UiO-stipendiater vil disputere i Afrika

For å få maksimalt utbytte av forskningen ønsker flere doktorgradsstudenter ved Det medisinske fakultet å disputere der de har forsket. – Ikke aktuelt, er svaret fra rektor Ole Petter Ottersen.

ØNSKER RELEVANT PUBLIKUM: – Statusen og oppmerksomheten som følger med en hjemlig disputas, vil gjøre det mer sannsynlig at forskningsresultatene mine fører til handling, sier stipendiat Jacqueline Chinkonde. Her sammen med professor Johanne Sundby.

Foto: Ola Sæther

– Doktorgradsdisputaser bør kunne avholdes der de mest relevante tilhørerne bor eller arbeider, mener professor i medisin Johanne Sundby. For ved å formidles tilbake til brukerne av kunnskapen, vil forskningen få større nytteverdi, hevder hun.

Men i UiOs reglement heter det at den muntlige eksaminasjonen, selve disputasen, skal avlegges i hus på universitetets eiendom. Selv har Sundby søkt om dispensasjon fra reglementet for en av sine doktorgradsstudenter. Søknaden ble avslått.

Ikke hverdagskost

Stipendiaten professoren søkte dispensasjon for, kommer fra Gambia, og har forsket på fattige kvinners helse og mødredødelighet i hjemlandet. Ideen fikk de to i fjor, da doktorgradsstudenten la fram sine funn på en lokal forskerkonferanse i Gambia, arrangert av UiO. Konferansen fikk mye oppmerksomhet, og var meget vellykket.

– Med disputas i hjemlandet vil kollegaer få høre det viktige han har å si, landets politikere vil bli klar over de faglige og prioriteringsmessige utfordringene, og familien og kollegaene hans ville kunne være med og lage en stor fest, sier professoren.

Sundby mener en disputas vil gi enda større tyngde og troverdighet enn en konferanse. Å bivåne doktordisputaser er dessuten ikke hverdagskost ved Gambias svært unge universitet, så en disputas i regi av UiO ville trolig betydd svært mye for akademiet der, forklarer hun.

Aktuelt for flere

Nå er det trolig for sent for den gambiske doktorgradsstudenten. Men problemstillingen gjelder flere. En annen av Sundbys doktorgradsstudenter, Jacqueline Chinkonde fra Malawi, har også gjort forskningsarbeid i eget hjemland. Om mulig vil hun gjerne gjennomføre disputasen i Malawi når hun er ferdig til neste år. Chinkonde er overbevist om at det ville betydd svært mye for lokalsamfunnet, på flere plan.

– Statusen og oppmerksomheten som følger med en hjemlig disputas, vil gjøre det mer sannsynlig at forskningsresultatene mine fører til handling, påpeker hun. I tillegg minner hun om at de fleste i hennes hjemland ikke har tilgang til de tidsskriftene hvor forskningen ellers vil bli presentert.

Chinkonde antar også at en disputas i hjemlandet kan gi flere positive bieffekter. Særlig vektlegger hun sin rolle som positivt forbilde:

– Dette er noe som kan bidra til å inspirere andre unge til å satse på en akademisk karriere, tror hun.

– Et snobbete argument

Sundbys søknad for den gambiske stipendiaten ble avslått allerede på fakultetsnivå. Men etter uformelle samtaler med det nye rektoratet øyner hun nytt håp. For mens UiOs forrige rektor avslo blankt, skal det nye rektoratet ha vist seg litt mer åpne for tanken. Men til nå har svaret altså vært nei lengre nede i systemet.

– Det ville undergrave doktorgradsprøven og UiOs status, fikk jeg blant annet høre fra fakultetsledelsen, forteller professoren.

– Jeg fikk også høre at UiO mener disputasen bør ha et akademisk publikum. Men det finnes akademikere i Afrika, så det er et dårlig og snobbete argument. Det er dessuten ikke alltid det dukker opp så mange tilhørere i Norge heller, poengterer hun.

Avslaget ble i tillegg begrunnet med at det er mange som spør om dispensasjon fra regelen, og dersom det ble åpnet for noen, kunne det fort ført til kaos. I de fleste andre tilfellene er det imidlertid snakk om personer som av praktiske årsaker ønsker å disputere andre steder i Norge, hevder Sundby.

– Ikke innstilt på å gi dispensasjon

I en e-post til Uniforum forsvarer rektor Ole Petter Ottersen regelen om at disputaser skal foregå på UiOs eiendom.

– Det er viktig å sikre at UiO ikke bare ender som et stemplingskontor for doktorgradsvitnemål, påpeker han blant annet.

– Kan det være aktuelt for UiO å gi dispensasjon for denne eller lignende saker?

– Vi er ikke innstilt på å gi dispensasjon i slike saker. Vi mener gjeldende reglement er godt, skriver Ottersen. Han understreker at han ikke kjenner detaljene i Sundbys sak, og derfor uttaler seg på generelt grunnlag.

– Vi har kun avveket fra kravet om at disputas skal foregå på UiO i tilfeller hvor det har vært inngått såkalte cotutelle-avtaler. Det vil si at kandidaten utfører forskningen i samarbeid mellom to institusjoner, opplyser Ottersen. Han forklarer også hvorfor reglementet er slik det er:

– UiO er gradseier og har ansvaret for kvalitetssikring av utdanningen. Vi mener at det blir vanskeligere å utøve dette ansvaret dersom disputas legges utenfor institusjonen. Det er også verdt å understreke at offentlighetsprisippet i forhold til disputas er et kvalitetssikrende element.

– UiO må ut blant folk

Johanne Sundby kjenner til flere eksempler der andre universiteter har gjennomført disputaser i utlandet.

– Min kollega i Trondheim var opponent i Uganda for et år siden, i sammenheng med en disputas i regi av Karolinska Institutet i Stockholm. Avhandlingen handlet om vold mot kvinner, og fikk stor oppmerksomhet i Uganda, forteller hun.

Medisinprofessoren mener det er viktig at også UiO finner nye løsninger, og minner om at UiO i økende grad er eksamenssted for kandidater som gjør sitt arbeid utenfor universitetet eller Norge.

– UiO må ut av tårnet og ned på gata og ut der folk befinner seg. Vi må være en aktør i samfunnet, ikke et fyrtårn som står alene, advarer hun.

 


 

Emneord: Afrika, Stipendiat, Doktorgrader Av Helene Lindqvist
Publisert 21. sep. 2009 11:42 - Sist endret 23. sep. 2009 12:17

 The possibility of international students defending their doctoral dissertations on their home ground is one that, should be carefully considered weighing all the advantages and disadvantages that it brings to all the stakeholders involved here in beginning with the students, the supervisors, the candidates university,, the home university, their parents, etc...

 

In this era of globalisation and internationalisation of education, changes are bound to happen that affect the status quo of how disputations were conducted. This is something that University management need to carefully consider with an air of openness, collaboration, and strengthening ties and impact of local to the international and the international impacting on the local.

University leadership can no longer shy away from addressing such issues while dismissing the idea of a closer  networking possibility with snobbish arguments as quoted in this article. Most often than not, UiO finance and administration spends a great deal on financing the travel and accommodation costs of the defense disputation team who they often out source from the candidates home country. Why not be open and allow for a local defense...besides it will ensure the greatest need for the greatest number of people....not forgetting strengthening UiOs, networking and collaboration spirit, her visibility and influence on the candidates home university, making it a truly international experience for the candidate, her professor, the host university and the home university.

barbran@uio.no - 5. okt. 2009 00:46

Disputasen er en essensiell del av UiOs kvalitetssikringsprosess forut for tildeling av doktorgrader. Det er UiO som setter et institusjonelt stempel på doktorgraden - og da er det viktig at UiOs vitenskapelige stab kan komme på disputasarrangementet uten å sette seg på et fly. Ottersen bør stå hardt på denne hovedregelen. Nettverk og internasjonalt arbeid er viktige satsningsområder - men å åpne for "UiO-disputaser" verden rundt er ikke riktig virkemiddel.

Øyvind Henden - 14. okt. 2009 21:58
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere