Mer penger til UiO-forskere neste år

Universitetet bevilger mer penger til forskere som ikke drar nytte av særskilte faglige satsninger. Dette ble bestemt på styremøtet 22. november. Midler til nye stipendiatstillinger vil fra og med 2006 ikke bli tildelt enhetene før tiltredelse faktisk har skjedd. Økonomidirektør Stein Helgesen forteller at bakgrunnen for denne endringen er at utnyttelsesgraden i stipendiatstillinger er for lav.

Foto: Ola Sæther

Hovedrammene i budsjettet for 2006 ble vedtatt av universitetsstyret sammen med Strategisk plan på møte 14. juni. Den samlede rammen for 2006 er kr. 3,34 milliarder. På møtet 22. november ble Universitetets årsplan og årsbudsjett samt langtidsplan og langtidsbudsjett vedtatt av universitetsstyret. Dette innebar blant annet fordeling av rundt 76 millioner kroner som gjenstod etter fordelingen i juni og fordeling av 20 millioner i ikke varige midler.

Omlegging av budsjettprosessen

- I år har vi lagt stor vekt på å utarbeide et budsjett som er tett knyttet til universitetets strategiske plan. Hensikten med dette er både å sikre at planen blir fulgt opp og å gjøre det lettere å kontrollere gjennomføringen i ettertid, opplyser økonomidirektør Stein Helgesen. Han forteller at omleggingen av budsjettprosessen har medført et betydelig arbeid.

- I denne prosessen har vi trukket inn universitetets enheter i større grad enn tidligere, sier han og legger til at resultatet er blitt et budsjett han tror de fleste enheter kan kjenne seg igjen i.
- Vi har fått tilbakemelding om at enhetene føler at de har fått større innvirkning på prosessen enn tidligere og derfor er mer komfortable med budsjettet i år. Organisasjonene har også uttrykt at de er positive til måten budsjettprosessen er blitt gjennomført på, forteller Helgesen.

At det også er blitt utarbeidet langtidsbudsjetter og langtidsplaner for 2007 og 2008, er ifølge økonomidirektøren også nytt av året.

Publikasjonspoeng gir større uttelling

I årets forslag til statsbudsjett er fordelingsmodellen for forskning noe endret. EU-tildelinger, NFR-tildelinger vektlegges betydelig høyere i den resultatbaserte forskningskomponenten, mens indikatorene for førstestillinger og masterkandidater er trukket ut. I tillegg er publikasjonspoeng kommet inn som en ny indikator. Dette innebærer at UiO får 22,8 millioner mer til forskning i 2006.

Universitetet får 89 nye stipendiatstillinger i 2006. 59 av stillingene ble tildelt i Bondevik-regjeringens budsjettforslag. Disse vil bli fordelt mellom enhetene etter deres relative størrelse, særlige erstatningsbehov og utnyttingsgrad i tildelte stipend. I tillegg kommer 30 nye stillinger i Stoltenberg-regjeringens budsjettforslag som skal fordeles etter enhetenes relative størrelse og forskningsmeldingens prioriteringer med særlig vekt på realfagsatsningen.

Ubenyttede stipendiatstillinger

Midler til nye stipendiatstillinger vil fra og med 2006 ikke bli tildelt enhetene før tiltredelse faktisk har skjedd. Bakgrunnen for denne endringen er at utnyttelsesgraden i stipendiatstillinger i en periode har vært for lav. Helgesen tror dette kan ha flere årsaker.
- Ofte skyldes det at det tar tid å ansette nye stipendiater, men enkelte steder kan nok disse pengene midlertidig ha blitt brukt til å finansiere andre tiltak, mener han.

Han forteller at den interne fordelingen mellom enhetene i liten grad skiller seg fra fordelingen i 2005. Noen få enheter har fått justert prisingen av studiepoengene, men dette har ifølge Helgesen liten effekt. Han forklarer at fordelingsmodellen virker slik at de ulike enhetene finansieres gjennom en forskningskomponent, en basiskomponent og en utdanningskomponent. Noen enheter har en stor andel av finansieringen knyttet til studiepoengproduksjon, mens andre har en stor basiskomponent og en mindre andel knyttet til studiepoengproduksjon. Blant de sistnevnte er mange av instituttene på Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet.
- Enhetene får betalt for økt studiepoengproduksjon. Resultatkomponentene i finansieringsmodellen har imidlertid mindre betydning for endringer i enhetenes økonomi enn andre typer beslutninger, hevder han og trekker fram bevilgninger til øremerkede tiltak som et eksempel.

Fordeling av ekstra midler

Generelt skiller årets budsjett seg i liten grad fra fjorårets, ifølge Helgesen.
- De største endringene er knyttet til fordelingen av midlene som gjenstod etter budsjettbehandlingen i sommer, uttaler han.

På møtet 22. november vedtok universitetsstyret at 26 millioner kroner skal brukes til å finansiere driftsmidler for forskere eller forskningsprosjekter som ikke drar nytte av særskilte forskningssatsninger som for eksempel Sentre for fremragende forskning. Sammen med et forventet beløp på ca. 9 millioner fra Norges forskningsråd, vil dette gi 35 millioner ekstra til forskning.

20 millioner kroner skal brukes til strategi og omstillingstiltak ved fakultetene. For å gjenspeile behovet både innenfor forsknings og utdanningsområdet, skal halve beløpet fordeles etter antall forskningsstillinger og egenfinansierte post.doc.-stillinger og halve beløpet etter studenttall.

Nye rammebetingelser

7, 5 millioner kroner skal brukes til omstilling til nye rammebetingelser ved Det utdanningsvitenskapelige fakultet, Det humanistiske fakultet og Naturhistorisk museum.

UV-fakultetet har fått endret sine rammebetingelser ved at Utdannings- og forskningsdepartementet har besluttet at kun egenfinansierte studiepoeng skal gi uttelling. For UV-fakultetet medfører dette et inntektstap på ca. 4,2 millioner i 2006. Universitetsstyret har derfor vedtatt at fakultetet skal få kompensasjon både i 2006 og 2007 med gradvis nedtrapping slik at fakultetet får mulighet til å tilpasse seg det nye inntektsnivået.

På Det humanistiske fakultet har omlegging av ex.phil. ført til redusert studiepoengproduksjon. Denne er i ferd med å ta seg opp igjen, men fakultetet har fått innvilget to millioner kroner til omstillingstiltak i forhold til overtallighet. Pengene skal i hovedsak brukes til å etablere interaktive læringstilbud og til å iverksette kompetansehevende tiltak for de ansatte med sikte på omstilling. NHM får støtte til å omstille seg til lavere rammer etter at en enhet tidligere er blitt flyttet til Institutt for geofag.

Faglige satsninger

Universitetsstyret bevilget 15 millioner kroner til oppfølging og oppstart av faglige satsinger, blant disse er en nordisk node innenfor et europeisk molekylærbiologisk forskningsnettverk og oppfølging av planen for reorganisering av Bioteknologisenteret. Et nytt tverrfakultært forskningsprogram i digital design (HF, MN og JUS) er også blant de satsingene som får støtte.

Universitetsbiblioteket får fire millioner ekstra til innkjøp av bøker og digitale medier. Universitetsstyret har også vedtatt en økning i bevilgningene til Birkeland på totalt 7,5 millioner.

Avsetningen til vedlikehold trappes opp i samsvar med tidligere styrevedtak. Dette vil gi rom for en oppgradering av student- og kontorarealer på Det humanistiske fakultet. Plassmangelen ved Det juridiske fakultet skal avhjelpes ved at det bevilges penger til å leie inn den gjenstående etasjen av Domus Nova. Fakultetet leier i dag de øvrige etasjer i bygningen i Pilestredet.

Disponering av ubenyttede midler

På møtet vedtok styret dessuten at totalrenoveringen av Tøyen hovedgård skal finansiering gjennom forhåndsdisponering. Forhåndsdisponering innebærer i følge Helgesen å låne penger fra andre tiltak som er forsinket i forhold til planlagt gjennomføring.
- Erfaringsmessig gjenstår det hvert år over 100 millioner av grunnbevilgningen i ubenyttede midler pga utsatt aktivitet ved årets slutt. En del av disse pengene låner vi til større prosjekter knyttet til infrastruktur og rehabilitering, forklarer han.

Økonomidirektør Stein Helgesen presiserer at selv om budsjettet er vedtatt av Universitetsstyret, kan det fortsatt komme endringer. Universitetets endelige rammer er først på plass når statsbudsjettet er vedtatt i Stortinget.

Emneord: Økonomi Av Grethe Tidemann
Publisert 1. des. 2005 13:05 - Sist endret 10. des. 2008 15:29
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere