Stressende fritid

For noen fører yndlingsaktiviteten til dårlig livskvalitet og svekket psykisk helse. Frode Stenseng har forsket på fritidsaktivitetenes mørke side.  

AVHENGIG AV HOBBYEN: – Det er de samme psykologiske prosessene som gjør seg gjeldende hos en som er avhengig av gambling, som hos en overtrent langrennsløper, sier fritidsforsker Frode Stenseng.

Foto: Helene Lindqvist

– De fleste tenker på fritiden som den flotteste tiden de har. En tid hvor de får gjort noe som er bra både fysisk og psykisk, sier forsker Frode Stenseng.

Men i avhandlingen han disputerer med 9. oktober kommer det fram at yndlingsaktiviteten slett ikke bringer lykke og økt livskvalitet til alle. For noen er den snarere en ødeleggende ingrediens i hverdagen. Likevel er de glade i aktiviteten.

Harmonisk eller tvangspreget?

– Avhandlingen min belyser sider ved fritiden som det tidligere ikke har vært forsket så mye på. Og den rokker ved tradisjonelle oppfatninger av hvordan fritidsaktiviteter påvirker livene våre, forteller Stenseng.

Som utgangspunkt for forskningen sin har han benyttet begrepene ”harmonisk lidenskap” og ”tvangspreget lidenskap”, etter en modell utviklet av kanadieren Robert Vallerand. Konklusjonene baserer Stenseng på spørreskjemabesvarelser fra over tusen mennesker, med hobbyer så forskjellige som hekling, dataspill og svømming.

Ødelegger den psykiske helsen

– De fleste som har en favorittaktivitet, har en harmonisk lidenskap, understreker forskeren. Selv har han valgt å utforske den tvangspregete lidenskapen. For de menneskene som utvikler denne, kan aktiviteter som i utgangspunktet går for å være sunne, vise seg å ha en ødeleggende effekt på den psykiske helsen. De opplever en indre konflikt både når de utfører aktiviteten og når de ikke gjør det. I tillegg uteblir lykkefølelsen.

– Dette er personer som er så sterkt involvert i favorittaktiviteten sin, at det arter seg som en avhengighet. De har mistet kontrollen, og har problemer med å bestemme seg for når de skal avstå fra aktiviteten. Dette gir igjen negative konsekvenser for humør, familieliv, jobb og det øvrige livet, forklarer Stenseng.

Motsatt opplever personer med en harmonisk lidenskap at favorittaktiviteten bidrar til økt livstilfredshet.

Press fra familie og venner

Det ser imidlertid ikke ut til at det er helt tilfeldig hvem som utvikler hvilken lidenskap. Blant annet avhenger det av miljø og personlighet.

– Tvangslidenskapen kan dessuten ofte tilbakeføres til at vedkommende har startet opp med aktiviteten på en ufri måte, forklarer Stenseng. Som eksempler trekker han fram press fra familie og forventninger i venneflokken.

Men kan de ikke da bare slutte med aktiviteten? Nei, så enkelt er det heller ikke.

– Paradoksalt nok oppgir ikke personene med en tvangspreget lidenskap å like aktiviteten sin noe mindre enn de med en harmonisk lidenskap, poengterer Stenseng.

– Dessuten opplever de aktiviteten som en viktig del av deres identitet, fortsetter han. Dermed ville det vært et tap for dem å gi slipp på aktiviteten. Det viser seg også at personer med en tvangspreget lidenskap opplever at fritidsaktiviteten gir dem økt selvtillit, selv om denne riktignok er kortvarig.

Ikke aktiviteten sin skyld

Stenseng presiserer at harmonisk og tvangspreget lidenskap er egenskaper som ligger hos personen og ikke i aktiviteten:

– Tidligere tenkte man at det var noen aktiviteter man ble mer hekta på enn andre. Min forskning tyder imidlertid på at det ikke er slik.

Et viktig stikkord i denne sammenheng er avhengighet.

– Forskningen min viser at det er høyt samsvar mellom en tvangspreget lidenskap og avhengighet. Eksempelvis er det de samme psykologiske prosessene som gjør seg gjeldende hos en som er avhengig av gambling, og hos en overtrent langrennsløper, sier Stenseng.

– Men avhengighet er et mystisk fenomen i psykologien. Vi vet lite om avhengighet til ting som ikke har en direkte biologisk effekt, som alkohol og røyk, understreker han.

Litt bra også?

Stenseng medgir at en tvangspreget lidenskap i visse tilfeller kan være en fordel for en toppidrettsutøver. Personer med denne typen lidenskap er nemlig, i motsetning til de harmoniske, mer opptatt av å sammenligne seg med andre enn av å nå personlige må. Likevel vil han ikke si at en tvangspreget lidenskap i sin helhet kan være positiv.

– I det lange løp fører den harmoniske lidenskapen til bedre prestasjoner. Det finnes mange eksempler på talenter som ødelegger seg selv fordi de for eksempel ikke klarer å vente til en idrettsskade er grodd, påpeker fritidsforskeren.
 

 

Emneord: Psykologi Av Helene Lindqvist
Publisert 7. okt. 2009 09:48 - Sist endret 8. okt. 2009 14:03
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere