- Jeg forlater jobben med blandede følelser. Jeg ser fram til å komme tilbake til Institutt for statsvitenskap, samtidig som det blir svært vemodig å ta avskjed, sier Arild Underdal.
- Har du et godt råd til din etterfølger?
- Geir Ellingsrud er allerede i gang med å oppsøke og gjøre seg kjent med miljøene. Dette mener jeg er klokt, men når man har flyttet inn og er blitt varm i trøya, er det lett å bli litt låst. Mitt råd til Ellingsrud, er å sette av tid til å komme seg ut til enhetene, sier han og innrømmer at han selv, spesielt det siste året, ikke fikk tid nok til dette.
- Hva er du mest fornøyd med å ha utrettet som rektor?
- En av de tingene som vil bli stående, er vår innsats for å
få en nasjonal forskningspolitikk som prioriterer de beste
forskningsmiljøene, sier Underdal og legger til at dette er
viktig ikke minst med tanke på at den internasjonale
konkurransen hardner til.
- På dette området skulle vi gjerne ha fortsatt arbeidet. Vi
må blant annet bli flinkere til å støtte opp om faglige
entreprenører og innovative forskere, spesielt gjelder dette
forskere som arbeider litt på tvers av de etablerte
fagområdene, mener han.
- Og så vil du vel bli husket som rektoren som gjennomførte Kvalitetsreformen?
- Jeg vil ikke ta æren for at universitetet greide å gjennomføre reformen, men forhåpentligvis har jeg bidratt til at såpass mange av fagmiljøene offensivt grep de muligheter reformen gav. Det var ingen selvfølge, sier Underdal.
- Dine kritikere vil kanskje si at du i din iver etter å konkurrere og reformere glemte universitetets kjerneverdier?
- Jeg har faktisk en viss forståelse for slike synspunkter, for vi har i perioder snakket mye om endring. Men målet med reformene har nettopp vært å sette universitetet i stand til å ivareta sitt formål, konkluderer han.
- Nå skal Kvalitetsreformen evalueres og revideres. Hvilke endringer mener du bør gjøres?
- Med et par års erfaringer, er det grunnlag for justeringer
på en rekke punkter, svarer Underdal. Han synes tanken om
evalueringer gjennom hele semesteret i stedet for en stor
eksamen er god, men antyder at på enkelte programmer er det
kanskje blitt mer prøving enn hensiktsmessig.
Finansieringsmodellen er et annet eksempel han trekker fram.
Samtidig er han ikke i tvil om at studiedelen av reformen var
helt nødvendig.
- Vi var i ferd med å skli inn i en fremmedgjørende
masseundervisning, hvor fag som statsvitenskap og jus brukte
svært lite ressurser per student. Universitetet i Oslo kunne
fått en pris for effektivitet, men det betyr ikke at
studiekvaliteten var høy, presiserer han.
- Er det noe du er lei deg for at du ikke har fått til?
- Vi hadde naturligvis flere ambisjoner enn vi har greid å
innfri. Vi hadde for eksempel en målsetting om å styre
økonomien ved å holde tilbake på nytilsettinger i en periode.
Hensikten var å få mer albuerom, sier han og forteller at det
er flere årsaker til at dette ikke lyktes. Dels har
Kvalitetsreformen med et større undervisningspress vært en
drivkraft til å tilsette flere. Dels skyldes dette at
universitetet er et svært desentralisert system.
- Det er en svakhet ved vårt styringssystem at det er
vanskelig å styre ut fra den samlede effekten av mange små
beslutninger, mener han.
- Trenger universitetet en sterkere sentralstyring?
- Jeg tror ikke sentraldirigering er løsningen, men heller at
vi trekker enhetene inn i beslutningsprosesser og
ansvarliggjør dem. Prosessen vi har vært gjennom i år i
forbindelse med utarbeiding av plandokumenter og budsjetter
for de neste årene, er et viktig skritt på veien. Jeg tror
mange gjennom denne prosessen er blitt mer bevisst på
sammenhengen mellom målsettinger og budsjett, svarer
Underdal.
- Utfordringen blir å følge opp og stå til rette for de
målene vi har satt oss, tilføyer han.
- Det er innført enhetlig ledelse ved fakultetene og instituttene, men ikke på toppen. Er ikke dette et paradoks?
- Slik vår universitetslov er utformet, er en tilsatt rektor
en betingelse for klarere ansvarsforhold mellom rektor og
universitetsdirektør. Så lenge universitetsstyret ønsker en
valgt rektor, er det ikke mulig å etablere enhetlig ledelse
på toppen, presiserer han.
- Systemet er sårbart dersom rektor og universitetsdirektør
ikke har et godt samarbeid, bemerker Underdal, men forsikrer
at for ham har ikke dette vært et problem. Samarbeidet med
universitetsdirektøren har fungert utmerket, uansett hvem som
har bekledd stillingen. Tre personer har sittet som
universitetsdirektør i Underdals rektorperiode.
- Ser du noen andre fordeler med en tilsatt rektor?
- En tilsettingsprosess gir grunnlag for en langt mer grundig og systematisk vurdering av kandidatens kvalifikasjoner enn et valg, men det betyr ikke nødvendigvis at beslutningen blir riktigere, tilføyer han. Arild Underdal vil ikke utelukke at UiO en gang i framtiden får en tilsatt rektor, men han tror det vil gå en tid før det blir aktuelt.
- Hva syns du har vært vanskeligst som rektor?
- Jeg blir lei meg når medarbeidere er kommet i en langvarig
og bitter konflikt med kolleger eller er kommet virkelig
skjevt ut på andre måter. Dette syns jeg er trist, for ofte
dreier det seg om mennesker med et betydelig potensial,
svarer han, men skynder seg å legge til at det ikke er
tragediene som har vært hovedbildet.
- Jeg er glad og takknemlig for at jeg har fått anledning til
å møte og samarbeide med så mange flotte mennesker og for at
jeg har fått lov til å være universitetets rektor. Det er et
privilegium å bære kappe og kjede, erklærer han.
Men snart overtar Ellingsrud både kappe og kjede, og vi vil
vite mer om Underdals planer på Institutt for
statsvitenskap.
- Nå skal jeg sette attføringsapparatet på Institutt for
statsvitenskap på prøve og resirkuleres til stillingen som
professor vulgaris, spøker han. Det er ikke første gang han
resirkuleres. I 1996 vendte han tilbake etter tre år som
prorektor og konstituert rektor. Denne gangen tror han det
blir vanskeligere.
- Det blir tyngre jo eldre du blir. Forrige gang hadde jeg
dessuten en klar agenda, med tre prosjekter som hadde stoppet
opp i påvente av at jeg skulle komme tilbake, forklarer han.
Noen konkrete planer har han imidlertid. Underdal forteller om et miljøforskningsprogram som har pågått i ti år og som skal sluttføres i 2006. Sammen med en amerikansk kollega skal han oppsummere programmet og skrive konklusjoner. Det ser han fram til, men først skal han unne seg litt ekstra ferie, en uke på Madeira i begynnelsen av januar.
Arild Underdal er kjent for å ha stor arbeidskapasitet og legger ikke skjul på at som rektor har han jobbet mer enn mye. Som professor får han kanskje mer tid til å nyte sin nye rolle som bestefar. Det første barnebarnet kom for en drøy måned siden. Hun er ifølge den stolte bestefar, en livsglad liten pike.
På rektors kontor i 9. etasje har Arild Underdal vært en
populær sjef, og superlativene flagrer. Han beskrives som
liketil, omsorgsfull, positiv, humoristisk, tydelig og
strukturert.
- Hvordan klarer han å holde hodet klart 24 timer i døgnet?
undrer en av dem.
- Når søker du neste gang en lederstilling? spør vi til slutt.
Den avtroppende rektor smiler.
- Lucy Smith uttalte en gang at å være rektor ved
Universitetet i Oslo er Norges fineste jobb. Jeg tenkte over
det her om dagen - og kom til at det ikke er noen andre
lederstillinger i Norge jeg kunne tenke meg akkurat nå, røper
han.
- Hva med utdanningsminister?
- Jo, kanskje det er unntaket. En så spennende og sammensatt
stilling ville det være vanskelig å si nei til.
Logg inn for å kommentere
Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere