Ny verdensrangering: UiO faller 37 plasser

Mens Universitetet i Oslo i fjor ble rangert som nr. 101 på en liste over verdens fremste universiteter, har universitetet i år rast ned til en 138. plass. Rektor Arild Underdal sier til Uniforum at han tror endrede målekriterier er den viktigste årsaken. - Det er vanskelig å tro at et så stort fall gjenspeiler endringer i faglige prestasjoner, mener han.

Foto: Ola Sæther

Times Higher Education har denne måneden offentliggjort en rangering av verdens 200 fremste universiteter. Harvard er fortsatt rangert som verdens fremste universitet, men den amerikanske dominansen i toppsjiktet er noe svekket siden i fjor. I 2004 ble Harvard etterfulgt av University of California - Berkeley, Massachusetts Institute of Technology og California Institute of Technology. I år er Berkeley falt ned på 6. plass, mens Massachusetts Institute of Technology har hoppet opp på andre plass. På tredje og fjerdeplass ligger de to britiske universitetene Cambridge og Oxford.

Universitetet i Oslo kommer langt dårligere ut i år enn i fjor, med et fall fra nr. 101 til nr. 138. På en liste over de 50. beste universitetene i Europa, havnet UiO i fjor på 37. plass. I år er UiO ikke med på denne listen.

Svekket posisjon i Norden

I fjor ble UiO rangert som nr. 2 i Norden etter Københavns Universitet. I år deler UiO tredjeplassen med Aarhus Universitet. Københavns Universitet er blitt forbigått av Helsingfors universitet som har gjort et bemerkelsesverdig sprang fra 129. til 62. plass.

Times Higher Education presenterer også rangerte lister over de hundre beste læresteder innenfor ulike fagfelt. Karolinska Institutet i Sverige er det universitetet i Norden som gjør det best på disse listene, med en plassering som nr. 4 i verden på feltet Biomedisin.
UiO er representert på to av listene. Innenfor Arts & Humanities kom Universitetet i Oslo i fjor på en oppsiktsvekkende god 16. plass. I år er UiO falt ned til 29. plass, og universitetet er ikke lenger best i Norden. Københavns Universitet er rangert som nr. 18, mens Helsingfors universitet deler 29. plassen med UiO.

På fagfeltet Social Science kommer UiO på en 90. plass, to plasser opp fra i fjor. NTNU er for øvrig det eneste norske universitetet utenom UiO som er representert på listene, med en rangering som nr. 93 i verden innenfor fagfeltet teknologi.

Lav anseelse i næringslivet

- Mange av de endringene vi nå ser, er åpenbart et utslag av at denne undersøkelsen ennå befinner seg i en innkjøringsfase. Endringene gjenspeiler derfor nye data og justeringer i selve undersøkelsesopplegget snarere enn reelle endringer i prestasjoner fra året før, mener rektor Arild Underdal ved Universitetet i Oslo.

Han viser til at undersøkelsen i år for første gang inkluderer en recruiter review, dvs en undersøkelse hvor man har spurt sentrale arbeidsgivere innenfor ulike områder, hovedsakelig i private bedrifter, om deres vurdering av de ulike universitetene. Underdal er ikke overrasket over at UiO skårer lavt på denne indikatoren.
- Rundt 70 prosent av våre kandidater utdanner seg innenfor humaniora og samfunnsfag, og mange av disse går til stillinger i det offentlige. Dette er derfor en indikator som ikke passer så godt til vår profil, sier han og legger til at det ikke betyr at UiO kan se bort fra denne undersøkelsen.
- Noen av disse områdene leverer vi også kandidater til, og det er bekymringsfullt at vi ikke har fått ett eneste poeng, sier han.

Større statistisk grunnlag

- At vi har fått en lavere plassering, skyldes nok også at stadig flere universiteter blir tatt med i undersøkelsen og at det statistiske grunnlaget er større. Spesielt innenfor indikatoren peer review er det flere respondenter i år, påpeker Underdal og legger til at dette blir særlig tydelig for listen Arts & Humanities, som helt ut er basert på reputasjon.
- Eksempelvis er det ingen grunn til å tro at La Sapienza har hevet sin forskningskvalitet tilsvarende 86 plasser fra i fjor, eller at University of Wisconsin har tapt kvalitet tilsvarende 53 plasser, mener han.

Universitetet kommer også dårligere ut på indikatoren Citations i år. Arild Underdal vil ikke spekulere i hva som er årsaken til dette, men vedgår at tallet er lavt.
- Noen av våre ansatte skårer svært høyt på denne indikatoren, men det er for mange som trekker ned. Det er derfor viktig at vi fortsetter vårt arbeid med å stimulere til god forskning, sier han.

- Alt i alt er det vel riktig å si at årets rangeringer gir et riktigere bilde enn fjorårets liste?
- Det er i hvert fall ingen grunn til å avskrive resultatet, mener Underdal
- Vi får ta det til etterretning og fortsette å jobbe med kvaliteten.

Målekriterier
Rangeringen av universitetene er basert på seks indikatorer med ulik vekt. Akademisk anseelse (peer review score) teller 40 %, siteringer (citations/faculty score) 20 %, anseelse blant arbeidsgivere (recruiter review) 10 %, andel internasjonalt personale 5 % og andel internasjonale studenter 5 %.
Av Grethe Tidemann
Publisert 10. nov. 2005 09:26 - Sist endret 10. des. 2008 15:35
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere