Mikroskopisk revolusjon

Forestill deg et lysmikroskop som tar tredimensjonal film av aktiviteten i en levende celle, og som er så kraftig at det viser punkter helt ned til 40 nanometer. Norske forskere har fått prøve noen av verdens mest avanserte mikroskoper.  

NERVECELLE I SUPERFOKUS: Ph.d.-stipendiat Einar Holm Hansen tester LEICAs Stimulated Emission Depletion microscopy (STED), et mikroskop som viser strukturer helt ned til 40 nanometer.  

Foto: Grethe Tidemann

De store leverandørene av avanserte mikroskoper og noen av verdens fremste forskere innenfor cellebiologi, fysiologi og bioinformatikk var invitert til å holde innlegg da Institutt for molekylær biovitenskap (IMBV) i forrige uke arrangerte konferanse og brukerkurs i Live cell imaging.

Tredimensjonal film

 – Prinsippene for oppløsning er styrt av lysbølgelengden, og gir oss mulighet til å skille punkter ned til 250–300 nanometer. De nye laserbaserte fluoresens- mikroskopene bryter lysbølgebarrieren, slik at vi kan se objekter helt ned til 40 nanometer. Vi har vist fram et bredt utvalg av de beste fluoresens-mikroskopene Et av dem, et såkalt super-resolusjonsmikroskop, er for første gang blitt demonstrert i Skandinavia, forteller professor Oddmund Bakke, som leder konferansen.

Han opplyser at det dreier seg om konfokale mikroskoper. Det betyr at de belyser ett snitt om gangen og kan sette dette sammen til et tredimensjonalt bilde.

 – Konfokal imaging av levende celler gir en tredimensjonal, gjennomskinnelig film hvor tidsdimensjonen gir mulighet til å se hvordan molekylene og delene i cellen fungerer sammen. Med disse mikroskopene kan du for eksempel se hvor fort alt endrer seg inne i cellen. Slike mikroskop har revolusjonert synet på celler, sier han.

Bakke forteller at hensikten med konferansen er å gi forskere fra hele landet mulighet til å prøve det mest avanserte utstyret som finnes, og til å se mulighetene og begrensningene ved de forskjellige mikroskopene.

Blant ph.d.-stipendiatene som deltar er fysiolog Einar Holm Hansen ved IMBV, som forsker på  nerver og skjelettmuskulatur.

– Disse mikroskopene har to til tre ganger høyere oppløsning enn dem jeg vanligvis bruker. Det gir meg mulighet til å skille strukturer mye mer spesifikt, sier han.

FRAMSKRITT FORUTSETTER FRI FLYT: Urban Liebel, Melike Lakadamyali, Jason R. Swedlov, Oddmund Bakke og Damian Brunner vil gjøre filmene eller rådataene som mikroskopene produserer, tilgjengelige for alle forskere.
 

Vi ha fri flyt av rådata

På et av pauserommene møter vi noen av forskerne som deltar på konferansen.

Mikrobiolog Melike Lakadamyali fra Harvard University leder et prosjekt hvor målet er å finne ut hvordan neuronene eller nervecellene i hjernen kommuniserer og fungerer sammen.

Professor Jason R. Swedlow fra Universitetet i Dundee er en av lederne for EU-prosjektet Eurobioimaging. Han forteller at et av målene er å bygge opp et nettverk av europeiske sentre for avansert mikroskopisk teknologi.

En annen viktig målsetting er at alle mikroskoper fra alle leverandører skal snakke samme dataspråk, slik at forskere over hele verden kan utveksle og forske på materialet.

 – Vi arbeider for at filmene eller rådataene av alt fra pasientnivå til subcellenivå skal gjøres tilgjengelig for alle forskere, sier han og viser til at kartleggingen av det menneskelige genom var et resultat både av store teknologiske nyvinninger og av et tett samarbeid mellom forskere over hele verden.

Han får støtte fra Urban Liebel og Damian Brunner fra Karlsruhe Institute of Technology og EMBL i Heidelberg.

 – Mennesket har ca 24 000 gener. Tenk deg at du endrer et gen, for eksempel i en kreftcelle. Ønsker vi å studere sammenhengen mellom alle genene i cellen, forutsettes det hundretusenvis av eksperimenter. Da er det helt klart at eneste vei til suksess er samarbeid, sier Urban Liebel, som er ekspert på bioinformatikk og automatisering.
 

 En nanometer = en milliontedels millimeter

UiO trenger sentre for imaging

Professor Oddmund Bakke skulle gjerne sett at brukerne av de avanserte mikroskopene som i dag benyttes til billedtaking ved Universitetet i Oslo, samarbeidet mer.
– I dag står det avanserte konfokalmikroskoper spredt rundt på campus, uten at det finnes en oversikt over hvor utstyret befinner seg. Ønsker jeg en slik oversikt, er jeg henvist til å kontakte leverandørene.

 – Jeg er overbevist om at utnyttelsen vil bli mer effektiv og gi mye bedre resultater om vi samler teknologien og ikke minst ekspertisen i et felles sentre for imaging, sier han.
 


 

Emneord: Internasjonalisering, Biologi, Naturfag Av Grethe Tidemann
Publisert 17. juni 2010 12:55 - Sist endret 22. juni 2010 17:07

Rettelse: Det finnes ikke nerveceller i muskelfibre. Muskelfibre er de største cellene vi har i kroppen, og utgjør sammen skjelettmuskulaturen i kroppen. Nerveceller er en helt annen vevstype. Det korrekte er at jeg jobber studerer nerver og skjelettmuskulatur.

 

Mvh Einar E. Holm Hansen.

Einar Eftestøl - 22. juni 2010 00:17

Hei Einar E. Holm Hansen! Då har me retta det opp.  Takk for at du gjorde oss merksam på feilen.

Mvh. Martin Toft

Martin Toft - 22. juni 2010 17:08
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere