- Kriminalpolitikken er basert på følelser

FØLELSER: - Kriminalpolitikken er et felt som fram for alt handler om følelser og opplevelser, sier Liv Finstad og Nicolay B. Johansen.

Foto: Ståle Skogstad

Det er 50 år siden kriminologi fikk status som eget fag her til lands, og det er 40 år siden rettsosiologi oppnådde det samme. Jubileet har på ingen måte gått upåaktet hen: I hele høst har instituttet på St. Olavs plass arrangert kriminalpolitisk seminar hvor politikere og folk med stillinger innen strafferettsapparatet har innledet til debatt. Og den 22. januar i år var det fagkonferanse i Gamle festsal hvor 19 bidragsytere, unge og eldre, tegnet et bredt og sammensatt bilde av et fagfelt som i fem tiår har holdt seg tett til norsk virkelighet, og da oftest skyggesidene av den.

Uniforum har invitert professor og instituttbestyrer, Liv Finstad og stipendiat Nicolay B. Johansen til å si noe om hvordan faget har utviklet seg.

Finstad har lang fartstid på instituttet: - Jeg kom hit til instituttet 1976. Det skjedde forferdelig mye på den tida: jeg opplevde en svært oppegående fengselsforskning. Politivoldsdiskusjonen hadde begynt. Og ikke minst var et viktig fagkritisk felt i ferd med å vokse fram, nemlig feltet kjønn og kriminologi. Det ble en faglig hovedinteresse for meg, forteller Finstad. Selv har professoren sammen med kollega Cecilie Høigård, blant annet gjennomført en stor undersøkelse blant kvinner i kjønnshandelen som resulterte i flere bøker videoer og spillefilm.

Kriminologien kan sies å være en politisert vitenskap. Det er historier om samfunnets utstøtte at kriminologene har villet fortelle. Og akademikerne har ikke nølt med å ta parti for samfunnets svakeste.

Brobyggere

- Er det slik at "sak" har vært viktigere enn" fag" for kriminologene gjennom femti år?

- Jeg tror nok at flere i min generasjon opplever fagets saksorientering som noe mer problematisk enn generasjonen før. Men det å ta pari for svake grupper i samfunnet, er på ingen måte en tradisjon jeg ønsker å ta avstand fra, understreker Johansen. Han viser til at kriminologene spilte en viktig rolle i de store kriminalpolitiske spørsmålene på femti- og sekstitallet.

- Det var tett faglig samspill med sentrale aktører innen strafferettsapparatet. I denne tidlige fasen fikk kriminologene rollen som de utstøttes advokat. Kriminologene satte seg fore å bygge bro mellom oss og "de andre", de ville studere verden nedenfra og har lagt hovedvekten på sosial reform. Det er vanskelig å tenke seg at faget skulle ha en helt annen rolle. Men likevel mener jeg at kriminologien til tider har vært for opptatt av sak og for lite opptatt av det faglige fellesskapet. Jeg tror at den sterke saksorienteringen har gått på bekostning av fagdiskusjonen, sier Johansen.

Motstrøms

Finstad minner om at det er i kriminologiens tradisjon å være motstrøms.
- Det vi kaller sak har i aller høyeste grad vært forankret i fag.
Hun nevner utgivelsene Bakgater (Finstad og Høigård, 1986), Politiblikket (Finstad, 2000) og Gategallerier (Høigård 2002) som eksempler på dette.
- Jeg ser nok på skillet mellom "fag" og "sak" som et kunstig skille. Når jeg i forskningen min kommer på sporet av ekskluderende mekanismer, opplever jeg faglig forpliktelse til å skrive om dette. Kriminologiens samfunnsrelevans handler om å bidra med forskningsbaserte innspill for å fremme endring. Mye av min forskning dreier seg om å sette søkelys på kontrollens skadevirkninger, men også å dukke ned i argumenter om når det kan være hensiktsmessig å kriminalisere bestemte handlinger, slik vi tok opp i Bakgater.

Hun viser til at faget har gått mot strømmen også innen akademia, både i metode og i valg av tema.
- Nils Christie er vel den eneste av de fast ansatte kriminologene som har doktorgrad. Min generasjon var ikke så opptatt av den type akademisk karriere. De unge på instituttet i dag, er langt mer opptatt av dette: nå er en doktorgrad en betingelse for å ha mulighet for fast jobb. Her speiles strukturelle ulikheter gjennom generasjonene, påpeker Finstad.

Johansen minner om at kriminologien er et sosiologisk fag.
- Kriminologen må bli flinkere til å diskutere sine funn opp mot de store sosiologiske spørsmål. Litteraturen bør brukes på en mer aktiv måte. Som forskere innen kriminologi, må vi spørre oss: Hvordan står de funn jeg har i forhold til litteraturen? Hva kan mine funn gi av metodiske erfaringer som kan gi noe tilbake til litteraturen?

Spiller på frykt og hevnlyst

Finstad og Johansen konstaterer at norsk kriminalpolitikk har vært, og er, lite påvirket av de funn som kriminologien har gjort gjennom fem tiår i Norge.
- Kriminalpolitikken er et felt som fram for alt handler om følelser og opplevelser. Det er en viktig arena for politikere til å vise handlekraft: "noe må gjøres". Og oppskriften er som regel: "mer av det samme". Kriminalpolitikken er sted å posisjonere seg politisk. Det er ingen motkrefter: debatten rundt strafferammene i narkotikasaker er kamp mellom partier hvor det drives overbudspolitikk. Det eksisterer ingen motkrefter som ivaretar rettsstatsprinsippene, hevder de to.

Johansen peker på fagets formidlingsproblem.
- At kriminalpolitikken er ikke faktabasert, stiller kriminologene i en håpløs posisjon. Så lenge norsk kriminalpolitikk så til de grader er dominert av politikere og interesseorganisasjoner som spiller på følelser som frykt og hevnlyst, kommer kriminologer lett i rollen som forsvarere av det rådende kriminalpolitiske system. Det finnes ikke faglig grunnlag for panikk på kriminalpolitikkens område, verken i forhold til tradisjonelle eller nye lovbruddskategorier. Likevel er det til panikkartede forslag at kriminologer hele tiden må forholde seg. Når det da heller ikke finnes andre effektive motkrefter mot å hardne det kriminalpolitiske klima, fremstår kriminologer lett som naive forsvarere av folk som begår alvorlige krenkelser av sine medmennesker.

Et sted for dialog

Finstads ønske er at instituttet blir en viktig base for den kriminalpolitiske dialogen, og at kriminalpolitikken i Norge i større grad baseres på forskning.
- Jeg vil at vårt institutt skal være et sted hvor folk som er opptatt av kriminalpolitikk skal kunne bidra til å utvikle denne politikken videre, som stortingsrepresentanter og andre politikere. Kriminalpolitisk seminar er en viktig del av vår forskningsformidling. Her kan synspunkter og argumenter brytes mot hverandre. Her kommer for eksempel folk fra Fremskrittspartiet i god dialog med representanter for et helt annet miljø, som fremmer helt andre perspektiver.

- Mindre forutsigbar

Johansen mener at kriminologien ikke lenger er så forutsigbar som før.
- Det handler om at kriminologien også gir stemme til det som litt karikert kan sies å være fagets motpol på åttitallet, politiet. Boka Politiblikket handler om hvordan ordenspolitiets hverdag ordnes og blir fornuftig i en fenomenologisk fremstilling, som tidligere mest er tilgodesett avvikere og marginaliserte grupper. Nå er det dessuten mange flere stemmer innen prostitusjonsforskningen, som også viser seg i at man er delt i synet på politiske spørsmål, som kriminalisering av sex-kjøp.