UiO uten kontroll på register

Nytt reglement for sidegjøremål ble vedtatt av universitetsledelsen i 2006. Siden den gang har ting gått sakte. – Kritikkverdig, konkluderes det i en rapport fra Enhet for intern revisjon. HR-direktør Anita Sandberg synes rapporten beskriver fakta på en god måte.

SAMFUNNSNYTTIG: UiOs HR-direktør Anita Sandberg mener sidegjøremålsregisteret er både riktig og viktig. – Og det blir stadig viktigere, sett i et samfunnsperspektiv, understreker hun.  

Foto: Ola Sæther

 – Dette har gått veldig sakte. Og det er både kritikkverdig og beklagelig, sier avdelingsdirektør i Enhet for intern revisjon Sveinung Svanberg.

Nylig avsluttet internrevisjonen arbeidet med å revidere implementeringen av reglementet for sidegjøremål. Et reglement som blant annet innebærer et register over ansattes sidegjøremål.

Med sidegjøremål menes arbeid som utføres og verv som innehas i tillegg til den ordinære universitetsstillingen, uansett om det er lønnet eller ikke. Formålet med å registrere dette er ifølge reglementet ”å verne om universitetets omdømme og de tilsattes tillit og integritet, ved at det legges opp til åpenhet om mulige interessekonflikter og håndtering av slike.”

Urealisert papirløsning

Det er tre år siden Universitetsstyret vedtok reglementet. I rapporten fra internrevisjonen konkluderes det med at det fremdeles ikke kan sies å være tilfredsstillende etablert. Dette, sammen med at den planlagte, papirbaserte løsningen som skulle etableres i påvente av den tekniske løsningen, aldri ble realisert, karakteriseres som kritikkverdig.

Det advares også mot at UiO ikke har tilfredsstillende kontroll med at registeret blir fullstendig. I dag er det nemlig opp til den enkelte medarbeider å sørge for at aktuelle forhold blir registrert. Dette foreslås løst ved at også de medarbeiderne som ikke har registrerbare forhold, skal avgi en erklæring om dette.

– Riktig og viktig

UiOs HR-direktør Anita Sandberg mener registeret er både riktig og viktig.
– Og det blir stadig viktigere, sett i et samfunnsperspektiv, understreker hun.

– Jeg synes rapporten beskriver fakta på en god måte. Den viser at dette ikke har vært en helt enkel sak å bringe fram. Men vi er på god vei nå, både OPA og enhetene, mener HR-direktøren.

– Hva er det som tar så lang tid?

– Det er et komplisert regelverk som skulle omsettes til en dataapplikasjon, og det har vært en del tekniske utfordringer.

Venter på enhetene

I dag er imidlertid den tekniske løsningen på plass, opplyser Sandberg.

– Det som mangler nå, er at enhetene kommer ajour med å legge inn opplysninger om sine ansatte, forklarer HR-direktøren.

I rapporten påpekes det at det er store variasjoner mellom de ulike fakultetene i forhold til hvor langt implementeringen er kommet. En viktig forutsetning for å komme i mål innen rimelig tid, er økt lederfokus, fastslås det.

– Til nå har det variert litt hvor flinke lederne har vært til å følge opp, samtykker Sandberg. Heldigvis ser hun nå en tendens til økt ansvarstaking.

Også Svanberg i internrevisjonen opplever en økende framgang i prosjektet.

– Vi merket at det skjedde en positiv utvikling etter at vi begynte å revidere. Det påskyndet nok utviklingen, tror han.

Prøveordning på jus

Da reglementet ble vedtatt, het det at opplysningene bare skulle være tilgjengelige for grunnenhetens ledelse og andre ved universitetet som har saklig interesse av å kjenne til dem. På et senere tidspunkt er det, ifølge rapporten, vedtatt at også offentligheten skal få innsyn i registeret. I første omgang er det snakk om en prøveordning ved Det juridiske fakultet, med antatt oppstart i januar 2010.
 

Emneord: Arbeidsforhold, Universitetspolitikk Av Helene Lindqvist
Publisert 17. nov. 2009 12:46 - Sist endret 19. nov. 2009 12:29
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere