– Statsråden forventer at vi er modige

Til tross for økte bevilgninger til UoH-sektoren opplever institusjonene handlingsrommet for egne prioriteringer som begrenset. I dag tidlig arrangerte rektor Ole Petter Ottersen frokostmøte om paradokset, og om arbeidet i det såkalte Handlingsromutvalget.

VURDERER HANDLINGSROMMET: Marianne Harg leder utvalget som skal vurdere hvordan universitetenes og høyskolenes selvstendighet fungerer og blir forvaltet. Med seg har hun blant andre UiO-rektor Ole Petter Ottersen.  

Foto: Ola Sæther

– Institusjonenes handlingsrom er en av de viktigste forskningspolitiske sakene vi står overfor i dag. Det handler om å gjenetablere UiO og andre i sektoren som strategiske aktører, innledet rektor Ole Petter Ottersen på et frokostmøte på UiO i dag tidlig.

Frokostmøtet tok utgangspunkt i arbeidet i det såkalte Handlingsromutvalget, og hadde fått tittelen ”Bundet på hender og føtter? Handlingsrom for forskning”. Ottersen sitter selv i utvalget som ble oppnevnt av Kunnskapsdepartementet i september. I februar 2010 skal de levere sin rapport. I dag fikk de frammøtte vite hva utvalget arbeider med, og hvilke tilbakemeldinger de særlig er interessert i.

Etter Ottersens innledning talte utvalgsleder og president i Tekna Marianne Harg, og forskningsdirektør ved UiO Bjørn Haugstad. Deretter ble det åpnet for innspill fra salen.

Handlingsromparadokset

Ifølge Ottersen har utvalget delvis sitt opphav i et møte mellom UiO og Kunnskapsdepartementet i august.

– Vi diskuterte budsjettet, men plutselig stoppet diskusjonen opp. Vi klarte ikke å diskutere mer, fortalte han.

Handlingsromutvalgets sammensetning:

President i Tekna Marianne Harg, leder
Adm. dir. Paul Chaffey, Abelia
Rektor Sigmund Grønmo, UiB
Adm. dir. Arvid Hallén, Norges forskningsråd
Prorektor Guri Hjeltnes, Handelshøgskolen BI
Bjarne Hodne, Forskerforbundet
Rektor Inger Aksberg Johansen, Høgskolen i Harstad
Prorektor Berit Kjeldstad, NTNU
Rektor Aslaug Mikkelsen, UiS
Leder for Norsk studentunion Anne Karine Nymoen
Rektor Ole Petter Ottersen, UiO
Forskningsleder Stig Slipersæter, NIFU Step
1. nestleder Anita Solhaug, Norsk Tjenestemannslag
 

Til tross for økte bevilgninger til sektoren opplever institusjonene i sektoren handlingsrommet for egne prioriteringer som begrenset. Dette paradokset er det utvalget skal se nærmere på. Målet er å øke kvaliteten innen høyere utdanning og forskning, og å legge et bedre grunnlag for å fremme handlefrihet.

– Begge må gå i seg selv

Marianne Harg bekreftet Ottersens historie om utvalgets opphav.
– Det er et avvik mellom departementets oppfatninger og sektorens oppfatninger, fastslo hun.

– Med utvalget har vi en unik mulighet til å være åpenhjertige. Og vi må være modige – det tror jeg også at statsråden forventer, sa utvalgslederen. Samtidig advarte hun mot å sette opp for entydige konklusjoner. Det viktigste er at utvalgsrapporten danner grunnlag for videre diskusjon, mente hun.

Harg påpekte at departementet trolig også selv synes ansvarsfordelingen mellom det og UoH-sektoren byr på utfordringer:

– Skal vi være troverdige som utvalg, må vi også gå i oss selv. Trolig vil vi finne utfordringer som må konfronteres både hos institusjonene og i departementet.

– Mer handlingsrom, ikke mer penger

At sektoren de siste årene har fått økte bevilgninger, er det ingen tvil om, sa både Ottersen og Harg. Men hvor blir det av pengene? Hvor mange av dem går til å styrke universitetenes kjerneoppgaver?

– Det har uten tvil vært en økning i bruttofinansieringen i sektoren. Men den har blitt spist opp av lønn, lovpålagte styringssystemer og øremerkede midler. Samtidig er den frie biten blitt mindre og mindre, sa Ottersen. Han påpekte at de europeiske universitetene som gjør det bra, er de med et romslig økonomisk handlerom.

– Vi skal likevel ikke jobbe med hvordan vi kan få mer penger, men med hvordan vi kan øke handlingsrommet, presiserte Harg.

For å belyse dette vil utvalget også utforske senere års endringer i UoH-institusjonenes handlingsrom. Både juridisk, økonomisk, strukturelt og innenfor kultur og tradisjon.

– Departementet ønsker at vi lykkes

UiOs forskningsdirektør Bjørn Haugstad var fra 2001 til 2005 statssekretær i Utdannings- og forskningsdepartementet. På frokostmøtet snakket han rundt spørsmålsstillingen ”Hvordan styres UiO av departementet?”.

Dette skal utvalget vurdere:

• Hvordan utdanningskvaliteten kan sikres og økes i høyere utdanning
• Hvordan universitetenes og høyskolenes selvstyre fungerer operativt i dag
• Mekanismer og bevilgningsmønstre for forskning og høyere utdanning
• Forvaltningen av forskningskarrieren og forskningsvilkår
• Institusjonenes strategiske valg i forhold til omfang og innretning på fagportefølje i lys av finansieringssystemet
• Organisering og styring av forholdet mellom intern og ekstern aktivitet
• Balansen mellom nasjonale politiske prioriteringer og handlingsfrihet for institusjonene ved bruk av egeninnsats og andre ressurser

– Før jeg begynte som forskningsdirektør her, var jeg mer sikker på at jeg visste hvordan departementet styrer UiO enn jeg er nå, åpnet han.

Videre trakk han fram stabile og forutsigbare rammebetingelser som en forutsetning for en velfungerende sektor.

– Jeg tror inkonsistens i rammebetingelser er den største utfordringen vi har. Stabile rammebetingelser kan imidlertid kollidere med politikeres krav om å vise handlekraft, mente forskningsdirektøren. Departementet har et genuint ønske om å legge til rette for at institusjonene skal lykkes, minnet han om. Samtidig har politikerne behov for å synliggjøre at de skiller seg fra sin forgjenger, problematiserte han.

Motstridende krav

At departementets ønsker og krav ofte kan være motstridende, tok flere opp. Haugstad illustrerte med noen punkter fra et etatstyringsmøte med Kunnskapsdepartementet. Her het det at ”Departementet forutsetter at styret ved UiO sørger for at ambisjonene og aktivitetsnivået tilpasses de økonomiske rammene.” Samtidig ble UiO på møtet kritisert for at de, for å bedre studiekvaliteten, reduserte opptaksrammen på Rettsvitenskap fra 600 til 400 studenter. ”Selv om UiO har faglige fullmakter til å foreta slike prioriteringer, utfordrer styrets vedtak den nasjonale styringsmodellen.”, var meldingen fra departementet.

 

 

Emneord: Universitetspolitikk, Økonomi Av Helene Lindqvist
Publisert 25. nov. 2009 14:24 - Sist endret 26. nov. 2009 17:01
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere