Ny klage på universitetsstyrevalget

Fem professorer ved UiO klager på opptellingsmåten ved valget til nytt universitetsstyre. Valgstyret har i følge de fem stoppet opptellingen en runde for tidlig.

På GALE PREMISSER?: Nils Damm Christophersen og Johanne Sundby ble 17. november valgt inn i universitetsstyret som representanter for de vitenskaplige tilsatte.
Foto: Ola Sæther

Ved valget til nytt universitetsstyre 17. november ble professor Nils Damm Christophersen og professor Johanne Sundby valgt inn som representanter for de vitenskaplige tilsatte. Sundby ble valgt inn, til tross for at professor Olav Gjelsvik hadde flere stemmer, fordi reglene sier at en av de to representantene for de vitenskapelig tilsatte skal være en kvinne.
De fem professorene som har sendt inn klage på valgoppgjøret ved universitetsstyrevalget er Nils Roll-Hansen, Dag Hessen, Henning Jakhelln, Petter Laake og Vigdis Ystad.

Jusprofessor Henning Jakhelln presiserer at det ikke er regelen om kjønnskvotering de fem ønsker å rette søkelyset mot.
- Klagen angår forholdet mellom preferansevalget og kjønnskvotering. Da dette valget ble avsluttet, gjenstod det tre representanter. Slik vi tolker reglene skal preferansevalget avsluttes før regelen om kjønnskvotering trer i kraft. Det betyr at preferansevalget skal pågå til det gjenstår to representanter. Valgstyret har dermed grepet inn i opptellingsprosedyren og stoppet opptellingen en runde for tidlig i forhold til regelverket, sier han.

I klagen skriver de fem at det er demokratisk rimelig at den kandidat som har oppnådd færrest førstestemmer i siste valgomgang utskytes til fordel for den kvinnelige kandidat. Jakkheln understreker at han ikke vet hva resultatet ville ha blitt om det var blitt gjennomført en tredje valgomgang.
- Det som er viktig, er at et valg blir gjennomført slik det skal, sier han.

Sikkert resultat

Leder for valgstyret professor Aanund Hylland røper at Nils Damm Christophersen hadde 119 førstestemmer og Olav Gjelsvik 116. Han stiller seg uforstående til påstanden om at opptellingen ble avsluttet for tidlig.
- Vi avsluttet opptellingen fordi det på grunn av kjønnskvoteringsregelen var klart hvem som ville bli valgt inn. Når man med logisk sikkerhet kan si hva resultatet blir, bruker vi ikke tid og ressurser til unødvendig telling, understreker han.

Aanund Hylland har nettopp fått klagen i hende når Uniforum ringer. På spørsmål om han er enig i at antall førstestemmer bør være avgjørende for hvem som går videre i siste valgomgang, svarer Hylland at han må sette seg grundigere inn i klagens innhold, før han uttaler seg om dette.


Klage på valgoppgjøret (opptellingsmåten) ved universitetsstyrevalget, Universitetet i Oslo, 2005

Det framsettes med dette klage på valgoppgjøret (opptellingen av stemmer) ved universitetstyrevalget. Klagen angår forholdet mellom preferansevalget og kjønnskvoteringen, og måten valgstyret har tolket dette på. Det dreier seg om forholdet mellom § 11 og § 18 i valgreglementet.

Preferansevalgets regler er klare, isolert sett. I følge disse preferansevalgsreglene slik de følger av §11, er ikke opptellingen i dette konkrete valget fullført. Man har ikke fullført opptellingsrundene slik at to representanter har nådd valgtallet. I følge § 11 punkt 14 skal man gjøre nettopp dette. Det mangler en opptellingsrunde for at det fastsatte antall representanter er valgt ut fra § 11.

§ 18 omtaler underrepresentasjon av kjønn. Det som sies i § 18 punkt 2 er ikke at preferansevalget ikke skal gjennomføres til siste runde. Valgreglementet uttrykker bare at dersom det viser seg ved opptellingen ved preferansevalget at et kjønn blir underrepresentert, skal den kandidat fra det underrepresenterte kjønn som har fått flest stemmer rykke opp. Det må her forutsettes at preferansevalget er sluttført som preferansevalg betraktet ut fra reglene i § 11. Det følger av hele valgordningen, og dessuten av rekkefølgen av paragrafene.

Det synes klart, og demokratisk rimelig, at det er den blant de "valgte" kandidater som har oppnådd færrest førstestemmer i siste valgomgang som eventuelt utskytes til fordel for den i dette tilfellet kvinnelige kandidat.

Dette innebærer at opptellingen først må gjennomføres etter reglene i
§ 11, og at § 18 bringes til å virke på det resultat man får etter § 11.

For ordens skyld nevnes at det likevel foreligger en annen mulighet. Det er å betrakte det slik at bestemmelsen i § 18 kan gripe inn i den opptellingsprosedyre som er angitt i § 11. I det tilfelle må man, for å ta vare på grunnprinsippene i preferansevalgssystemet, foreta overføring av overskuddstemmer.

Valgstyret har hverken gjort det ene eller det andre av dette. Man har grepet inn i opptellingprosedyren og stoppet opptellingen en runde for tidlig i forhold til regelverket i § 11.

For å klargjøre situasjonen ber vi derfor om at man fullfører valget som preferansevalg fullt ut.

Emneord: Universitetspolitikk Av Grethe Tidemann
Publisert 23. nov. 2005 16:29 - Sist endret 10. des. 2008 15:35
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere