W. Chr. Brøggers kontor restaurert

Nå er Waldemar Chr. Brøggers kontor i Geologisk museum på Tøyen snart ferdig restaurert. Universitetets første valgte rektor var også en viktig byggherre både for UiO og nasjonen i de første årene etter at Norge hadde vunnet sin selvstendighet.

REKTORS SKRIVEBORD: Kontoret til universitetets første valgte rektor, geologiprofessor Waldemar Chr. Brøgger, er restaurert i original, stram jugendstil.
Foto: Ståle Skogstad

- Dette er det første kontoret vi har restaurert til original tilstand. Statens daværende bygningsinspektør, Holger Sinding-Larsen, var Brøggers arkitekt og tegnet alt selv, fra selve bygningene til skap og møbler, forteller overarkitekt Synnøve Haugen ved Teknisk avdeling ved UiO.

Hun er ansvarlig for restaureringen av Brøggers kontor, som har kostet 900 000 kroner. Det gjenstår fortsatt litt fernisseringsarbeid, men for øvrig fremstår kontoret i fordums prakt, det vil si i stram jugendstil. Brøgger selv troner i form av en gipsbyste i enden av rommet.

Waldemar Christopher Brøgger (1851-1940) var Universitetet i Oslos første valgte rektor og dets fremste byggherre. I hans rektorperiode 1907-11 ble både Universitetets Aula (ferdig i 1911), Universitetsbiblioteket på Sollis plass (nå Nasjonalbiblioteket, ferdig i 1913) og De naturhistoriske museer på Tøyen (ferdig i 1917) påbegynt. Han bidro også til at Nationaltheatret, Bergensbanen og polarskuta "Fram" ble bygd og Nidarosdomen restaurert, og han gikk i bresjen for å oppgradere Bergens Museum til universitet.

Falsk mahogni

- Hvis man ser på veggene med skap, vitriner og hyller, ser man at ingen felter er helt like, bemerker Haugen. Det kompakte skrivebordet er kontorets naturlige midtpunkt. Man kan speile seg i bordplaten, som skinner som ekte mahogni. Men skinnet bedrar, for skrivebordet er lagd av det langt rimeligere peach pine, en type furu.

- Nytt treverk har først blitt påført en mahognifarge i en grunning som består av kefir og nøttebeis. Oppå er det lagt en såkalt skjellakk, eller spritferniss, som er bygd opp med mange tynne sjikt. Resultatet er blitt en transparent overflate med dybde og en rødlig glød, forklarer Haugen. Arbeidet er utført av Møbelverkstedet i Oslo. I den ene kortveggen står en innebygd originalsofa, men stolene mangler fremdeles. Alle tips om hvor de eventuelt kan befinne seg blir mottatt med takk, sier hun.

Geolog og diplomat

- I skuffene på kontoret, som er spesielt utformet for formålet, har det befunnet seg et stort antall mineralprøver. De vil forhåpentligvis komme tilbake, sier Haugen. Fra 1890 til 1917 var Brøgger professor i mineralogi og geologi og bestyrer av Mineralogisk institutt ved universitetet i Kristiania. Han var en internasjonalt anerkjent geolog som satte norsk natur på verdenskartet, ikke minst det unike Oslo-feltet. Den rødlige syenitten som finnes i åsene rundt hovedstaden, var det han som ga navn til, nemlig "nordmarkitt".

Professoren var høyt aktet av sin samtid, og han var stortingsmann i én periode. Som den norske regjeringens hemmelige utsending til Stockholm i 1905, bidro Brøgger til at unionsoppløsningen gikk fredelig for seg. Etter å ha bygd opp Mineralogisk institutt ved Stockholms Högskola på 1880-tallet, nøt han stor respekt i den svenske hovedstaden.

Detektivarbeid

- Kontoret ble delt i to en gang på 1960-tallet slik at det også rommet et lite forværelse. Før vi startet restaureringsarbeidet, fungerte kontoret som et lagerrom. Det har vært litt av et detektivarbeid å finne fram til det originale interiøret, da det ikke fantes fotografier av kontoret fra Brøggers tid, bare Sinding-Larsens plantegninger. Vi har også sammenliknet med andre kontorer på Geologisk museum, men ingen av dem er helt like, forteller Haugen.

Brøggers kontor er blitt modernisert og har fått både PC- og internettilkopling, men alle ledninger og stikk er godt skjult bak panelene. Også de nye taklampene, som består av halve lyskupler, passer godt sammen med resten av interiøret. Planene er nå å gjøre kontoret til et representativt møterom for Naturhistorisk museum, og samtidig kunne åpne det for publikum ved spesielle anledninger.

Emneord: Universitetshistorie, Rehabilitering, Renovering, Tøyen, Oppussing på UiO, Museene Av Lars Hoff
Publisert 6. okt. 2005 09:50 - Sist endret 10. des. 2008 16:15
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere