– Kunnskap er svaret!

Det var nesten ”stinn brakke”, slik rektor Ole Petter Ottersen hadde ønsket seg, da UiO onsdag inviterte til valgmøte i Gamle Festsal i Urbygningen. Her møtte han statsråd Tora Aasland (SV) og politikere fra Høyre, Venstre, FrP og AP. Den varslede studenteksplosjonen fikk mye oppmerksomhet. – Norges 220 000 studenter er en av landets største velgergrupper, poengterte Ottersen.

VALGKAMP PÅ UIO: – Kunnskap er svaret på de fleste kriser som møter oss i dag, presiserte rektor Ole Petter Ottersen da UiO arrangerte valgmøtet ”Hva vil en ny regjering med norsk forskning og utdanning?”.

Foto: Ola Sæther

”Hva vil en ny regjering med norsk forskning og utdanning?” var temaet da Universitetet i Oslo inviterte til valgkampmøte i Gamle Festsal i Urbygningen onsdag 12. august.

I panelet satt rektor Ole Petter Ottersen sammen med statsråd for forskning og høyere utdanning, Tora Aasland (SV), Ine Marie Eriksen Søreide (H), Trine Skei Grande (V), Jon Jæger Gåsvatn (FrP) og statsråd Anniken Huitfeldt (AP). Alle sammen erklærte de seg enig i at det er viktig å satse på forskning og høyere utdanning.

– Landets største velgergruppe

En smilende rektor ønsket de frammøtte velkommen, og var tydelig i sin oppfordring til å prioritere forskning og utdanning høyere i den pågående valgkampen.

– Norges 220 000 studenter er en av landets største velgergrupper, minnet han panelet om. Han siterte også statsråd Tora Aasland på hennes hilsen til årets nye NTNU-studenter:

– Kunnskap er svaret på de fleste kriser som møter oss i dag.

– Vil fortsette arbeidet

Aasland var også den første politikeren som fikk ordet av debattleder Aslak Bonde.

– Høsten 2007 gjorde regjeringen et viktig grep. Vi fikk en egen statsråd for forskning og høyere utdanning. Jeg vil stå på for å fortsette utviklingen jeg har bidratt til, lovet hun.

– Jeg har økt basisbevilgningene alle fire gangene jeg har hatt mulighet til det, fortsatte Aasland, og påpekte at universitetene selv også må ta sin del av ansvaret for hvordan de disponerer disse midlene.

100 000 nye studenter

Studenteksplosjonen som er spådd for de nærmeste årene, opptok flere av debattantene. Fra salen spurte studentpolitiker Ingvild Kielland om universitetene kan takke nei til de 100 000 studentene som ventes de neste fire årene.

– Den mulige studenteksplosjonen er en enorm utfordring. Jeg håper institusjonene i Norge setter foten ned og sier det ikke går med 100 000 nye studenter på fire år uten økt støtte. Det handler ikke bare om å ha nok plass, men om å ha kapasitet til oppfølging, svarte Eriksen Søreide. Hun var opptatt av å omsette prat til praktisk politkk.

– Sektoren og studentene overleverer ikke av dialog og samtale alene, sa hun.

Hva betyr fullfinansiering?

Rektor Ottersen uttrykte bekymring for at den kommende studenteksplosjonen også vil ramme dagens studenter.

– Finanskrisen gjør at vi nå tar imot flere studenter. Men vi må også være solidariske overfor dem som allerede studerer her. Kvaliteten på deres studiehverdag må ikke senkes, insisterte Ottersen. Så var han interessert i å høre hva politikerne la i begrepet fullfinansiering. Og skal alle de nye studieplassene fullfinansieres?

– Den som svarer best her, får min stemme, spøkte Ottersen. Men da svarene var avgitt, var han ikke fornøyd. Det var ikke så lett å få tak i akkurat hva paneldeltakerne mente.

– Jeg hadde forventet mer konkrete svar, sa rektoren, og la til:

– Dette spørsmålet kommer tilbake. Da må dere være bedre forberedt.

– Forskere bør engasjere seg politisk

Blant tilhørerne var det flere professorer som tok til orde for mer penger til fri forskning. Det ble også uttrykt bekymring over at mange norske forskere ikke kan konkurrere internasjonalt fordi de ikke har tilgang på det nødvendige utstyret. Ingen i panelet lovet dem noe her, men flere påpekte at forskere også kan bli flinkere til å formidle nødvendigheten av forskning til det øvrige samfunnet.

– Vi trenger forskere som kan fortelle samfunnet betydningen av det de driver med, sa Aasland.

Anniken Huitfeldt oppfordret til politisk engasjement.

– Politisk engasjement gir resultater for den som ønsker politisk innflytelse, sa hun. Huitfeldt roste også UiO for at universitetet de siste årene har gjort seg mer relevant for samfunnet.

Milliardløfter fra Venstre, FrP og Høyre

Venstres Trine Skei Grande mente at hele samfunnet må bygge på kunnskap.

– Venstre er for respekt for kunnskap på alle nivå. Ikke bare ved universitetene, men også innen eldreomsorg og møbelsnekring, sa hun. Deretter reklamerte hun for Venstres planlagte ”kunnskapsmilliard”.

– Det skal vi få til, lovte Grande.

– Summen av våre forslag utgjør over en milliard kroner, sa Eriksen Søreide.

– Vi vil også passere milliarden, sa FrPs Gåsvatn.

Debattleder Aslak Bonde konfronterte Gåsvatn med at partileder Siv Jensen aldri kommer med noen utspill om forskning.

– Det er jeg helt uenig i, svarte FrP-politikeren.

– Forskning er en investering

Tidligere UiO-rektor Kaare Norum var kritisk til budsjettbehandlingen av forskning og utdanning som en utgift.

– Denne samme diskusjonen hadde vi for ti år siden, da jeg var rektor. Problemet er at forskning og utdanning generelt ses på som en utgift, og ikke som en investering, sa han.

Her var han på linje med nåværende rektor, som ikke kunne få understreke nok hvor viktig han mener forskning og utdanning er for samfunnet.

– Forskning er beredskap, sa Ottersen i sin sluttappell, og gjentok sin støtte til Aaslands utsagn ”kunnskap er svaret på de fleste kriser i dag”.

– Framover må Norge vise solidaritet med resten av verden, ved å sette inn flere ressurser på å løse de klimautfordringer vi selv har vært med på å skape, fastslo UiOs rektor.
 

Emneord: Økonomi, Forskningspolitikk Av Helene Lindqvist
Publisert 13. aug. 2009 11:50 - Sist endret 13. aug. 2009 12:53
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere