortalte i sin takketale om sin reaksjon da han fikk en overraskende telefon fra Norge mens han var i barnehagen.
– Midt blant høylytte barn ringer telefonen og jeg hører en vennlig norsk stemme som forteller at jeg har blitt tildelt den største prisen en yngre nordisk humanist kan få. Jeg ble helt overveldet, og er det fremdeles, sa Östling.
Ifølge Nils Klimprisens fagkomité er Johan Östlings avhandling et viktig bidrag til vår forståelse av nazismens konsekvenser for etterkrigstidens samfunn. Hans nåværende prosjekt er å undersøke den forvandlingen europeiske universiteter nå går igjennom i et historisk perspektiv. Komiteen mener prosjektet er et godt eksempel på Östlings originalitet og nyskapende talent.
Johan Östling trakk frem det anstrengte forholdet mellom Norge og Sverige i etterkrigstiden, i sin takketale.
– Men historien lærer oss at prognosene er begrensede og forutanelser usikre. Det gjelder i det store: Den livaktige, transnasjonale historievitenskapen har etter et antall år bidratt til en bearbeiding av 1900-tallets traumer, i Norge, Sverige og resten av Europa. Og det gjelder i det små: I dag har en ung svensk historiker innen dette forskningsfeltet blitt belønnet med en stor og prestisjefylt norsk pris, sa Östling og avsluttet:
– Som ingen annen gleder han seg i dag over historiens uransaklige veier.
Les hele artikkelen i På Høyden.
Logg inn for å kommentere