Historiker: -Nord-Vietnam førte en selvstendig linje

- Nord-Vietnams regjering førte en selvstendig linje i kampen for gjenforening av Vietnam, og tok mange initiativ uten å rådføre seg med verken Moskva eller Beijing, slår historikeren Mari Olsen fast.

FØRST: - I mange tilfeller var jeg den første forskeren som fikk se på nedgraderte Vietnam-dokumenter fra årene 1949-64, forteller historikeren Mari Olsen.
Foto: Ola Sæther

Dermed avkrefter hun det tradisjonelle bildet av Hanoi som direkte styrt fra Moskva. Det samme synet lå til grunn for de fatale beslutningene som brakte USA inn i Vietnamkrigen.

- Sovjetisk politikk overfor Vietnam viser tydelig hvordan Vietnam som en liten stat hadde stor innflytelse spesielt gjennom de beslutningene de tok uten å informere sine mektige allierte, og som senere ville få store konsekvenser, uttaler I>Mari Olsen som nylig disputerte for doktorgraden ved HF-fakultetet ved UiO.

Hun har tilbrakt mye tid i arkiver i Moskva under arbeidet med doktoravhandlingen, først og fremst i Utenriksdepartementet, for å forske på det kompliserte forholdet mellom Moskva, Beijing og Hanoi i årene 1949-64.

- I mange tilfeller var jeg den første forskeren som fikk se på nedgraderte Vietnam-dokumenter fra denne perioden. Jeg gikk igjennom et stort antall mapper og fikk se nesten alt jeg ønsket, sier Olsen, som snakker flytende russisk.

Arbeidsdeling

Ho Chi Minh utropte Den demokratiske republikken Vietnam i Hanoi 2. september 1945 etter Japans nederlag i annen verdenskrig. Vietminh, motstandsbevegelsen han ledet, måtte snart i krig igjen, nå mot den gamle koloniherren Frankrike som hadde sine støttespillere i den sørlige delen av landet. De franske styrkene led et endelig nederlag i slaget ved Dien Bien Phu 7. mai 1954. Dagen etter startet Genève-konferansen som endte med at Vietnam ble midlertidig delt i to langs den 17. breddegraden.

Det skulle holdes felles valg for hele Vietnam i 1956, men dette greide Sør-Vietnams sterke mann, general Ngo Dinh Diem, å forhindre med amerikansk støtte. Hundretusener flyktet fra kommunistregimet i nord til sør, særlig katolikker. I slutten av 1957 startet de første geriljaaksjonene mot Diems styre, og tre år senere ble Den nasjonale frigjøringsfronten (FNL) grunnlagt av sørvietnamesiske kommunister og borgerlige nasjonalister.

- I 1950 da Mao Zedong for første gang besøkte Moskva, hadde Josef Stalin understreket behovet for en arbeidsdeling når det gjaldt å fremme den sosialistiske revolusjonen i verden: Sovjet skulle ha ansvaret for Europa, og Kina for Asia. Stalin ønsket kontroll i Asia, men hadde ikke selv de nødvendige ressursene, samtidig som han ville fremme de kinesiske kommunistene under Mao for slik å styrke den kommunistiske blokken. I krigen mot Frankrike var det derfor Kina som forsynte Vietminh med våpen, forteller Olsen.

I januar 1959 vedtok den nordvietnamesiske ledelsen på ny å ta i bruk militære virkemidler i kampen for gjenforening ved å støtte den væpnede oppstanden i Sør-Vietnam - på tvers av sovjetiske og kinesiske ønsker om en diplomatisk løsning. Det hadde dessuten vært et uttrykt ønske fra sovjetisk side at motstandskampen i sør måtte drives av sørvietnameserne selv.

Moskva tilbake på banen

På begynnelsen av 1960-tallet fikk de Kina-vennlige flertall i den nordvietnamesiske ledelsen, noe som svekket den sovjetiske innflytelsen. Samtidig bidro Cuba-krisen i 1962 til å dempe Moskvas lyst til å involvere seg ytterligere i Vietnam-spørsmålet.

- I romjula 1963 kommer så den gamle leder Ho Chi Minh til den sovjetiske ambassaden i Hanoi for å ha en samtale med ambassadøren. Han forteller at han vil trekke seg tilbake fra det politiske liv, men at han ønsker seg et mer balansert forhold til både Moskva og Beijing. Han gjør russerne oppmerksom på hvor sterk den kinesiske innflytelsen i Hanoi er blitt og signaliserer at det er lite han selv kan gjøre for å motvirke dette. Kina stod på dette tidspunktet for en kompromissløs linje som utelukket forhandlinger med USA. Denne linja var Ho Chi Minh uenig i, bekrefter Olsen.

I løpet av ett år ble hele situasjonen snudd på hodet. Etter kuppet mot Diem i november 1963, tok USA nærmest over styret i sør, og etter Tonkingbukt-episoden i august 1964 startet USA å bombe mål både i Nord- og Sør-Vietnam. Samme høst begynte Sovjetunionen å forsyne Nord-Vietnam med store mengder våpen i tillegg til å gi annen finansiell støtte.

- Hva var grunnen til at Moskva igjen trådte inn som Hanois viktigste partner i krigen mot USA?

- Det var blant annet frykten for at USA skulle invadere Nord-Vietnam, de politiske endringene i Kreml etter Nikita Khrustsjovs fall i oktober 1964, men ikke minst var utviklingen i det triangulære forholdet mellom Moskva, Hanoi og Beijing viktig. Splittelsen mellom Moskva og Beijing, kombinert med radikaliseringen av kinesisk politikk og det vietnamesiske ønsket om å ha flere muligheter enn full krig, tvang Moskva til å revurdere sin politikk overfor Vietnam. Dette førte til at den sovjetiske ledelsen bestemte seg for å støtte Hanoi i krigen mot USA.

Emneord: Vietnam, Forskning Av Lars Hoff
Publisert 25. feb. 2005 10:04 - Sist endret 10. des. 2008 15:11
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere