En ganske alminnelig professor

- Nå skal jeg sysselsette det lokale attføringsapparatet på Institutt for statsvitenskap, sier rektor Arild Underdal . Om noen dager overlater han kappen og kjedet til sin etterfølger Geir Ellingsrud .

PÅ KJENTE TRAKTER: Arild Underdal forran SV-bygningene.
Foto: Ola Sæther

- Jeg forlater jobben med blandede følelser. Jeg ser fram til å komme tilbake til Institutt for statsvitenskap, samtidig som det blir svært vemodig å ta avskjed, sier Arild Underdal.

- Har du et godt råd til din etterfølger?

- Geir Ellingsrud er allerede i gang med å oppsøke og gjøre seg kjent med miljøene. Dette mener jeg er klokt, men når man har flyttet inn og er blitt varm i trøya, er det lett å bli litt låst. Mitt råd til Ellingsrud, er å sette av tid til å komme seg ut til enhetene, sier han og innrømmer at han selv, spesielt det siste året, ikke fikk tid nok til dette.

- Hva er du mest fornøyd med å ha utrettet som rektor?

- En av de tingene som vil bli stående, er vår innsats for å få en nasjonal forskningspolitikk som prioriterer de beste forskningsmiljøene, sier Underdal og legger til at dette er viktig ikke minst med tanke på at den internasjonale konkurransen hardner til.
- På dette området skulle vi gjerne ha fortsatt arbeidet. Vi må blant annet bli flinkere til å støtte opp om faglige entreprenører og innovative forskere, spesielt gjelder dette forskere som arbeider litt på tvers av de etablerte fagområdene, mener han.

- Og så vil du vel bli husket som rektoren som gjennomførte Kvalitetsreformen?

- Jeg vil ikke ta æren for at universitetet greide å gjennomføre reformen, men forhåpentligvis har jeg bidratt til at såpass mange av fagmiljøene offensivt grep de muligheter reformen gav. Det var ingen selvfølge, sier Underdal.

- Dine kritikere vil kanskje si at du i din iver etter å konkurrere og reformere glemte universitetets kjerneverdier?

- Jeg har faktisk en viss forståelse for slike synspunkter, for vi har i perioder snakket mye om endring. Men målet med reformene har nettopp vært å sette universitetet i stand til å ivareta sitt formål, konkluderer han.

- Nå skal Kvalitetsreformen evalueres og revideres. Hvilke endringer mener du bør gjøres?

- Med et par års erfaringer, er det grunnlag for justeringer på en rekke punkter, svarer Underdal. Han synes tanken om evalueringer gjennom hele semesteret i stedet for en stor eksamen er god, men antyder at på enkelte programmer er det kanskje blitt mer prøving enn hensiktsmessig. Finansieringsmodellen er et annet eksempel han trekker fram. Samtidig er han ikke i tvil om at studiedelen av reformen var helt nødvendig.
- Vi var i ferd med å skli inn i en fremmedgjørende masseundervisning, hvor fag som statsvitenskap og jus brukte svært lite ressurser per student. Universitetet i Oslo kunne fått en pris for effektivitet, men det betyr ikke at studiekvaliteten var høy, presiserer han.

- Er det noe du er lei deg for at du ikke har fått til?

- Vi hadde naturligvis flere ambisjoner enn vi har greid å innfri. Vi hadde for eksempel en målsetting om å styre økonomien ved å holde tilbake på nytilsettinger i en periode. Hensikten var å få mer albuerom, sier han og forteller at det er flere årsaker til at dette ikke lyktes. Dels har Kvalitetsreformen med et større undervisningspress vært en drivkraft til å tilsette flere. Dels skyldes dette at universitetet er et svært desentralisert system.
- Det er en svakhet ved vårt styringssystem at det er vanskelig å styre ut fra den samlede effekten av mange små beslutninger, mener han.

- Trenger universitetet en sterkere sentralstyring?

- Jeg tror ikke sentraldirigering er løsningen, men heller at vi trekker enhetene inn i beslutningsprosesser og ansvarliggjør dem. Prosessen vi har vært gjennom i år i forbindelse med utarbeiding av plandokumenter og budsjetter for de neste årene, er et viktig skritt på veien. Jeg tror mange gjennom denne prosessen er blitt mer bevisst på sammenhengen mellom målsettinger og budsjett, svarer Underdal.
- Utfordringen blir å følge opp og stå til rette for de målene vi har satt oss, tilføyer han.

- Det er innført enhetlig ledelse ved fakultetene og instituttene, men ikke på toppen. Er ikke dette et paradoks?

- Slik vår universitetslov er utformet, er en tilsatt rektor en betingelse for klarere ansvarsforhold mellom rektor og universitetsdirektør. Så lenge universitetsstyret ønsker en valgt rektor, er det ikke mulig å etablere enhetlig ledelse på toppen, presiserer han.
- Systemet er sårbart dersom rektor og universitetsdirektør ikke har et godt samarbeid, bemerker Underdal, men forsikrer at for ham har ikke dette vært et problem. Samarbeidet med universitetsdirektøren har fungert utmerket, uansett hvem som har bekledd stillingen. Tre personer har sittet som universitetsdirektør i Underdals rektorperiode.

- Ser du noen andre fordeler med en tilsatt rektor?

- En tilsettingsprosess gir grunnlag for en langt mer grundig og systematisk vurdering av kandidatens kvalifikasjoner enn et valg, men det betyr ikke nødvendigvis at beslutningen blir riktigere, tilføyer han. Arild Underdal vil ikke utelukke at UiO en gang i framtiden får en tilsatt rektor, men han tror det vil gå en tid før det blir aktuelt.

- Hva syns du har vært vanskeligst som rektor?

- Jeg blir lei meg når medarbeidere er kommet i en langvarig og bitter konflikt med kolleger eller er kommet virkelig skjevt ut på andre måter. Dette syns jeg er trist, for ofte dreier det seg om mennesker med et betydelig potensial, svarer han, men skynder seg å legge til at det ikke er tragediene som har vært hovedbildet.
- Jeg er glad og takknemlig for at jeg har fått anledning til å møte og samarbeide med så mange flotte mennesker og for at jeg har fått lov til å være universitetets rektor. Det er et privilegium å bære kappe og kjede, erklærer han.

Men snart overtar Ellingsrud både kappe og kjede, og vi vil vite mer om Underdals planer på Institutt for statsvitenskap.
- Nå skal jeg sette attføringsapparatet på Institutt for statsvitenskap på prøve og resirkuleres til stillingen som professor vulgaris, spøker han. Det er ikke første gang han resirkuleres. I 1996 vendte han tilbake etter tre år som prorektor og konstituert rektor. Denne gangen tror han det blir vanskeligere.
- Det blir tyngre jo eldre du blir. Forrige gang hadde jeg dessuten en klar agenda, med tre prosjekter som hadde stoppet opp i påvente av at jeg skulle komme tilbake, forklarer han.

Noen konkrete planer har han imidlertid. Underdal forteller om et miljøforskningsprogram som har pågått i ti år og som skal sluttføres i 2006. Sammen med en amerikansk kollega skal han oppsummere programmet og skrive konklusjoner. Det ser han fram til, men først skal han unne seg litt ekstra ferie, en uke på Madeira i begynnelsen av januar.

Arild Underdal er kjent for å ha stor arbeidskapasitet og legger ikke skjul på at som rektor har han jobbet mer enn mye. Som professor får han kanskje mer tid til å nyte sin nye rolle som bestefar. Det første barnebarnet kom for en drøy måned siden. Hun er ifølge den stolte bestefar, en livsglad liten pike.

På rektors kontor i 9. etasje har Arild Underdal vært en populær sjef, og superlativene flagrer. Han beskrives som liketil, omsorgsfull, positiv, humoristisk, tydelig og strukturert.
- Hvordan klarer han å holde hodet klart 24 timer i døgnet? undrer en av dem.

- Når søker du neste gang en lederstilling? spør vi til slutt.

Den avtroppende rektor smiler.
- Lucy Smith uttalte en gang at å være rektor ved Universitetet i Oslo er Norges fineste jobb. Jeg tenkte over det her om dagen - og kom til at det ikke er noen andre lederstillinger i Norge jeg kunne tenke meg akkurat nå, røper han.

- Hva med utdanningsminister?
- Jo, kanskje det er unntaket. En så spennende og sammensatt stilling ville det være vanskelig å si nei til.

Av Grethe Tidemann
Publisert 19. des. 2005 13:35 - Sist endret 10. des. 2008 14:54
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere