- Ny teknologi fremfor landbruksstøtte
- Vi må ta penger fra EUs landbruksstøtte og bruke dem på innovasjon og utvikling av ny teknologi for å skape flere arbeidsplasser i medlemslandene, uttalte Steen Gade, lederen for Folketingets utenrikskomité på en konferanse, hvor EUs fremtid var oppe til debatt.

Hvor går Den europeiske union? Trenger EU en ny grunnlov, og er det i det hele tatt mulig å få vedtatt en slik? Hva er utsiktene til et mer sosialt Europa? Bør Tyrkia bli medlem?
Slike spørsmål ble debattert under ARENA-konferansen den 25. november på Håndverkeren Konferansesenter i Oslo sentrum. Det var en sluttkonferanse for det EU-finansierte CIDEL-prosjektet (Citizenship and Democratic Legitimacy in Europe), som har vært et samarbeid mellom ti institusjoner i Europa, hvor ARENA - Senter for europaforskning ved UiO - har hatt koordinatoransvaret under professor i statsvitenskap Erik O. Eriksens ledelse.
- EU trenger en grunnlov
Eriksen innledet om den uferdige demokratiseringsprosessen i
EU.
- EU trenger en grunnlov fordi unionen har utviklet seg til
en overnasjonal organisasjon. Det er behov for en normativ
ramme som kan begrunne og regulere myndighetsutøvelsen, sa
han.
Stortingspresident Thorbjørn Jagland talte om europeisk
integrasjon som et svar på globalisering.
- Integrasjonen i EU er nødvendig for å bevare den europeiske
velferdsmodellen i en globalisert verden, sa han.
- Tyrkia bør med
Steen Gade, medlem av Folketinget siden 1981 for Socialistisk Folkeparti og formann i Utenrikskomitéen, mente som Jagland at Tyrkia bør med i EU.
- EUs fremtidige grenser må gå der hvor et tilsvarende regionalt samarbeid begynner, hevdet han og brukte Den afrikanske union (AU) og Russland som eksempler på hvor EU stopper.
Gade tok også opp EUs største problem, de 20 millioner
arbeidsledige:
- Vi må ta penger fra landbruksstøtten og bruke dem på
innovasjon og utvikling av ny teknologi for å skape flere
arbeidsplasser i EU-landene.
For lite sosial dimensjon
Forsker Helene Sjursen fra ARENA tok for seg EU-utvidelsene og hvilke konsekvenser disse har fått for EUs identitet. Hun mente at det er tre ulike måter å se på EU: Som en problemløsende enhet, et verdibasert fellesskap eller som en rettighetsbasert post-nasjonal union.
- Jeg tror franskmennene først og fremst stemte nei i vår fordi de syntes det var "for lite av Europa" i konstitusjonsforslaget, i betydningen for lite av den sosiale dimensjonen, sa hun.
Økt vold mot kvinner i Europa
Laura Finne-Elonen, president for Det europeiske senteret for det internasjonale kvinnerådet, som er en paraplyorganisasjon for nasjonale råd i 21 europeiske land, advarte mot den økende menneskehandelen med kvinner i Europa og en generell økning av seksualisert vold mot kvinner og tvangsekteskap.
- Vi trenger flere kvinner i den lovgivende prosess, både i de nasjonale parlamentene og på EU-nivå, for å motvirke denne tendensen, sa hun.
Logg inn for å kommentere
Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere