Kritiserer Vestens feminister

- Det er en klar parallell mellom kvinner som bærer slør og kvinner som bruker makeup: begge deler innebærer kontroll over kvinnekroppen, påpeker den indisk-amerikanske filosofen Uma Narayan . Hun etterlyser større vilje blant vestlige feminister til å se etter problemer og utfordringer som kvinner verden over har til felles.

VOLD UTEN GRENSER: - Mishandling av kvinner er oppsiktsvekkende lik på tvers av land og kulturer, påpeker professor i filosofi, Uma Narayan.
Foto: Ola Sæther

Uma Narayan er professor i filosofi ved Vassar College, nord for New York. De siste tjue årene har hun bodd i USA, men bakgrunnen sin har hun fra Bombay i India og Uganda. Narayan er opptatt av å skape dialog mellom feminister i den tredje verden og vestlige feminister. Selv har hun utviklet en skriveform og en posisjon som bygger bro mellom vestlig og såkalt tredjeverden-feminisme.

I forrige måned besøkte hun Universitetet i Oslo, hvor hun deltok på et forskerkurs. Uniforum møtte henne i lokalene til Senter for kvinne- og kjønnsforskning. Et av rådene hun gir sine norske kolleger, er at de aldri skal skrive eller tale om en ikke-vestlig gruppes problemer isolert og løsrevet, men isteden lete etter den hjemlige parallellen til det samme fenomenet eller problemet.

- Kvinner i Vesten ønsker å engasjere seg i andre kvinners problemer, og da helst i noe som de oppfatter som svært ulikt deres egne problemer og utfordringer. Kvinner i den tredje verden har lett for å komme i en slags offerrolle, påpeker Narayan.

Hun framholder at vestlige feminister er flinke til å se at kvinner i Vesten er ulike hverandre og nødvendigheten av å ta hensyn til dette.
- Men de har ikke i samme grad tatt innover seg at det også er store forskjeller kvinner imellom i Afrika og Asia.

-"Kultur" skaper problemer

Narayan viser til at en i Vesten gjerne forestiller seg at kvinner i andre deler av verden undertrykkes av kultur og tradisjoner. Også vestlige feminister bruker kultur og tradisjon som forklaring på kvinneundertrykking.

- Slike tanker er fundert på en oppfatning av kultur som noe statisk og uforanderlig, noe som er definert en gang for alle. Men ser vi nærmere etter, viser det seg at kultur på ingen måte er stillestående og fast, sier hun, og legger til at slike fasttømrede syn på kultur skaper problemer for internasjonal feminisme. Hun viser til at ideen om vestlig kultur og indisk kultur ble skapt under kolonialiseringen på 1600-tallet.

- Dette var en periode hvor vestlig kultur var opptatt av å definere seg selv som forskjellig fra alle andre, som "sivilisasjon". Ideene om frihet og likhet stod sentralt - samtidig som kvinner, slaver og de kolonialiserte ble nektet politiske og sivile rettigheter. Før den britiske koloniseringen fantes det ingen indisk kultur. Landet India eksisterte simpelthen ikke. Jeg forsøker å bruke historien, særlig kolonihistorien, for å gjøre oss alle mer bevisst på at nasjon og kultur er historiske konstruksjoner, sier hun.

Narayan mener at kvinnen hadde en spesiell plass i forholdet mellom kolonimaktene og de nasjonale bevegelsene i landene som var underlagt koloniherredømme.
- I India ble skikkene med barnebryllup og sati (enkebrenning) brukt som bekreftelse på at landet ikke var sivilisert. At kvinner ble regnet som annenrangs borgere i alle kulturelle sammenhenger, også i kolonimaktene, ble dekket over i diskusjonene om disse skikkene.

Giftet bort som 13-åring

Professoren bruker gjerne egen historie, egne erfaringer, i sine bøker.
- Jeg er opptatt av å se på endringer fra én generasjon til den neste. Når folk snakker om indisk kultur, så snakker de om den som om den er uforanderlig. Vestlig kultur roser seg av å være åpen for endring, men "fryser" andre kulturer. Jeg vet fra min egen familie at det som var normativt for min bestemor, ikke er normativt for min mor og heller ikke er det for meg.

Narayan forteller at begge hennes bestemødre ble giftet bort da de var 13 år.
- Min mor, derimot, ble ikke gift før hun var 21. Alle så denne endringen, men uten å si at denne forringet eller ødela indisk kultur. Selv har jeg, som mange i min generasjon, sagt nei til arrangert ekteskap. Det som er normalt for en generasjon, er kanskje ikke det for en annen. Det er påfallende hvordan noen kulturelle endringer får stor oppmerksomhet, mens andre endringer ikke engang snakkes om, men tas for gitt. Disse kan være av grunnleggende karakter: selv mener jeg det er himmelvid forskjell på å bli gift som 13-åring og som 21-åring, sier hun.

Ikke enerett på feminisme

For Narayan er det viktig å få fram at Vesten på ingen måte har enerett på feminismen som politisk og teoretisk perspektiv.

- Når en er feminist i et land som India, får en ofte sine politiske syn avfeid av religiøse fundamentalister. Du får vite at du har tilegnet deg vestlige verdier som du bruker for å kritisere egen kultur. Men jeg argumenterer for at feminister i den tredje verden ikke bare har lært av å lese vestlig feministisk litteratur, men har tatt lærdom fra egne familier og erfaringer, sier hun og fortsetter:

- I oppveksten lyttet jeg til historiene til mine kvinnelige slektninger. Det gjorde meg klar over at indiske kvinner ikke behandles likt og rettferdig innen familien. Det provoserte meg, og som voksen ble jeg feminist.

Narayan mener at feminister i den tredje verden er like mye del av eget politisk og nasjonalt landskap som en hvilken som helst annen politisk røst. - Vi må ikke bli avfeid med at vi er vestliggjorte. Det blir helt galt å avvise likestilling og kvinners menneskerettigheter som uttrykk for kulturimperialisme, understreker hun.

Kvinner drepes i India - og i USA

Filosofen og feministen mener det er svært fruktbart å snakke om hva kvinner omkring i verden har til felles.

- Mishandling av kvinner er oppsiktsvekkende lik på tvers av kulturelle kontekster. I India forekommer såkalt brudebrenning: gifte kvinner som ikke klarer å føde sønner, eller som på andre måter ikke tilfredsstiller svigerfamilien sin, omkommer i såkalte kjøkkenulykker. De får helt parafin over seg og brennes i hjel. Dette forklares gjerne med kultur og tradisjon.
Men vold og drap i hjemmet skjer også andre steder, for eksempel i USA. Kvinner blir slått og drept av sine partnere, men uten at dette blir betraktet som uttrykk for vestlig kultur eller tradisjon, påpeker Narayan.

- Brudebrenning blir sett på som et særegent problem for indiske kvinner og blir egentlig aldri direkte sammenliknet med drap på amerikanske kvinner. De to fenomenene diskuteres på svært ulik måte. Det ligger et stort endringspotensial, en stor kraft i å koble disse sammen, poengterer Uma Narayan.

Den 30. mai kommer hun til Universitetet i Oslo hvor hun skal være hovedtaler på konferansen "Crossroads - Debating Womens Rights, Racism and Religion".

Emneord: Kvinne- og kjønnsforskning, Forskning Av Trine Nickelsen
Publisert 15. apr. 2005 13:04 - Sist endret 10. des. 2008 15:23
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere