Reikvam savnet konstruktive innspill fra forskere

Professorene ved UiO mener at tiden for handling nå er kommet for å forsvare sentrale akademiske verdier som autonomi, demokrati og forskningens frihet. - Dere hadde muligheten til å komme med konstruktive innspill, men benyttet den ikke, sa en skuffet Rolf Reikvam , lederen for Stortingets kirke-, utdannings- og forskningskomité, på møtet i Professorforeningen onsdag 15. desember.

IKKE ENIGE: Førsteamanunensis Tore Rem ved Institutt for britiske og amerikanske studier og rektor Arild Underdal er ikke enige i hvordan universitetet bør se ut.
Foto: Lars Hoff

"Universitetsdemokratiet faller - hva så?" var den dystre tittelen på Professorforeningens åpne møte onsdag 15. desember. Høstens akademikerdebatt i Aftenposten i forbindelse med den radikale omorganiseringen på HF-fakultetet fra nyttår hadde forflyttet seg til "Klubben" i Georg Sverdrups hus.

Debatten er egentlig to debatter: En intern en om universitetsdemokratiet og en ekstern en om hvilken innflytelse politikerne og storsamfunnet skal ha over universitetene. Begge debattene i det fullsatte lokalet var preget av høy temperatur, store ord og såre følelser.

De fleste av dem som hadde ordet var ikke i tvil om at universitetets autonomi nå er truet og at presset om at det skal føye seg etter departementets og markedets vilje, vil øke i tiden fremover. I panelet satt foruten Reikvam (SV) også rektor Arild Underdal og førsteamanuensis i engelsk, Tore Rem. Ordstyrer var lederen for Professorforeningen, Vigdis Ystad.

Utdanne færre?

Underdal sa at bakgrunnen for dagens omorganiseringer var flere forhold som på 90-tallet svekket kapasiteten for forskning, blant annet et raskt voksende studenttall. Flere nasjonale evalueringer viste dessuten at UiO ikke fikk full uttelling for sin faglige styrke på grunn av en for svak evne til samordning. Han kunne forstå bekymringen for at gratisprinsippet kan være truet.

- Men vi har i grunnen bare tre alternativer: Utdanne færre, utdanne mange, men dårligere, eller finne andre finansieringsmodeller enn dagens. Diskusjonen om egenbetaling vil tvinge seg fram fordi vi i Norge har vanskelig for å gå inn for det første alternativet, sa rektor. Han ga også et hint til stortingspolitikerne om at de burde se nøyere på hvordan rektors rolle defineres i forslaget til ny lov om universiteter og høgskoler:

- Dette er aksjelovens forståelse av hva en leder gjør. Prøv å se litt videre, for eksempel til medie- og kulturbransjen, for å finne ut hvordan en leders rolle defineres der, og kombiner.

Skuffet Reikvam

- Det har vært en hard kamp i komiteen bare å forsvare en basiskomponent på 60 prosent av bevilgningene til universiteter og høyskoler. I Stortinget er det i dag flertall for enda mer markedsorienterte løsninger enn det som ligger i dagens modell, sa Reikvam. Han minnet også om at det er viktig spesielt for mindre høyskoler å ha muligheten for å kunne ansette en rektor for å trekke inn mer kompetanse. Han bedyret at han var kommet for å få inspirasjon og ville være "lydhør som bare det".

Etterpå sa Reikvam at han var skuffet over mangelen på konstruktive innspill han kunne ta med seg videre i arbeidet med det nye lovforslaget og mente at flere av innleggene på møtet bar for mye preg av å være 17. mai-taler.

- Vi må konsentrere oss om hva som er politisk mulig å få til. Dere hadde muligheten, men benyttet den ikke", avsluttet han.

Tore Rem mente at det er universitetets kjerneverdier som nå står i fare, og han hadde følgende å meddele HF-ledelsen:

- De som påberoper seg å kjenne fremtiden har sterke interesser i nåtiden. Det finnes ingen empiri som sier at dagens system med valgte ledere ikke har fungert. Ledere ansvarliggjøres gjennom å være på valg og stille med eget program, sa Rem. Han mente også at det i fremtiden ville bli vanskeligere for forskere både å følge sin erkjennelsestrang ved fritt å kunne velge forskningstema og å opptre kritisk i offentligheten.

- Universitetet som merkevare

- Universitetet skal selges som en merkevare. Det fordrer lojalitet, men det universitetet trenger er illojale medarbeidere, merkesabotører, fortsatte han.

- Vår tålmodighet er over. Det er unison enighet blant de vitenskapelig ansatte om at tiden nå er moden for handling, sa Ystad og forberedte Reikvam på en flodbølge av e-poster til ham og de andre i Stortingets kirke-, utdannings- og forskningskomité.

Emneord: Universitetspolitikk Av Lars Hoff
Publisert 16. des. 2004 17:00 - Sist endret 10. des. 2008 15:44
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere