Forskningsrådets hovedstyre besluttet i vår å opprette minst ti sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI). Det overordnede målet er å styrke nyskapingsevnen i næringslivet gjennom langsiktig forskning i et nært samarbeid mellom fremstående forskningsmiljøer og forskningsintensive bedrifter og foretak.
Sentrene vil bli etablert for en periode på maksimalt fem pluss tre år, og bevilgningen til det enkelte senter skal utgjøre omtrent ti millioner per år. Ordningen skal gjøre det mer attraktivt for bedrifter å etablere FoU-virksomhet i Norge. Den skal stimulere til forskerutdanning på områder som er viktige for næringslivet og bidra til forskningsbasert kunnskaps- og teknologioverføring.
Første desember gikk fristen for å søke om å bli SFI ut. I en pressemelding fra forskningsrådet blir det opplyst at forskningsinstitutter står som vertsinstitusjon ved 32 søknader, 21 kommer fra universitets- og høgskolesektoren og fem fra bedrifter og helseforetak. SINTEF står som vertsinstitusjon for 15, mens NTNU og Universitetet i Oslo står som vertsinstitusjon for seks hver. Universitetet i Oslo deltar i tillegg som samarbeidspartner ved ni søknader.
Problemstillinger knyttet til risiko og beslutninger
En av søknadene fra Universitetet i Oslo har prosjekttittelen Risk and Decision Analysis for Complex Systems. Blir senteret en realitet, skal det lokaliseres på Matematisk institutt og ledes av matematikkprofessor Bent Natvig.
Han forteller at senteret skal etableres i samarbeid med
forskergrupper ved Institutt for geofag, Institutt for
informatikk og Fysisk institutt ved UiO. Dette er miljøer som
har det til felles, at de arbeider med problemstillinger
knyttet til risiko og beslutninger.
Brukerpartnerne som er involvert, er Avinor, Det norske
Veritas, Institutt for energiteknikk, Intervensjonssenteret
på Rikshospitalet, Norges vassdrags- og energiverk,
Geohasardsenteret og Statens strålevern.
- Felles for disse institusjonene er at de leverer
kunnskapsintensive tjenester innenfor et av hovedområdene
luftfart, teknologi, natur og helse, påpeker Natvig.
Han beskriver senteret som et gedigent forsøk på å få miljøer
som i dag ikke samarbeider i det hele tatt, til å forene sine
krefter.
- Slik kan vi oppnå synergieffekter og få en bredere faglig
kobling rundt problemstillingene. Universitetsmiljøene har
kapasitet til å gå i dybden og arbeide langsiktig. Bedriftene
kan bidra med impulser fra virkeligheten og få oss til å
utnytte vår brede innsikt og erfaring til å løse konkrete
problemer, sier han.
Konkrete problemstillinger
Natvig er ikke redd for at et slikt samarbeid vil gå på
bekostning av den akademiske friheten.
- I mange fag er det slik at utfordringene ligger i
forlengelsen av de konkrete problemstillingene, sier han og
trekker fram et doktorgradsarbeid han er veileder for, som
eksempel.
- Doktoranden har arbeidet med modellering av jordskjelv i
rom og tid: Hvor og når kommer det jordskjelv? Dette er en
konkret problemstilling som også teoretisk er svært
utfordrende, påpeker han.
Det er ifølge Natvig ikke tilfeldig at senteret skal ha
statistikere i førersetet.
- Det er spesielt for hele statistikkfaget at mye av den mest
interessante forskningen er knyttet til konkrete
problemstillinger. Senteret skal se på kilder til risiko og
samspillet mellom disse. Vårt bidrag er å bygge realistiske
modeller som kombinerer og analyserer kunnskapen, sier han.
Selv har Natvig lang erfaring innenfor feltet risikoanalyse.
Han begynte sin arbeidskarriere ved instituttet i 1980, i en
stilling opprettet ekstraordinært av Stortinget som en
direkte følge av Alexander Kielland-ulykken. Oppgaven var å
arbeide med problemstillinger knyttet til teknologisk
risiko.
- Et senter for forskningsdrevet innovasjon vil gi oss en
unik mulighet til å utnytte den kompetansen vi har bygd opp
over nesten tretti år, sier han.
Logg inn for å kommentere
Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere