Stenseth: - Vi kan lære pestbekjempelse av kasakhstanerne

Pesten blir vi aldri kvitt, men den er ikke lenger dødelig såfremt man får antibiotika i tide. - Den beste måten å unngå nye pestutbrudd på, er at leger raskt er i stand til å kjenne igjen pestsymptomene. Her har vi mye å lære av kasakhstanerne som med stor suksess har bekjempet pesten siden 1949, forteller professor i biologi, Nils Chr. Stenseth.

MODERNE PESTBEKJEMPER: Dr. Sergej Pole er pestforsker på Kazakh Scientific Center for Quarantine and Zoonotic Diseases i Almaty i Kasakhstan.
Foto: Ola Sæther

- Det er utrolig viktig at vi nå har fått tilgang til forskningen fra Kasakhstan, som tidligere har vært vanskelig tilgjengelig for vestlige forskere fordi materialet bare har foreligget på russisk, sier Nils Chr. Stenseth. Han er leder for Centre for Ecological and Evolutionary Synthesis (CEES) ved Biologisk institutt på Universitetet i Oslo, som 9.-12. november 2005 arrangerte en stor pestkonferanse i Det Norske Videnskaps-Akademi. Der møttes verdens fremste pestforskere for å diskutere årsakene til epidemier og hvordan klimaendringer påvirker spredning av pest.

I ørkenrottenes rike

I Kasakhstan har man registrert pesttilfeller i mer enn hundre år. Siden 1949 har rottepopulasjonen vært nøye overvåket, og det er gjort mange forsøk på å utrydde rottene. Pestbakterien, Yersinia pestis, har fortsatt ørkenrotta som hovedvert og overføres fra individ til individ ved hjelp av lopper. Det var denne bakterien som mest sannsynlig stod bak svartedauden, en byllepest som tok livet av mellom 1/3 og 2/3 av Europas befolkning midt på 1300-tallet.

- Ørkenrottene holder til i et område på om lag én million hektar i befolkningstynne strøk i ørkenen, i fjellene og på steppen. Årlig dør ca. tre personer av pest i Kasakhstan, men i 1999 var det hele ni som døde, forteller pestforskeren Sergej Pole fra Almaty. Dette er allikevel langt færre enn i 1945, da pesten tok livet av 152 personer i det samme området.

- Kun 5 til 15 prosent av rottene som smittes av pest dør. Resistensen er svært forskjellig: I eksperimenter har vi sett at ett rotteindivid kan dø av ti bakterieceller, mens et annet kan overleve med en milliard slike celler inni seg.

Luftbåren pestspredning

Pole har også forsket på trekkfugler som tar med seg pestinfiserte lopper fra Kasakhstan til nabolandene. Dette har lenge vært kjent blant forskerne i det tidligere Sovjetunionen, men har inntil nylig vært ukjent blant de fleste pestforskere i Vesten.

- Disse fuglene kan leve fra 6 til 15 dager etter at de er blitt smittet og i mellomtiden fly tusen kilometer når hekkesesongen er over. Slik spres også pesten til land som Iran, Mongolia og Kina.

Selv om det er langt færre som jobber med å overvåke pesten i Kasakhstan i dag enn i sovjettiden, har kjempelandet i Sentral-Asia fortsatt ti antipeststasjoner med til sammen 2500 ansatte. Situasjonen er under kontroll, hevder Pole og forsikrer at verken rotter eller fugler kan bringe med seg pesten til Europa igjen.

Økt risiko i en globalisert og varmere verden

Ved CEES mener man at pesten forblir en medisinsk trussel i deler av Sentral-Asia, Afrika og Amerika. Mer reising til pestbefengte regioner, svekket overvåking - særlig i land i det tidligere Sovjetunionen - og endring i arters utbredelse som følge av den globale oppvarmingen er faktorer som kan øke risikoen for nye pestutbrudd i fremtiden. Pestbakterien kan overleve lenge i gnagernes blod eller i jorda i en slags dvaletilstand, helt til de klimatiske og andre forhold er blitt gunstige nok for en økt utbredelse. Gode forhold for rottene betyr også gode forhold for loppene og bakteriene.

- Vi har fått ny viten om hvilke faresignaler vi skal se etter: Det går to år med høy gnagerpopulasjon før den såkalte terskeltettheten nås, og det bryter ut pest, sier Stenseth.

Siden slutten av 90-tallet har han vært med i et EU-støttet prosjekt, som har hatt til oppgave å kartlegge pestens økologiske dynamikk - dens epidemiologi - i Sentral-Asia. Konferansen i Oslo var avslutningen og oppsummeringen av dette prosjektet.

- Kan man vaksinere seg mot pest?

- Ja, det finnes vaksiner som svekker effekten av pest. Selv om pest er en svært alvorlig sykdom, er den lett å behandle med antibiotika. Samtidig er det en sykdom som lett kan komme ut av kontroll. Hovedproblemet er å oppdage sykdommen i tide, fordi man ikke har mange dagene på seg før det er for sent med behandling, sier Stenseth og understreker hvor viktig det er at våre leger lærer seg å gjenkjenne symptomene på pest. Det gjør legene i Kasakhstan og Usbekistan, og derfor dør såpass få av pest der.

Forrige pestbølge

Den siste verdensomspennende pestbølgen kom rundt 1900, etter at den hadde bygd seg opp i Kina siden midten av 1800-tallet. Pesten nådde i løpet av dette utbruddet helt nye områder av verden, som Afrika, Australia og det amerikanske kontinentet. Pesten gikk "om bord" på skip som forlot Hong Kong i 1894 og kom til USA via Honolulu og San Francisco i 1899, til Sør-Amerika via Bombay, Oporto og Brasil samme året, dessuten til Madagaskar fra Bombay året før. Den varte til ca. 1910.

I USA smittes i dag gjennomsnittlig ti personer i året, men ytterst få dør av pest. De områdene hvor pesten i dag utgjør et problem, er i land med dårlig utbygd helsetjeneste.

Fortsatt et helseproblem på Madagaskar

- På Madagaskar er pesten fortsatt et stort helseproblem, og flere hundre blir smittet hvert år. Her lever folk tett på husdyra sine og under dårlige sanitære forhold i landsbyene, og kan på denne måten bli smittet av lopper. Mange blir også bitt av rotter, forteller Stenseth.

Pestbakterien finnes også i Øst- og Sentral-Afrika, og det er i denne delen av verden ekspertene mener at faren for et nytt pestutbrudd er størst.

Stenseth beroliger med at en ny svartedaude er så godt som utelukket, i hvert fall i Europa og Nord-Amerika. Her er helseapparatet godt forberedt. Stenseth ser fram til å kikke på nye data om sykdomsepidemier i Kina gjennom de siste 1500 årene, som han snart får tilgang til som et direkte resultat av Oslo-konferansen. Han tror han kan finne mye interessant materiale om pesten der.

Stenseth er nå i gang med å søke EU om nye midler, slik at det fruktbare samarbeidet med pestforskerne i Kasakhstan kan fortsette.

- Kasakhstan er et godt eksempel på at systematisk overvåking og bekjempelse av pest nytter. Slik kunnskap er alltid god å ha, også om noen skulle finne på å bruke Yersinia pestis som biologisk våpen.

PESTBEKJEMPER ANNO 1656: Dr. Schnabel (dr. Nebb) av Roma, utstyrt for å besøke pestofre. Han har på seg en lang vokset kappe, ansiktet dekket til med en maske, øynene sikret bak krystallprismer og velluktende krydder plassert i det lange nebbet - i tillegg en pekestokk. Illustrasjon: Paul Fürst (etter J. Columbina)

Emneord: Forskning, Biologisk institutt, Forskningssamarbeid Av Lars Hoff
Publisert 14. des. 2005 14:29 - Sist endret 10. des. 2008 19:11
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere