Universitetet bør forvalte forskningsfondet

I sin tale på årsfesten 2. september foreslo rektor Ole Petter Ottersen at Forskningsfondet omdøpes til Statens direkte kunnskapsengasjement. Dette bør forvaltes av Universitetet i Oslo eller av de norske universitetene i fellesskap.

KRITISK TIL VALGKAMPEN: - Diskusjonene i valgkampen bærer preg av nærhetens despoti, hevdet rektor Ole Petter Ottersen i sin tale på årsfesten.

Det er nå vel fire uker siden det nye rektorlaget tiltrådte, påpekte rektor Ole Petter Ottersen i sin tale på årsfesten 2. september.

– Sammen med Inga Bostad, Doris Jorde og Ragnhild Hennum har jeg i løpet av disse ukene hatt gleden av å lære vår institusjon enda bedre å kjenne, forsikret han og fortalte om positive tilbakemeldinger fra omverdenen.

Han vedgikk imidlertid at resultatene fra universitetets omdømmeundersøkelse ikke er udelt positive.

– Men jeg tør hevde at universitetets omdømme i stor grad er en refleksjon av det synet vi selv har på egen institusjon, uttalte han, og argumenterte for at universitetet må bli flinkere til å formidle sin faglige bredde og styrke både innad til studenter og ansatte og til samfunnet.

– Ved bedre formidling vil vi få en større bevissthet om egen styrke, og en større bevissthet om svakheter som bør rettes opp, poengterte han. 
 

Endimensjonal formidling

Ottersen siterte Lars Sponheim, som på et valgmøte har hevdet at det forskerne formidler ikke går til hjertet.
– Kanskje er vår formidling for endimensjonal? Kanskje vi ikke bare skal fortelle om vitenskapelige bragder men også formidle noe om de daglige gledene og utfordringene ved å forske? Kanskje vi også skal fortelle om alle de prosjektene som ikke fører noe sted? spurte rektor. Han siterte også forfatteren Bergljot Hobæk Haff, som har sagt: Suksessen er alltid banal. Nederlaget er mer interessant.

Nærhetens despoti

Ole Petter Ottersen stilte seg kritisk til behandlingen av forskning og høyere utdanning i den norske valgkampen.

– Vår sektor står i fare for å bli marginalisert. Forskning og høyere utdanning er ikke blant velgernes hjertesaker, hevdet rektor, og mente dette gjenspeilet at diskusjonene i valgkampen bærer preg av nærhetens despoti. Dette til tross for at vi i Norge i dag har et økonomisk handlingsrom som også burde skape plass for store, langsiktige investeringer. Ikke minst i forskning og høyere utdanning.

Han pekte på at forskningsministeren har uttalt at kunnskap er svaret på de fleste kriser. 
 

– Kriser som vi vet vil komme, men ikke hvor. Så hvorfor ser vi da ikke en forpliktende opptrappingsplan for investeringer i forskning og høyere utdanning? spurte rektor, og fant svaret i loven om nærhetens despoti. 
 

– Vi kan vente til studentene banker på portene og til krisene kommer, til oljen tar slutt og det fra asken må reise seg et nytt og teknologidrevet næringsliv. Vi kan vente til vi ser flukten av talenter fra Norge. Men da er det for sent, tordnet rektor.

Vår viktigste nasjonale formue

Rektor rettet også oppmerksomheten mot forskningsfondet, og hevdet dette ikke har fått den anvendelse som var forutsatt.

– Jeg foreslår at vi omdøper dette fondet til SDKE, Statens direkte kunnskapsengasjement, som en parallell til SDØE, Statens direkte økonomiske engasjement. Da får man synliggjort ved et enkelt retorisk grep at forskning og høyere utdanning er vår viktigste nasjonale formue, erklærte Ottersen, og tilføyde at hva ville vel være mer naturlig enn at SDKE forvaltes av Universitetet i Oslo, eller av de norske universitetene i fellesskap?

Gisler i en diskusjon om desimaler

Han beskrev universitetssektoren som en sektor under press, og trakk fram et knapt basisbudsjett som en viktig årsak til dette. Ottersen stilte seg også kritisk til deler av debatten om hvor mye av statens penger som skal avsettes til forskning.

– Ingen er tjent med at vi fortsatt blir gisler i en diskusjon om desimaler og OECD-gjennomsnitt, mente rektor. 

Overfokusering på tematiske forskningsprogrammer

Også grunnforskningens vilkår ble berørt i talen.

– Nærhetens despoti har i Norge ført til en overfokusering på tematiske forskingsprogrammer, styrt mot løsningen av definerte og kortsiktige samfunnsmessige problemer, hevdet rektor og la til at selvsagt skal man ha slik forskning, men den må være balansert av en sterk satsing på frie, forskerinitierte prosjekter.

At Norge er et lite land og derfor ikke kan satse på forskning på samme nivå som andre og større land i Europa, er ifølge Ottersen en retorisk felle.

– Når hører vi lignende uttalelser om Norges ambisjoner når det gjelder internasjonal bistand, fredsarbeid og synlighet på verdenskartet? spurte Ottersen og forkynte at det ikke vil skinne av Norge som utenrikspolitisk aktør, før det stråler av norsk forskning.

Ny tiårsplan

Rektor kunne også fortelle at rektoratet vil be styret om mandat til å lage en strategiplan med 2020 som tidshorisont.

– Dette vil tvinge oss til å se de langsiktige perspektivene, argumenterte han.

Han beskrev styrking av kvaliteten som universitetets viktigste overlevelsesstrategi, men trakk også fram kreativitet og entusiasme som grunnleggende forutsetninger for god forskning.
Å legge forholdene til rette for kreativitet og entusiasme handler, ifølge Ottersen, også om å styrke den faglige ledelsen og å sikre den enkelte arbeidstaker og student en større medinnflytelse.
 

Emneord: Universitetspolitikk Av Grethe Tidemann
Publisert 2. sep. 2009 15:50 - Sist endret 3. sep. 2009 13:24
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere