Finansieringsordning truer miljøforskningen

FNs neste klimatoppmøte starter mandag 7. desember. Den norske regjeringen har ambisiøse mål. – Det skorter ikke på regjeringens vilje til å satse på fornybar energi. Problemet er at realfagsmiljøene som skal ta det store steget, systematisk er bygd ned over de siste femten årene, hevder instituttlederne Einar Sagstuen og Svein Stølen og ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet.

UNDERFINANSIERT: – Gi realfagsstudiene samme finansiering som medisinstudiene,  foreslår Einar Sagstuen, leder ved Fysisk institutt, og Svein Stølen, leder for Kjemisk institutt og Senter for materialvitenskap og nanoteknologi.

Foto: Ola Sæther

– Energi er den helt sentrale faktoren for utviklingen av det moderne samfunnet. Dessverre har de siste generasjoners store energiforbruk også negative sider. Dette er vår tids store, globale utfordring, påpeker Svein Stølen og Einar Sagstuen. Sagstuen er leder for Fysisk institutt. Svein Stølen leder Kjemisk institutt og Senter for materialvitenskap og nanoteknologi ved Universitetet i Olso.

– I dag er over 80 % av energien vi bruker fossil. Er det mulig å dekke verdens energibehov gjennom alternative energikilder?

– Ja, energi er ingen mangelvare. Det er vår evne til å utnytte kildene på en bærekraftig måte som er utfordringen. Vi vet at solstrålingen som når jordens overflate på én time, tilsvarer jordens samlete energiforbruk i ett år. Samtidig er andelen av verdens energiforbruk som er basert på direkte solstråling, i dag mindre enn én prosent. Og energi fra vind og bølger kan også temmes, påpeker Svein Stølen, leder for Kjemisk institutt og Senter for materialvitenskap og nanoteknologi.

– Hva gjenstår for at vi skal kunne utnytte disse kildene?

– Det vi mangler, er nye og mer effektive materialer, og når dette er på plass, konkurransedyktig teknologi. For virkelig å komme videre kreves forskningsmessige kvantesprang. Dermed må forskningen rundt fornybar energi intensiveres ved universitetene, svarer Einar Sagstuen.

– Det er våre kjemikere og fysikeres evne til å utvikle nye materialer som vil gi oss nøkkelen til energikoden. Men vi kan ikke planlegge eller tidfeste noe gjennombrudd, supplerer Stølen, og peker på at vitenskapens historie igjen og igjen har vist at gjennombrudd kommer uventet.

Den eneste veien å gå er derfor, ifølge de to instituttlederne, en massiv forskning fordi dette gir økt kompetanse, økt forståelse og ikke minst nye, friske hjerner som kan utfordre de etablerte sannhetene.

– Er norske forskningsmiljøer rustet til å ta de nødvendige kvantesprangene?

– De to instituttlederne beskriver regjeringens forskningsmål som forbilledlige, men uttrykker skepsis til forskningsmiljøenes evne til å nå målsettingene.

– Vår påstand er at dagens finansieringsordning ikke gir realfaglig forskning den handlefrihet som er påkrevd. Problemet er at utviklingen av nye materialer og teknologi er basert på fag som over de siste ti til femten årene er bygd kraftig ned, hevder Sagstuen.

– Hva er årsaken til nedgangen?

Svein Stølen peker på at den grunnleggende føringen for finansiering av universitetene er studenttall.

– I løpet av de siste tjue årene har realfagene, og spesielt kjemi og delvis også fysikk, bare i liten grad appellert til ungdommen. Resultatet er at staben av gode folk som må til for å skaffe og lede prosjekter, utføre forskning og sørge for utdanning og veiledning av de nye forskertalentene, er altfor liten, sier han.

– Den sterke koblingen mellom studenttall og økonomi tar ikke tilstrekkelig høyde for at universitetene ikke bare skal utdanne realister, men også utføre forskning på høyt internasjonalt nivå, påpeker Sagstuen.

Han understreker at realfaglig forskning er kostbar. I tillegg til hjernekraft kreves en avansert vitenskapelig instrumentpark drevet av en kompetent teknisk stab.

– Til tross for at bevilgningene øker, opplever vi som instituttledere at vårt handlingsrom stadig reduseres. Vi tiltrekker oss stadig større ressurser fra NFR, EU og andre nasjonale og internasjonale kilder. Problemet er at manglende fullfinansiering i for stor grad styrer bruken av instituttenes grunnbevilgning, supplerer Stølen og forklarer at den manglende fullfinansieringen hindrer miljøene i å utnytte mulighetene bevilgningene til fornybar, miljøvennlig energi gir, til fulle.

– Det ville kreve en for stor grad av ensretting. På sikt ville en slik ensretting underminere den faglige bredden som er påkrevd for at vi også i framtiden skal kunne utdanne fleksible, innovative og ikke minst kunnskapsrike kandidater innen nyaktuelle forskningsområder.

– Hva slags finansieringsordning ønsker dere?


– En løsning er å gi realfagsstudiene samme finansiering som medisinstudiene, det vil si en større tildeling per studiepoeng. Det vil gi realfagene et helt annet økonomisk grunnlag, og sikre den massive forskningsinnsatsen på fornybar energi som på sikt vil gi bærekraftige løsninger, svarer Stølen.

Einar Sagstuen legger til at dette handler om hva vi skal leve av når oljealderen ebber ut.

– Norge som nasjon er ikke tjent med en realfagsfinansiering som svekker våre muligheter for å kapre en solid andel av fremtidens bærekraftige næringsliv, understreker han.

 

Emneord: Økonomi, Miljøforskning Av Grethe Tidemann
Publisert 2. des. 2009 13:36 - Sist endret 3. des. 2009 09:37
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere