UiO får 25,4 millioner til vitenskapelig utstyr

UiO får 25,4 millioner kroner av de første 181 millioner kronene som Forskningsrådet nå deler ut til avansert vitenskapelig utstyr, står det i ei pressemelding. Mesteparten går til Centre for Ecological and Evolutionary Synthesis ved MN-fakultetet.

FÅR 23 MILLIONER: Instituttleder Trond Schumacher ved Biologisk institutt og senterleder Nils Christian Stenseth har igjen grunn til å feire etter at Centre for Ecological and Evolutionary Synthesis (CEES) får 23 millioner kroner til avansert vitenskapelig utstyr fra Forskningsrådet.

Foto: Ola Sæther

Før nyttår skal ytterligere 219 millioner deles ut. Dette er starten på en nasjonal satsing som skal vare fram til 2017.

Av de 25,4 millioner kronene som bevilges til prosjekt ledet fra UiO, går rundt 23 millioner kroner til vitenskapelig utstyr til prosjektet Norwegian High-Throughput Sequencing Centre ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet.  2,4 millioner kroner går til utstyr til prosjektet Interdisciplinary Research on Music, Motion, Minds, and Machines ved Det humanistiske fakultet. 

– Fjær i hatten

– Dette er en fjær i hatten både for CEES og for Molecular Life Science-samarbeidet vi har med det medisinske fagmiljøet. For også samarbeidspartneren vår , Oslo universitetssykehus, Ullevål får glede av dette utstyret, sier professor Kjetill S. Jakobsen ved Centre for Ecological and Environmental Synthesis til Uniforum. Tidligere har prosjektet fått 10 millioner kroner i støtte fra forskningsprogrammet FUGE.

– Ved hjelp av ny teknologi kan vi utføre analyser av mange millioner DNA-molekyler parallelt. Det gjør at vi kan sekvensere hele arvemassen i en operasjon. På Ullevål bruker de en litt annen teknikk enn hos oss, men vi samarbeider nært.

– Har dere fått tid til å feire tildelingen?

– Nei, ikke ennå. Men det er absolutt grunn til det, synes Jakobsen.

Deltar i fem andre prosjekt

Universitetet i Oslo samarbeider  også med fem andre prosjekt som får bevilget mange millioner til vitenskapelig utstyr. UNINETT SIgma får 37 millioner kroner til sin satsing på lagring av elektroniske data. Samarbeidspartnerne er Universitetet i Oslo, Universitetet i Bergen, NTNU og Universitetet i Tromsø.

Romforskning og CO2-lagring

Dessuten deltar UiO og NTNU som samarbeidspartnere i SINTEF-prosjektet National Surface and Interface Characterization Laboratory.  Det får 25 millioner kroner av denne bevilgningen. UiO samarbeider også med Folkehelseinstiutttet om "Biobank Norway" , som får 19 millioner kroner til utstyr. UiO deltar også i mindre prosjekt i regi av SINTEF Energiforsking, utstyr til romforsking i regi av Universitetsstudiene på Svalbard og et prosjekt ledet av Norges Geotekniske Institutt. Det siste handler om CO2-lagring.

– Et kraftig løft

– Dette vil gi et kraftig løft for kvalitet og effektivitet i norsk forskning, sier adm.dir. Arvid Hallén i Forskningsrådet. - Det er svært gledelig at regjeringen har lagt på plass forutsetningene for en helhetlig og langsiktig satsing på infrastruktur til forskning. Langsiktighet er viktig for å få et godt utbytte av denne typen investeringer, fortsetter Hallén.

– Skal Norge være et attraktivt land for forskning, må vi kunne tilby fremragende og unik infrastruktur. I årene framover må ordningen bygges ut ytterligere, slik vi har foreslått.

12 prosjekter

12 store utstyrprosjekter for forskning på energi og miljø, mat, hav, helse, IKT, geologi, romfysikk, materialteknologi og bioteknologi kan nå realiseres som følge av bevilgningene på 181 millioner. Potensialet for utnyttelse av fire databaser skal utredes gjennom forprosjekter. I tllegg er det et kjempemessig elektronisk lagringsanlegg som kommer alle typer forskning med store datamengder til gode, skriver Forskningsrådet i ei pressemelding.

–Tilgjengelig for alle

– Utstyret det nå investeres i, skal gjøres tilgjengelig for alle relevante forskningsmiljøer og næringer i Norge, ikke bare for miljøene ved institusjonen som skal huse utstyret. En god bruk av ressursene til infrastruktur forutsetter derfor et utstrakt samarbeid og arbeidsdeling mellom institusjonene, sier forskningsminister Tora Aasland, som er stolt over å ha fått til at en fast avsetning av Forskningsfondet skal brukes til infrastruktur.

– God forskningsinfrastruktur er i mange fag det viktigste konkurransefortrinnet for å rekruttere de dyktigste forskerne og drive god undervisning.

Deler ut 400 millioner kroner i 2009

Til sammen har Forskningsrådet mottatt søknader til denne satsingen for 6,7 milliarder i år. Senere på høsten blir det to tildelinger til og totalt deles 400 millioner kroner ut i år.

Divisjonsdirektør Anders Hanneborg i Forskningsrådet peker på at søknadsbehandlingen har resultert i en liste over svært gode søknader, både ut fra faglige og strategiske vurderinger, som det ikke er midler til i denne omgang,

– Listen over svært gode prosjekter er allerede lang og vil bli betydelig lengre når vi i neste runde må prioritere søknadene om storskalautstyr og databaser, sier han.

(Oppdatert kl. 13.04)
 

Emneord: Forskningspolitikk, Økonomi Av Martin Toft
Publisert 8. sep. 2009 09:48 - Sist endret 9. sep. 2009 12:18
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere